Tema: Gjødsel

Reduserte kostnader med riktig bruk av husdyrgjødsel

Riktig bruk av husdyrgjødsel gir mange agronomiske fordeler, men den har også en stor økonomisk verdi. Denne forsterkes med økte priser på mineralgjødsel. Det ligger et potensial for å kutte mange tusen kroner i gjødselkostnader ved riktig bruk og disponering.

Tekst og foto

Franz Anders Bakken

Rådgiver NLR

fab@nlr.no

Bare med analyser av ei representativ gjødselprøve er det mulig å utarbeide en god gjødslingsplan med riktig disponering og bruk av husdyrgjødsla.

Husdyrgjødsel har stor betydning for jordbruket, både økonomisk og agronomisk, men den må brukes på riktig måte for å få høyest mulig utnyttelse. Disponering og spredemetode er faktorer som påvirker hvor god utnytting du får, og værforholdene ved spredning betyr mye. Noen av faktorene kan vi påvirke, og optimalisering av disse kan bety mye for økonomien og resultatet. Transport og spredning av husdyrgjødsel er også forbundet med store kost-nader. Hvilket opplegg som er mest kostnadseffektivt må tilpasses hvert enkelt bruk.

Størst verdi om våren

Husdyrgjødsla har størst verdi om våren, under normale forhold er det da en får best virkning. Dette gjelder både om en overflatesprer på eng, eller om den moldes ned. Om våren er temperaturen lav og gjødsla som kjøres ut kan bruke hele vekstsesongen til å utnytte både den mineralske og den omsatte organiske delen av nitrogenet. Det er derfor viktig å prioritere gjødsling så fort det er klart om våren. Spredning seinere i sesongen, for eksempel etter første eller andreslåtten gir større risiko for ammoniakktap, som betyr at en får dårligere virkning av nitrogenet.

Disponering av gjødsla

Forskjellen på god og dårlig disponering av 1 000 kubikk husdyrgjødsel kan utgjøre over 36 000 kr.

Fordi gjødsla har størst verdi om våren bør en legge opp til å bruke en stor andel da, men en må se disponeringa opp imot arealet. Mange er avhengig av å spre flere ganger gjennom sesongen for å unngå at det blir for store mengder på hver overgjødsling. Generelt er anbefalingen å bruke husdyrgjødsla på en størst mulig del av arealet en disponerer. Et godt prinsipp er å prøve å dekke næringsbehovet av fosfor og kalium med møkk, da vil en kunne dekke det resterende behovet av nitrogen med en ren nitrogen/-svovelgjødsel. Litt avhengig av hva slags mineralgjødseltype man erstatter ligger det en potensiell innsparing på mellom 55 og 125 kr pr. tonn husdyrgjødsel en sprer på enga (se regneeksempel). Husdyrgjødsel spredt om høsten har en verdi i nærheten av null kroner, og en bør derfor unngå det om mulig. Det viser også at det kan være god økonomi i å investere i økt lagerkapasitet for å kunne bruke gjødsla når den har størst verdi.

Regneeksempel

Regneeksempel på betydningen av god og dårlig disponering av 1 000 kubikk husdyrgjødsel.

Nåværende disponering:

Vår på gjenlegg: 300 tonn x 75 kr = 22 500 kr

Vår på eng: 200 tonn x 88 kr = 17 600 kr

Etter andreslått + høstnedpløyd: 500 tonn x 10 kr = 5000 kr

Sum spart mineralgjødsel pga. husdyrgjødsel: 45 100 kr

Bedre husdyrgjødseldisponering:

Vår på gjenlegg: 200 tonn x 75 kr = 15 000 kr

Vår på eng: 575 tonn x 88 kr = 50 600 kr

Etter førsteslått: 225 tonn x 71 kr = 15 975 kr

Sum spart mineralgjødsel pga. husdyrgjødsel: 81 575 kr

Forskjell mellom dårlig og god disponering av husdyrgjødsla utgjør her 36 475 kr årlig.

Penger å spare

Med slepeslange er kapasiteten mye større slik at det kan være lønnsomt med en noe høyere vanninnblanding.

Eksemplene i boksen Beregning av husdyrgjødslas verdi viser hvordan en kan gi husdyrgjødsla en kroneverdi. Her tar vi utgangspunkt i gjødsling til en gitt avling der det brukes fullgjødsel. Verdien av husdyrgjødsla blir satt ved at en erstatter fullgjødsel med husdyrgjødsel og OPTI-NS 27-0-0 med tilsvarende mengde nitrogen. Vi tar utgangspunkt i gjødsel-prisen for januar 2023 på Øst-landet. For husdyrgjødsla har vi brukt Nibio sin normverdi for blaut storfegjødsel. Verdiene i regneeksemplene er bruttoverdi, og tar derfor ikke hensyn til spredekostnaden. Spredekostnaden for husdyrgjødsel er relativt stor, og tall fra Grovfôr 2020 viser at gjennomsnittet for deltakerne med gjødselvogn var på rundt 50 kr pr. tonn. Det er viktig å huske at denne kostnaden er lik om en bruker gjødsla på en god eller en dårlig måte.

Beregning av husdyrgjødslas verdi

Husdyrgjødsel til gjenlegg

Fire tonn blaut storfegjødsel supplert med 15 kilo OPTI-NS 27-0-0 pr. dekar.

Verdi av husdyrgjødsel:

Erstatter 46 kg Fullgjødsel 22-2-12: kr 75,- pr. tonn

Erstatter 57 kg Fullgjødsel 18-3-15: kr 97,- pr. tonn

Husdyrgjødsel i eng

Verdi av husdyrgjødsel ved vårgjødsling:

Tre tonn husdyrgjødsel og 30 kg OPTI-NS pr. dekar

Erstatter 55 kg Fullgjødsel 22-2-12: kr 88,- pr. tonn

Erstatter 68 kg Fullgjødsel 18-3-15: kr 125,- pr. tonn

Gjødsling etter førsteslått

Verdi av husdyrgjødsel ved gjødsling etter førsteslått:

Tre tonn husdyrgjødsel og 25 kg OPTI-NS pr. dekar

Erstatter 45 kg Fullgjødsel 22-2-12: kr 71,- pr. tonn

Erstatter 55 kg Fullgjødsel 18-3-15: kr 101,- pr. tonn

Anbefaler prøve av husdyrgjødsla

Næringsinnholdet i husdyrgjødsel kan variere mye mellom gårder, og det er ofte avvik mellom normverdier og analyserte verdier på en gård. Sammensetting av dyregruppe, fôringsregime, driftsopplegg og lagerforhold er faktorer som påvirker innholdet. Det er derfor viktig å finne ut hva næringsinnholdet er i egen gjødsel. Først da er det mulig å utarbeide en god gjødslingsplan med riktig disponering og bruk av husdyrgjødsla. Ved å sende inn prøve til et analyselaboratorium får man svar på hva tørrstoffinnholdet er og de viktigste næringsstoffene til gjødslingsplanlegging. Det er viktig å ta ut ei representativ prøve, da kan en bruke prøveresultatet i flere år om det ikke er store forandringer i driftsopplegget. Prøva må derfor tas ut når gjødsla er godt opprørt, og den må fryses ned hvis den ikke sendes inn umiddelbart.

Vanninnblanding og spredning

Vanninnblanding må ofte til for å få rørt opp gjødsla og få den til å gå i spredeutstyret. I tillegg er fortynning med vann en effektiv måte å øke utnyttelsen, ved å redusere faren for ammoniakktap. Husk at det også gir det et større volum som må kjøres ut og eventuelt transporteres, samtidig som en fortynner fosfor og kalium i gjødsla. Om en ønsker å dekke vekstens behov for P og K, må en derfor øke mengden pr. dekar tilsvarende. I det fleste tilfeller er kostnadsøkningen ved ekstra vanninnblanding høyere enn den økte gjødselverdien. Anbefalingen generelt er derfor å fortynne så mye at du får en gjødsel som er god nok med tanke på røring og spredning. Bruker en slepeslange er kostnadsbilde et annet, fordi kapasiteten er mye større kan det være lønnsomt med en noe høyere vanninnblanding. Ofte trengs det også et lavere tørrstoffinnhold for å få gjødsla til å fungere i slangesprederutstyret. Optimal tørrstoffprosent i gjødsla må derfor vurderes på hver enkelt gård ut ifra spredeteknikk, arrondering og transportavstand.