Kan melketrenden snus?

Rasmus Lang-Ree

Ansvarlig redaktør

rlr@geno.no

Etter en gledelig økning i forbruket av meieriprodukter under pandemien er vi igjen tilbake i hverdagen. Den langsiktige trenden med fallende forbruk fortsatte med seks prosent fall for drikkemelk i 2022. På 30 år har forbruket falt 30 prosent, og selv ikke vekst for andre produkter som ost og yoghurt kan kompensere for dette.

Trenden er den samme i hele den vestlige verden. Globalt øker imidlertid forbruket, og årlig vekst i melkeproduksjonen fram til 2029 er anslått til 1,6 prosent. En voksende middelklasse i asiatiske land tar unna mye av veksten.

En livsstil der flere måltider inntas utenom hjemmet er en faktor som gir motbakke for melka. Under pandemien ble folk sittende hjemme med kortere vei til kjøleskapet og bedre tid til å bake. Dette sammen med bommene nede for svenskehandel ga en midlertidig knekk på den nedadgående kurven.

De plantebaserte drikkealternativer representerer en stadig sterkere konkurranse for melka ved matbordet. Globalt står ikke disse alternativene for mer enn tre prosent av omsetningen, men andelen er økende. Litt overraskende er det kanskje at det ikke er drikkeproduktene, men vegetabilsk ost som har sterkest vekst.

Det er særlig de yngre forbrukerne som faller fra. Undersøkelser peker ut de unge, velutdannede og urbane som en gruppe som velger vekk melk. Årsakene som oppgis går mye på helse og miljø. Mange unge synes melk inneholder for mye fett og sukker, og i en forbrukerundersøkelse i USA oppgir 40 prosent at de velger plantebaserte alternativer fordi de mener det er sunnere.

Men slaget om forbrukerne er langt fra tapt. En undersøkelse i seks EU-land konkluderte med at en tredjedel av forbrukerne i alderen 18 til 35 år forbruker mer meieriprodukter nå enn for tre år siden. 81 prosent drikker melk minst en gang i uka og 71 prosent inntar ost ukentlig. En økende erkjennelse av at plantebaserte produkter også setter miljøavtrykk og at disse produktene rent ernæringsmessig er fattige sammenlignet med meieriprodukter kan være noe av forklaringen.

De plantebaserte drikkealternativer representerer en stadig sterkere konkurranse for melka

Meieriindustriens utfordring blir å utvikle produkter som imøtekommer nye generasjoner. Det går ikke bare på mindre fett og sukker, men også på funksjonelle produkter som tilbyr tilleggsegenskaper enten det er å stimulere immunapparatet, stelle godt med tarmhelsen eller være positivt for psyken.

Fleksitarianere som flekser mellom animalske og vegetabilske produkter er kanskje den raskest voksende kostholdstrenden. For mange i denne gruppen er bærekraft viktig. God dyrevelferd, reduserte klimagassutslipp og lavt forbruk av antibiotika blir derfor ikke noe mindre viktig i framtida. Meieriselskaper verden over er da også ivrige etter å markedsføre sine ambisjoner om klimanøytralitet. Samtidig sikrer de seg ved å satse på de plantebaserte alternativene parallelt med meieriprodukter.

Alle monner drar heter det, og bonden selv burde være melkas fremste ambassadør. Da er det litt rart å observere at så få melkeprodusenter selv velger melk når det serveres mat i forbindelse med et arrangement. Om det ikke engang tilbys melk til maten skjer det knapt at noen klager. Det er nok ikke bare de unge urbane som påvirkes av kostholdstrender…