Ressursutnyttelse er god økonomi

Husdyrgjødsel er den ressursen som Ole Ivar har tatt ordentlig tak i. Tidligere ble husdyrgjødsla brukt i forbindelse med fornying av eng. Det var der den hadde sin naturlige plass. Det ga fine gjenlegg og ei god avling i gjenleggsåret. Husdyrgjødsla ble nedmoldet med carrier på høst og pløying på vår.

Da Ole Ivar meldte seg på som pilot til Klimakalkulator i 2020 i regi Landbrukskontorene i Øyer, Gausdal og Lillehammer var det riktigere bruk av husdyrgjødsla som ble satt opp som Klimatiltak nummer en.

- Ja, jeg skjønner at matprodusenter blir provosert over at det kan oppleves som at søkelyset er på drøvtyggeren, men uansett hvordan vi vurderer det så har alle en plikt til å gjøre det vi kan for å trygge framtida, sier Ole Ivar. I tillegg er ressursutnyttelse noe som virkelig trigger.

Tidenes beste grovfôr

I 2021 ble innleie av slangespredning testet for første gang, og da fôrprøvene kom tilbake viste det tidenes beste grovfôr. Motivasjonen til å utforske ytterligere økte.

I 2022 ble det gjort en stor endring i gjødselstrategi med bruk av husdyrgjødsel på 80 prosent av enga i kombinasjon med videreføring av mineralgjødsel Opti NS 27-0-0 og uttesting av å leie inn slangespredning. Ole Ivar opplevde at det var tidsbesparende, ga mindre kjørskader og at det forventes mer presis gjødsling i tillegg til en god pott gjennom RMP (regionale miljøtilskudd). I tillegg viste Yara sin prisliste at pila pekte rett opp da gjødslingsplanen for 2022 ble satt opp.

Møkk er best gjennom slange

Med gode entreprenører på laget og en jordveg i nærhet til gården, var det innlysende at det lå til rette for slangespredning. Dermed ble det investering i kjerneboring inn i møkkjelleren for å legge til rette for slangespredning. Sommeren 2022 ble det rullet ut 1 400 meter med slange, møkka var godt opprørt og kjøringa gikk som en drøm. Tre timer i stedet for tre dager per kjøring. På vår ble det leid inn en ekstra container fordi kjelleren var relativ full, men det var uproblematisk. I samråd med NLR som setter opp gjødslingsplan ble det kjørt 3 tonn på vår og 2 tonn etter 1. slått. På første års enga brukes det 25-2-6 uten møkk. Ellers brukes Opti NS 27-0-0

Redusert behov for innkjøpt kraftfôr

Med konsentrert høstkalving, to tårnsiloer med fylltømmer og to slåtter av timoteibasert blanding er målet å oppnå to slåtter med over 0,90. I 2021 ble det tatt mange fôrprøver og det året ble det virkelig blink med prøver over 0,90, en betydelig økning fra 0,83 året før. Fôrplanen viste en tydelig endring, der kraftfôrnivået i topplaktasjonen kunne reduseres fra 12 til 10 kg. Ole Ivar forteller at han var veldig fornøyd. Grovfôropptaket var betydelig bedre, ja fjøset fungerte rett og slett veldig bra. Men etter en slik toppsesong så kom nedturen. Og det er da det gjelder å holde fokus, ikke gi seg, evaluere hva var det egentlig som skjedde? Grovfôret i 2022 ble ikke på høgde med 2021.

Eana skifte

Som deltaker i Tine sitt Grovfôrprogram brukte Ole Ivar Eana skifte til å få opp forskjeller fra 2021 til 2022. De to vekstsesongene var ganske ulike og kanskje er det en forklaring ut fra varmesum og nedbør at resultatet ble slik. Ole Ivar slet litt med å bruke Eana skifte fortløpende gjennom sesong, med berømmer egentlig utviklerne for å være «framme i skoa».

Sparring fortløpende og utvikling

Ole Ivar er tydelig på at han ikke ser noen ulempe eller konflikt i at Tine Rådgiving utvikler Grovfôrprogrammet, det er god prosessrådgiving. I tillegg utvikles nå mulighet for raske analyser ved eget lab i Molde der prøvene sendes med tankbil. Muligheten til å ta fôrbrettprøver gjennom innefôringssesongen blir et bra tillegg til prøver fra tårnsiloen. Ole Ivar sier at Eana skifte så langt er utviklet best for lagerstyring opp mot rundballelager og ikke mot tårnsilolager. Han har veid eksempellass silolassene på vekt, som Gausdal Bilselskap har like ved gården. Ved veiing av avlesservognene (som veier mellom 2 800 kg og 4000 kg), har han klart å få til et godt grunnlag for avlingsberegning. I tillegg har han Teo rundballevekt som henges på laster og to borr til uttak av fôrprøver fra Vitallic. Et kort borr til rundball og langborr til uttak fra silo. Det å ha full produksjon på fjøset i vinterhalvåret gir en unik mulighet til å dykke ned i grovfôrkvalitet opp mot respons i mjølk og kjøtt.

Betydningen av nettverksbygging

I regi av med NLR har Ole Ivar deltatt på Grovfôrskolen og sett viktigheten av nettverksbygging.

- Nettbasert forelesning, teams-møter, er kommet for å bli, men det å møtes lokalt for å diskutere i fjøs og på jordet er viktig for å holde trøkk på utvikling, sier Ole Ivar.

Markvandringer, best praksis og erfaringsgrupper har absolutt ei framtid. Det å gjøre «forskning» matnyttig ute på gårdsnivå gir resultater. Ole Ivar forteller at det var først på sommeren 2022 på en markvandring at han ble klar over viktigheten av å bestemme kløverandel og at det faktisk gjør en forskjell i forhold til gjødslingsstrategi. Ja takk begge deler. Ole Ivar sier han trenger sparring både fra NLR og Tine for å bli skikkelig dyktig. Ikke bare en sesong, men for å utvikle en best praksis på sin egen gård og holde fast på den.

Ta valg og sette mål

Eierskap og økt kunnskap er det Ole Ivar målbærer. Han tok over gården i 2016. Med bakgrunn fra andre bransjer, men med en betydelig ballast fra oppvekst på en familiegård var det helt nødvendig å bruke rådgivere. Mjølk, kjøtt og grovfôrproduksjon har så mange måltall. Derfor er det viktig å få hjelp til å sortere hva som betyr mest. Begrepet elitemjølk, jurhelse er noe som sitter i ryggmargen, der utmerkelsene fra flere generasjoner henger på veggen. Motivasjon og belønning i form av pristillegg og synlige bevis øker fokus. Målrettet jobbing, investering i vaskemaskin til jurkluter og et celletall som er ekstremt lavt gjorde at Ole Ivar kunne gå om bord i et annet fagområde. Det å være driftsleder er å ta valg og sette mål. Og skal en klare å sette realistiske mål må en finne måter å måle resultatet på. Det er gjennom avlingsregistrering, fôrkvalitet en kan finne potensial på egen gård. Og mulighetene ligger der…

Klimaplan

Våren 2022 bestilte Ole Ivar en ny klimagjennomgang av Franz Anders Bakken i NLR som en oppfølging av klimaplanen fra 2020. Det ble en nyttig gjennomgang. Det å kunne hake av tiltak som gjennomført og det å sette opp nye tiltak som er «godt for klima, godt for kua og godt for lommeboka» gir framtidstro på at dette er riktig veg. Det viser at det å ta en ny beregning er til nytte både når det gjelder gjødselplan og klimaberegning. Trolig vil det og være riktig å øke gjødselstyrke til 1.slåtten som for Ole Ivar gir den største prosentvise avlinga. Med økt bruk av husdyrgjødsel så kan det være riktig å gi mer handelsgjødsel til 1.slåtten. Mineralisering av husdyrgjødsel sammen med nitrogenfiksering er temperaturavhengig.

Varmesum 2021 og 2022

Utklipp fra Eana skifte viser tydelige forskjeller mellom 2021 og 2022. Den røde kurven er varmesum for 2022 og den blå for 2021. Det svarte punktet er når første slått ble tatt i 2022, noe som muligens ble litt seint i forhold til varmesum. Likevel er det viktig å se hvordan graset utvikler seg i tillegg til at været er en faktor. I 2021 var det 474 døgngrader den 14/06, mens det var det 588 døgngrader samme dato året etter. Dette kan derfor være en mulig forklaring att det ble dårligere kvalitet på årets første slått. Ole Ivar prøver å være klar og slå graset ved begynnende skyting og siden det ga 0,90 for i 2021 og bare 0,83 for i 2022 kan dette være en mulig årsak.