Veterinæren bør ha tilgang til besetningens data

Dyrevelferdsindikatoren (DVI) for kalv i Kukontrollen beregner en poengscore i den enkelte besetning, basert på nasjonal gjennomsnittsverdi for dødelighet og antall sjukdomsbehandlinger. Her er det viktig å huske at enkelthendelser kan gi betydelig utslag, spesielt i mindre besetninger.

I forkant av DVP-besøket er det ønskelig at veterinæren har tilgang til besetningens data. Det skal ikke settes avvik på grunnlag av disse dataene, men det er ønskelig at veterinær har oversikt over siste års resultater for å kunne avdekke områder i drifta med forbedringspotensial. For eksempel vil en kombinasjon av høg dødelighet og lavt antall sjukdomsbehandlinger være noe som bør følges opp. Indikatoren er viktig fordi den gir mulighet til å avdekke sjukdom som ikke følges opp godt nok.

Vurdering av kalvehelse i fjøsbesøket

Den friske kalven har god appetitt og tilvekst. Pelsen er blank og glansfull, og kalven har overskudd til lek og utforskende atferd.

Den sjuke kalven er nedstemt, slapp, ligger mye og virker uinteressert i omgivelsene. De fleste kalvesjukdommer gir nedsatt appetitt, og kalver blir raskt dehydrerte. Hengende ører, innsunkne øyne, tilgriset bakpart, hoste, avmagring og bustete hårlag er symptomer som raskt kan inntreffe hos den sjuke kalven. Det er viktig å huske på at enhver sjukdom er forbundet med smerte og ubehag i en eller annen grad. Det er derfor svært viktig å komme i gang med riktig behandling av den sjuke kalven så tidlig som mulig. Også fordi rask innsatt behandling vil øke mulighetene for helbred.

Score 1-3

I DVP oppnås score 1 når alle kalvene er frie for tydelige tegn på sjukdom, eller sjuke kalver allerede er under behandling/utredning på grunn av sjukdom. Score 2 (bør forbedres) skal settes når det observeres enkelte kalver med milde kliniske tegn på sjukdom. Score 3 og avvik gis når flere kalver har kliniske tegn på sjukdom eller enkeltdyr har alvorlige tegn på sjukdom uten å være under behandling/utredning.

I tillegg til å vurdere helsetilstanden på kalvene, gjelder også de andre indikatorene for denne dyregruppen. Her inngår frykt-atferd, kvalitet på liggeplass, reinhet, hold, vanntilgang og sår/skader.

Hvordan unngå sjuke kalver?

Å forebygge sjukdom er noe av det viktigste arbeidet som kontinuerlig gjøres i et fjøs, og er mye mer hensiktsmessig enn å behandle sjukdom. Likevel vil de fleste oppleve sjukdom i større eller mindre grad. Da er det viktig å være observant, og sette i gang riktig behandling så tidlig som mulig.

De aller fleste kalver som registreres som dødfødte, er i live når kalvinga starter. Det er derfor av stor betydning at det legges til rette for ei vellykka kalving, med riktig bruk av kalvingsbinge og hyppig tilsyn av den kalvende kua. Gode rutiner rundt kalving ble omtalt i forrige nummer av Buskap.

Den nyfødte kalven trenger rask tilgang på råmjølk av god kvalitet, en tørr, lun og rein liggeplass. Tidlig tildeling av vann, kraftfôr og godt grovfôr har stor betydning for at kalven blir en velfungerende drøvtygger. Videre anbefales det at kalver oppstalles parvis eller i mindre grupper fra tidlig alder, da tidlig samvær med jevnaldrende gir mer robuste og sosialiserte kalver.

Oppfølging av den sjuke kalven

Når uhellet er ute, er det viktig å sette inn tiltak raskt. Ofte trenger sjuke kalver tilsyn av veterinær, men det er også en del man kan gjøre selv. Det første man bør tenke på om man har en pjusk kalv med begynnende hoste eller diaré, er å isolere den fra andre kalver for å unngå smitte. Da er det også enklere å følge med på at kalven drikker det den skal. Mange kalver kunne vært reddet av rett væskebehandling. En kalv som viser tegn på dehydrering, trenger dobbelt så mye væske som en frisk kalv. Den bør få væske med elektrolytter et par ganger daglig, i tillegg til melkerasjonen sin. Melka er nødvendig for å få i kalven næring, og bør som hovedregel ikke fjernes. Det finnes en rekke produkter på markedet som kan stabilisere trøblete kalvemager. Kullprodukter kan være hensiktsmessig i én eller flere dager hos kalver som har diaré. I en del tilfeller er det nødvendig at veterinær gir intravenøs væskebehandling. Dette kan gjøre underverker!

Hvem kan hjelpe?

En grundig gjennomgang av de fleste aspekter ved kalveoppdrettet fra 0-3 måneder er gitt i Tines oppdaterte kalvehelsebrosjyre: gå inn på medlem.tine.no -> søk på godt kalveoppdrett. Denne anbefaler vi på det sterkeste å lese!

Ved utfordringer med høg dødelighet og/eller sjukdomsfrekvens på kalv, er det viktig å ta grep for å forebygge. Årsaken kan være sammensatt, og ofte er det hensiktsmessig å gjøre undersøkelser av både rutiner, miljø og eventuelt ta prøver av sjuke kalver for å finne ut om det er spesifikke bakterier, virus eller parasitter som er forårsaker sjukdom. Ta kontakt med praktiserende veterinær, rådgiver eller Helsetjenesten for storfe ved behov. Erfaringsutveksling med kolleger er også nyttig.