Gode rådgivere

Oksefjøs ble bygd i 2018. Kufjøset er et opprinnelig hønehus som ble ombygd og utvidet i 2009. I april 2019 bestemte far til Stian på at det var på tide med melkerobot. Slik ble det, selv om Stian egentlig ikke så på melkingen som noe problem.

- Jeg har alltid syntes det har vært kjekt å melke, forteller Stian. Svein-Egil legger til at Stian og broren nesten kjempet om å få melke da de var ungdommer.

Stian leier også et fjøs to km unna gården med 22 båsplasser som brukes som buffer etter behov.

Helt fra han tok over hjemgården har Stian vært opptatt av å skaffe seg gode rådgivere. Han mener det er avgjørende for å lykkes i driften og han vil ha rådgivere som gir klare tilbakemeldinger.

- Ved første besøk gir jeg beskjed om at hvis de ikke kan gi meg bånn ærlige tilbakemeldinger er det bare å gå ut døra.

Avlsrådgiver Svein-Egil Skartveit er på gården fire ganger i året, men de har hyppig kontakt på telefon i tillegg. På fôringssiden er det Tine-rådgiver Anja Våg Skjold som både gir råd og er sparringpartner. Riktigere fôring får æren for at det ikke lenger er melkefeber i besetningen.

For mange kviger

Svein-Egil og Stian var skjønt enige om at det med en rekrutteringsprosent på 50 ble produsert unødvendig mange kviger. Kvigeoppdrett er ikke god butikk og det ble satt et mål om å redusere rekrutteringsprosenten ned mot 30. All rekruttering til melkeproduksjonen skjer med bruk av kjønnsseparert sæd (REDX). Alle kviger GS-testes, og de beste kvigene får to insemineringer med kjønnsseparert sæd. De dårligste kvigene og kyrne slippes med angusokse for å produsere krysningskalver. Stian er ikke så opptatt av om det blir en krysningskvige eller okse og mener verdien av å fôre opp ei kvige til slakt er undervurdert. Ved å la ei slik krysningskvige få en kalv før hun slaktes blir det et pent økonomisk regnestykke (se ramme). Ideelt slaktes slike kviger i august/-september slik at de ikke skal oppta plass i fjøset utover høsten. Avlsrådgiveren skyter inn at andre fordeler med ei krysningskvige framfor en okse er at kviga kan slippes på beite og kan fylle en binge som ikke er egnet til større okser.

For å lykkes med å få rekrutteringsprosenten ned mot 30 må holdbarheten på kyrne opp. I dag ligger den på tre laktasjoner, og Stian mener han skal få den opp i fire. Han planlegger å skifte ut båsmattene i fjøset som et komforttiltak som kan bidra til økt holdbarhet. Stian ønsker ikke høyere avdrått enn han har i dag, men heller at verdien av melka øker. Det er også viktig at fruktbarheten er bra.

- Jeg synes jeg har fått bedre flyt i produksjonen nå som kvigeoppdrettet er redusert, slår Stian fast.

REDX på kvigene

Stian bruker kjønnsseparert sæd i hovedsak på kvigene. Han synes ofte første kalven er den beste, og tilslaget blir også bedre på kvigene enn på eldre kyr. For å få nok rekrutteringskviger insemineres de beste 15–20 kvigene med REDX. De får maksimalt to sjanser og de som ikke har tatt seg da slippes til angusoksen. Erfaringen er at vel halvparten blir drektige etter første inseminasjon og ytterligere en halvpart etter andre. Begynner Stian med 20 kviger får han da ca. 15 drektige. Stian synes han har hatt litt dårlig resultat med kjønnsseparert til de beste kyrne og bruker derfor mest konvensjonell NRF-sæd på disse. De dårligste kyrne blir også sluppet til oksen. Angusoksen er på jobb to perioder i året. Først fra 20. mai til 1. juli som er en hektisk arbeidsperiode på gården og senere i en periode i november. På sikt er planen å kvitte seg med angusoksen og gå over til å bruke mer angus y-sæd (hannsæd).

Avlsrådgiver Svein-Egil forteller at de kjører avlsplan fire ganger i året. Da er det viktig å sjekke om det ligger an til å dekke kvigebehovet, eller om det må brukes litt mer REDX. Stian mener det ikke bare er kjøttinntektene som er fordel med bruk av Angus, men også at han ikke avler videre på de dårligste kyrne. Siden melkekvantumet er gitt blir verdien av melka viktig for økonomien. Derfor brukes det ikke okser med under 110 i indeks for fettprosent og generelt sterke på melk. En titt på tallene viser at det er mange kyr som nå ligger høyt i avlsverdi i besetningen.

Mange fordeler med Angus

Innkalving på kvigene på 22 måneder i stedet for 24 til 25 måneder øker effektiviteten. For kjøttproduksjonen er Stian opptatt av å ha det passelig fullt over alt og at det er jamn størrelse på oksene i hver binge. Han supplerer ledig plass i binger og kjøper inn dyr hvis nødvendig.

- Jeg kjøper heller litt flere enn jeg trenger og selger ut hvis det blir overskudd, sier Stian.

Oksene slaktes ved 15 til 16 måneders alder og slaktevekt rundt 340 kg. Stian forteller at i praksis slaktes eldste oksen i bingen ved 18 måneder og da følger resten av bingen med. Tilveksten var på 620 gram i 2022. Angusavtalen gir bra tillegg i prisen. Klassifisering på i snitt R- gir fra nyttår kvalitetstillegg på kr 10,50.

Stian trekker fram at Angus gir lette kalvinger, vokser på mindre bruk av kraftfôr og har kortere drektighetstid enn for eksempel Limousin. Med 38 årskyr sparer du faktisk ei årsku i drektighetstid, legger Svein-Egil til. Med Angus kreves det også bare 50 prosent kjøttfeandel for å få kjøttfetillegget, mens det kreves 75 prosent for tyngre raser.

Nye muligheter med kjøtt

Gourmet ku i regi av prima Jæren og Nortura er kyr over fire år gamle og med slaktevekt 280 til 455 kg, 3+ i fett og minimum 0 i klassifisering. Det arbeides også med betaling for intramuskulært fett. Dette kommer i tillegg til andre pristillegg som kjøttfetillegg, Angusavtale og Gourmetkalv som gjør at de som satser på storfekjøtt får flere muligheter til å hente marginer.

Se muligheter – ikke problemer

Selv med hjelp av to ungdommer som tar fjøset hver sin helg, og noe annen hjelp på timebasis i tillegg, utenom innrømmer Stian at han har travle dager. Utover arbeidet på gården hjelper han også litt til i brorens entreprenørvirksomhet. Han synes han har fått en bra flyt driften nå og unngår de aller største arbeidstoppene. Det er godt driv i kumiljøet på Finnøy med yngre som tar over og bygger nye fjøs, og det er en stimulans for alle. Dessuten hjelper at Stian er en som alltid å lete etter muligheter framfor å stirre på utfordringene. Hans råd til alle unge som starter opp er å finne seg et par rådgivere og bruke de flittig, og unngå å bli gående for mye alene.

- Det er både kjekt og utfordrende å være melkebonde – men mest kjekt!

Er kviger undervurdert som slaktedyr?

Avlsrådgiver i Tine, Svein-Egil Skartveit, mener verdien av kviger som slaktedyr er undervurdert. Han har satt opp et interessant eksempel på slakteoppgjør for ei «engangangsammeku». Kviga er krysning av NRF og Angus som fikk en kalv i august, og ble slaktet etter telledato 1. oktober ved 22–23 måneders alder med slaktevekt på 280 kg. Kviga har hatt en sesong på beite. Med alle tillegg summerer inntekten av ei slik kvige seg til kr 37 147.

For noen kan det være aktuelt å bruke ledig bingeplass, som ikke er egnet til store okser, til framfôring av kviger. En annen fordel med kviger er deler av fôropptaket kan skje på beiter. Svein-Egil forteller at interessen for kviger til slakt har økt og det etterspørres nå x-sæd (hunnsæd) av Angus med tanke på slik produksjon.

Tabell. Økonomi for ei «engangsammeku»

Slaktepris	15 071
Kvalitetstillegg for O+	2091*
Angustillegg	1255
Fettkompensasjon	2377
Puljetillegg	896
Sonetillegg og avtaletillegg	2170
Sum slakteoppgjør		24460
Verdi kalven ved 120 kg	6630
Tilskudd ½ ammeku	5527
Tilskudd beite	530
Sum kalv/beite/ammekutilskudd		12687
Totalt		37147

Tine tester verktøy

I en mindre besetning trengs det ikke dataverktøy for å ha oversikten over behovet for kviger. I en større besetning som ønsker å redusere påsettet og bruke kjøttfe på en stor del av besetningen, er det imidlertid ingen enkel sak å prikke inn hvor mange dyr som må insemineres med kjønnsseparert sæd for å dekke behovet. Avlsrågiver i Tine Hilde Tveiten forteller at Tine arbeider nå som en del av sitt arbeid med tjenesteutvikling for melkeprodusentene arbeider med å teste ut et verktøy til dette formålet. Det er et verktøy som kan brukes til å simulere utviklingen på de ulike dyrekategoriene i besetningen. Både for mange og for få kviger koster penger. Målet er å ha ei kvige som kan steppe inn da ei eldre ku blir planlagt utrangert på et optimalt tidspunkt i laktasjonen. Hilde forteller at pilotperioden vil gå fram til sommeren. I første omgang er det nå avlsrådsgivere som tester det nå ut i 12 besetninger.