Smått til nytte
Så mye vann drikker kalven
Vann er viktig for kalvene og forskere ved Aarhus Universitet i Danmark har undersøkt hvor mye kalvene drikker. Kalver under 30 dager drikker ca. 0,5 til 3 liter pr. dag, avhengig av melkemengden. Kalver eldre enn 30 dager drikker 2–6 liter/dag, avhengif av melkemengden. Under avvenningen anbefales det å gi like mye lunkent vann som melkemengden reduseres med. Etter avvenning skal kalvene minimum drikke fire ganger så mye som de har i tørrstoffopptak.
Bovi desember 2022
Kustress
I Progressive Dairy skriver Davis Kirk, direktør i Dairy Technical Services North America, om hvordan stressorer påvirker kua. En stressor er noe kuas hjerne oppfatter som en trussel og den kan være både fysisk og psykisk. Stress er kroppens reaksjon på stressorer. En kort eksponering for en stressor utløser akutt stress. Gjentatte eksponeringer for stressorer over tid utløser kronisk stress. Akutt stress kan undertrykke immunapparatet og lede til økt risiko for infeksjoner og sjukdom. Kronisk stress kan føre til at betennelser varer lenger, negativ energibalanse, stoffskiftesjukdommer og dårlig fruktbarhet. Stressorer som i forskningen har vist seg å forårsake stress hos melkeku er: eksponering for mugg og mykotoksiner, mangler i fôringsopplegget, dårlig renhold, negative sosiale interaksjoner, utilstrekkelig kukomfort, høy indeks for temperatur/luftfuktighet, hardhendt behandling, kalving, avsining, transport og dårlig luftkvalitet.
Agproud.com
Danmark scorer høyt på dyrevelferd
En undersøkelse Fødevarestyrelsens Videncenter for Dyrevelfærd har gjort konkluderer med at dyrevelferden i Danmark ligger i toppen sammen med Sverige. I undersøkelsen ble dyrevelferden for melkekyr sammenlignet i Danmark, Sverige, Tyskland, Nederland og Storbritannia. Særlig to forhold bringer Danmark og Sverige til toppen, og det er at begge land har lovgiving om hold av storfe med fokus på dyrevelferd og at begge land har høy andel av melkeproduksjonen som enten er økologisk eller produseres under et dyrevelferdsmerke.
Kvægnyt 1/2023
Grasdyrking binder karbon
En studie ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) viser at gårder med drøvtyggere binder mer karbon i jorda enn andre gårder. En beregning på 22 gårder som hadde drøvtyggere (først og fremst mjølkekyr), men også andre husdyr, viste en gjennomsnittlig binding av karbon i jorda på 200 kg pr. dekar pr. år. Rapporten konkluderer med at svensk landbruk har et potensial til å redusere klimapåvirkningen med minst 90 prosent gjennom å øke andelen grasarealer, redusere innkjøp av innsatsfaktorer og redusere dyretettheten – men øke antallet melkekyr.
Husdjur12/2022
Må vente på metanhemmere for dyr på beite
I Irland har det vært stor interesse for tilsetningsstoffer som kan hemme metanutslippet fra kyr på beite. Nå rapporteres det at næringa nok må vente et par år før det er effektive produkter på markedet. DSM, selskapet som har utviklet fôrtilsetningen Bovaer som er godkjent i EU, uttaler at det er et par år unna å ha utviklet et produkt som er spesialtilpasset dyr på beite. Problemet med Bovaer med tanke på beitedyr er at det er aktivt bare i tre timer etter fôrinntak.
Metanreduserende effekt avtar
Svenske undersøkelser viser at melkekyr som fikk rødalger i fôret fikk en reduksjon i utslipp av klimagassen metan, men etter en tid avtok effekten. Forskerne er usikre på om den avtakende effekten skyldes at mikrobene tilpasset seg rødalgetilsetningen eller om kvaliteten på algene avtok under lagring. Det ble observert at med den høyeste dosen rødalger tilført i fôret førte til noe lavere fôropptak.
Husdjur12/2022
Lanserer metanindeks
Det internasjonale seminselskapet Semex varsler at de i april lanserer en avlsindeks for metanutslipp som skal hjelpe melkebøndene til å redusere klimagassutslippene i melkeproduksjonen. Selskapet mener at avl for mindre metanutslipp har potensial til å redusere metanutslippene med 20 til 30 prosent innen 2050. Indeksen er utarbeidet på grunnlag av såkalte MIR spektroskopiprøver av melk fra førstelaktasjon og Semex oppgir at indeksen vil ha en sikkerhet på 70 prosent.
Kjøtt og bærekraft
En litteraturstudie gjennomført av en internasjonal forskergruppe (professor Fredric Leroy med flere) viser at i snitt består 86 prosent av fôret til husdyr på verdensbasis av grovfôr og biprodukter fra matproduksjon som ikke egner seg til humant konsum. For drøvtyggerne er andelen 95 prosent. En del av dette fôret ville blitt en miljøbelastning hvis det ikke hadde blitt brukt som husdyrfôr.
Go`mørning 2/2022
Slakteklassifisering av NRF
Slaktestatistikken for 2022 viser at i de beste ukene ligger NRF i snitt over 5,4 som ikke er langt unna 5,50 som betyr O+. Kvalitetstillegget for O+ er fra nyttår kr 10,50. Klassifiseringen av NRF ung okse varierer gjennom året fra i underkant av 5,0 i dårligste uke til i overkant av 5,4 i de beste. Andelen NRF er økende i de viktigste kjøttferasene, som indikerer økt bruksdyrkryssing.
Animalia