Reisebrev fra Oklahoma

I november har noen norske bønder i flere år reist over dammen til Nord-Amerika for å se på kjøttkveg og måter å drifte dette på. Denne høsten skar det seg litt for Gjermund Birkeli og undertegnede, men styremedlem i Tyr Per Øivin Sola og styreleder Erling Gresseth reiste over. Det ble vanskelig å sitte igjen og høre på debatter om dårlige tider i Norge. Behovet for å oppleve noe positivt ble stort. Gjermund Birkeli og jeg ble enige om å reise på Cattleman Congress. Det er en kvegutstilling som går over 14 dager, og til sammen er det 9 000 dyr innom utstillingen. Midt i blinken for to kuentusiaster.

Tirsdag 3. januar bar det av gårde fra Oslo til Frankfurt, så elleve timer i fly før vi landet i Dallas. Reisevante Gjermund hadde booket alt på forhånd med leiebil fra Dallas og opp til Oklahoma. Ferden i bil fungerte slik at Gjermund ville bruke GPS eller kart, mens jeg mente å ha god erfaring og en cirka peiling på retningen til hotellet. På en firefelts motorvei går det unna i feil retning, og jeg foreslo en kjapp u-sving og så for meg noe à la det vi ser på actionfilmer på TV. Det ble mye tuting og mange bilister vinket til oss og ønsket oss velkommen til landet. Vi måtte stoppe på en bensinstasjon for å få igjen pusten. Der kom onkel politi og lurte i helvete på hvor vi kom ifra. Vi fortalte om lille Norge med isbjørner i gatene… Det eneste politimannen sa var; Good bless you.

Vi besøkte John Collier, som var 74 år og bonde med lang fartstid. Han var blant annet de første som importerte Simmental til Amerika for 40 år siden. Det ble en kjempesuksess og ga han et enormt livdyrmarked med høye priser hvor han tjente gode penger. I dag er han pensjonist, og har igjen ca. 50 røde anguskuer og noen krysninger med Simmental. Vi fikk inntrykk at han av at var en dyktig bonde, og da det påpekt svarte John beskjedent: Jeg var på rett plass til rett tid.

John fortalte at Texas var et veldig presset område så han solgte areal til tomter. Veldig mange – spesielt fra California – ønsket å bosette seg i Texas på grunn av lave skatter og høy kriminalitet i egen stat. John gikk bevæpnet, noe som sjokkerte oss, men det var helt normalt. Han hadde kolossalt mange meninger og mange interesseområder, og var en veldig engasjert og interessant mann. John fortalte at som 14-åring satt han og spiste frokost i samme sal som John F. Kennedy og kona Jaqueline. Under frokosten kom Jaqueline bort til han og sa: I`ve heard that you are a real cattleman. Han ble så fascinert av den fine damen i den flotte kjolen. Noen timer senere ble John F. Kennedy drept og hele kjolen dekket av blod …

imponerende å se interessen og positiviteten til bøndene til tross for den dårlige økonomien

I 15 plussgrader cruiset vi videre på amerikanske motorveier. Med Gjermund med sin kjøreerfaring fra Sørarnøy utenfor Bodø, hvor det er over 100 biler, og min fra Løten med tre rundkjøringer og ett lyskryss var kjøringen overhodet ikke noe problem. Det var rart å se så mange amerikanere med ymse kjøreferdigheter. Jeg er sikker på at vi begge to kunne gjort det veldig bra som kjørelærer der borte.

Vi kjørte på lykke og fromme, og var innom to lokale kvegauksjoner og fikk da et innblikk i den vanlige amerikanske bondens hverdag. På den ene auksjonen ble ungdyr omsatt, og på den andre ble det omsatt småkalver fra mjølkeproduksjonen som bare var en uke gamle. Det var veldig imponerende å se interessen og positiviteten til bøndene til tross for den dårlige økonomien. Auksjoner er tydeligvis en arena hvor bønder møtes, de koser seg med god mat og deler erfaringer. Dyrevelferden er som hjemme, mye er veldig bra og noe dårlig.

Uansett produksjon så var det tunge tider for amerikanske bønder, etter flere år med dårlig økonomi så hadde de lært seg å leve med det. I tillegg ble USA utsatt for en voldsom tørke som ga dårlige avlinger, det førte til høye priser på blant annet fôr og hvor en rundball kostet ca. 1 000 kroner.

Vi kom oss etter hvert til utstillingen Cattleman Congress. Det er imponerende å se så fine dyr og all den tid de bruker på å vaske og klargjøre dyrene til utstilling. Nivået på dyrene er veldig høyt, og alle var opptatt av funksjonelle dyr, lette kalvinger, gode moregenskaper, gode bein og gemytt. Snille dyr var desidert det viktigste. Det hjalp ikke med gode indekser hvis dyret hadde dårlig gemytt.

På utstillingen snakket vi med flere bønder. Vi stilte spørsmål om hvordan det var i andre produksjoner og svarene gjorde veldig inntrykk. Kyllingproduksjonen var «kjøpt og betalt» av selskaper. Disse selskapene bygget kyllinghus hos bønder som ikke hadde økonomi til å bygge. Disse bøndene ble nærmest leilendinger og levde nesten som slaver ifølge enkelte. Bønder som hadde økonomi til å bygge selv fikk som regel ikke kontrakt.

Matthew ­mistet 130 kuer i ­flommen.

Så gikk ferden videre til Matthew Hughes som drev avl på Hereford og Angus. Der besiktiget vi anguskuer, vel uvitende om at embryokalver etter kuene går hos Svein Eberhart Østmoe på Koppang. Vi så også kuene som vi har kjøpt embryo etter. Tross kjempevær under hele oppholdet så fortalte Matthev om utfordringene også værmessig. I mai 2022 fikk de 355mm regn på 4 timer. Det førte til flom og Matthew mistet 130 kuer i flommen.

Matthew kommer opprinnelig fra Sør-Afrika, han driver eget firma med 600 ansatte. Vi kunne ikke skjønne hvorfor han ville være bonde da han tjente gode penger på firmaet sitt, Matthew fortalte at han elsker å være bonde og han var opptatt av at vi må spille på lag med naturen og tilpasse oss, og utnytte de ressurser vi har der vi bor.

Vi måtte innom politikk og Matthew fortalte at han ikke likte Joe Binden. Det var mange amerikanske bønder som ønsket Trump av flere grunner. Joe Biden hadde uttalt «stupid farmers» på TV en gang og det var nok, samt at Trump hadde endret byråkratiet og regelverket slik at bønder kunne konsentrere seg om å være bønder og ikke byråkrater.

På kvelden ble vi invitert til et skikkelig biffmåltid. Det var ikke noe småtteri vi fikk servert på tallerken, entrecôte på en kilo. Kjøttet ble tilberedt på åpen flamme (gass er bannlyst), og tilberedningen tok 1 time. For et måltid, vi var mette i tre dager!

Etter fem dager med hamburger og pommes frites hver eneste dag på Freddies, og med positive blide mennesker i ulike størrelser både på bensinstasjoner og i butikker, for det er ikke galt å si at mange bærer preg av et usunt kosthold, så virker mange overraskende fornøyd med tilværelsen. Uansett hvor vi var så var de nysgjerrige på hvor vi kom fra. Vi ble vel litt forelsket i folks positivitet uansett hvor mye eller lite de tjente. Konklusjonen vår etter turen: Borte bra men hjemme alltid best.