Hvor mye kan vi stole på kløver og husdyrgjødsel?
Det er muligheter for å høste store grasdavlinger ved bruk av lite mineralgjødsel, men da må man spille på lag med både belgvekster og bruke den husdyrgjødsla man har på best måte. Og proteininnholdet i førsteslåtten er en utfordring.
Rådgiver, NLR Trøndelag
Universitetslektor Nord Universitet
.jpg)
Rødkløver i blomst.
Foto: Elin Halvorsen Sikkeland
De økologiske melkeprodusentene har i snitt 80 prosent grovfôravling sammenlignet med de konvensjonelle melkeprodusentene. Men det er stor variasjon, enkelte har avlinger helt på linje med konvensjonelle og noen har stor avlingsreduksjon. Det som kjennetegner de fleste, er reduksjon i total råproteinavling i løpet av en sesong. Vi ser særlig reduksjon i råprotein i førsteslåtten.
Den utfordrende førsteslåtten
.jpg)
Spredning av husdyrgjødsel i kaldt og rått vær lønner seg.
Foto: Elin Halvorsen Sikkeland
Noe av årsaken til at økomjølkprodusentene i snitt har lavere råproteinprosent i førsteslåtten, er at husdyrgjødsla inneholder lite mineralsk nitrogen (N). Det organiske nitrogenet i både husdyrgjødsla og i jorda må gjennom en biologisk prosess før det blir plantetilgjengelig – og denne prosessen er avhengig av høy nok jordtemperatur. I tillegg er kløveren tregere enn graset til å komme i gang om våren, og gjør derfor lite av seg i førsteslåtten. Forsøk gjort på Kvithamar med en sørlig og en nordlig rødkløversort viste at en mer sørlig kløversort ikke kom i gang noe tidligere om våren enn en nordlig kløversort. Andelen kløver i normale engfrøblandinger vil være nok til å få til kunne hente betydelige mengder med nitrogen til enga, men da kan man ikke sprøyte og gjødsle på en slik måte at kløveren blir konkurrert ut.
Nok råprotein
I gras henger mengde råprotein nøye sammen med utviklingstrinnet til graset, og kløverens egenskaper er slik at det ikke vil lønne seg å vente på kløveren for å øke råproteininnholdet i surfôret i førsteslåtten. Til det vil nedgangen i grasets proteininnhold og fordøyelighet være så stor at det mer enn “spiser” opp gevinsten en kan få fra å vente på kløveren. I andre og tredje slåtten viser FAS-statistikken (sammenstilling av fôr-prøver fra melkeprodusenter i hele landet) til Tine at råproteininnholdet i de økologiske fôrprøvene stiger. Hva kan en konvensjonell grasprodusent lære av dette? Enga trenger nitrogen til førsteslåtten, og det vil alltid lønne seg å gjødsle etter norm til denne. Danske økorådgivere anbefaler å gi all husdyrgjødsel om våren, opptil 10 kg totalnitrogen/dekar, og stole på kløveren og frigjøring av nitrogen fra husdyrgjødsla de neste slåttene. Hans Lund i Økologrådgivning Danmark anslår at ca. halvparten gjødsler til andreslått og svært få danske økologiske bruk gjødsler til tredje slått. Med en slik strategi havner danskene jevnt over høyere i både råproteininnhold og fordøyelighet enn norske økologiske surfôrprøver, men åra varierer mye, akkurat som vi ser på norske økologiske fôrprøver.
pH og N-fiksering
pH er noe av det viktigste for god utnytting av de næringsstoffene man tilfører på jordet, uavhengig av om de kommer fra husdyr- eller mineralgjødsel. Med dagens gjødselpriser er det viktig å følge opp jordprøver og se om det bør kalkes. På areal med pH godt nede på 5-tallet så vil i mange tilfeller overflatekalking med ca. 300 kg grovkalk være en meget god investering for å få bedre effekt av gjødsla. Om du i tillegg vil ha best mulig avling og at kløveren i enga skal binde mest mulig nitrogen, så bør pH opp på 6,2 – 6,5, litt avhengig av jordart. Dette henger sammen med at kalsium og magnesium er viktig for å danne rizhobiumknollene på rotsystemet til kløver. Det er også god grunn til å sjekke Mg-Al talla på jordprøvene. Ved Mg-AL på 4 eller lavere bør det kalkes med dolomittkalk for å få heva magnesiuminnholdet i jorda og for å sikre nok tilgjengelig magnesium til plantevekst. I grovfôrproduksjon kan man gjerne bruke dolomitt ved Mg-tall under 8, for å sikre en bedre mineralbalanse i fôret. Dolomittkalk koster ofte mer per tonn enn grovkalk, og prisdifferansen er ulik i ulike deler av Norge grunnet frakt og tilgjengelighet. Ta kontakt med din lokale jord- og planterådgiver for å diskutere om det er vel anvendte penger på din gård.
Nitrogenfiksering og jordtemperatur
.jpg)
Ei eng med et godt innslag av kløver kan tilføre mye nitrogen.
Foto: Elin Halvorsen Sikkeland.
Kløver kan fiksere nitrogen fra jordtemperaturen er 8–10 grader. I nord kan lang dag, høy lysintensitet og lang vekstsesong til en viss grad kompensere for lavere temperatur. Maksimal nitrogenfiksering får vi ved en lufttemperatur på 15–25 grader C. Norske forsøk har vist at kløver i blandingseng i gjennomsnitt kan fiksere 8–12 kg N per år, og potensialet er større jo lenger sør man kommer i landet.
Høy bufferkapasitet
Alle belgvekstene (se ramme) har en høy bufferkapasitet på grunn av et lavere innhold av lettløselige sukkerarter, mer mineraler og et høyere innhold av protein og organiske syrer. Ved ensilering av kløverrik eng, er det derfor enda større grunn til å få til god og rask fortørking og bruke ensileringsmiddel i riktig dosering.
Kan vi virkelig stole på kløveren?
.jpg)
Å anslå kløverandel er en kunst, ofte anslår man andelen til å være større enn det faktisk er.
Foto: Elin Halvorsen Sikkeland
Om vi skal kunne stole på kløveren, må vi legge til rette for det. Vi må legge til rette for en god etablering med rett pH og godt såbed, og vi kan ikke gjødsle eller sprøyte den i hjel de første engåra. Ikke slå førsteslåtten for sent for råproteininnholdet i graset går ned med økende utviklingstrinn og kløveren kommer bedre igjen til andreslått ved en tidlig første slått. Bruk husdyrgjødsla fornuftig, bruk heller noe mer om våren og litt mindre utover sommeren, så du får større nytte av den delen av nitrogenet som må omgjøres til plantetilgjengelig i jorda.
Hvilken belgvekst skal jeg velge?
.jpg)
Anu Ellä viser fram ei luserneplante med ei kraftig pålerot.
Foto: Elin Halvorsen Sikkeland
Rødkløver
Rødkløver er den belgveksten som er mest brukt i eng til slått. Den er høyreist og yterik, og inneholder mye mineraler og sporstoffer i tillegg til et godt innhold av råprotein. Den har også noen utfordringer knyttet til seg. Ikke bare har den en pålerot som gjør den sårbar for rotråte og utgang fra enga på grunn av kjøring og tråkk, den inneholder også fytoøstrogener som kan påvirke helse og fruktbarhet. Den er årlig knyttet til enkelte tilfeller av trommesjuke.
Hvitkløver
Kvitkløver har tidligere vært regnet som en beiteart, med sin litt lave voksemåte med overjordiske stoloner som sprer seg utover. De senere åra har det kommet flere sorter kvitkløver som er høyreiste og mer yterike (blant annet Hebe og Litago). Kvitkløver har derfor absolutt sin plass også i slåtteeng. Med sin evne til å spre seg kan den tett hull i enga og bidra til å redusere ugraspresset. Kvitkløver har heller ikke det samme utfordringer knyttet til seg med tanke på fytoøstrogener som rødkløver har.
Alsikekløver
En mindre brukt kløverart er alsikekløver, men den har absolutt sin plass i en del driftsopplegg. Den ser mer ut som en blanding av rød og kvitkløver, og har en grunnere pålerot enn rødkløver. Den er mindre yterik enn rødkløver, men den tåler lavere pH bedre enn de andre kløverne og etablerer bedre enn hvit- og rødkløver på rålendt jord.
Luserne
Luserne er en yterik belgvekst det stadig blir større interesse for også i Norge. Den er forholdsvis kravstor, og ønsker seg høy pH, gjerne 6,5 men minst 6,2. Den må smittes med bakteriekultur for å kunne fiksere nitrogen siden vi ikke har vill luserne i Norge. Nå er det mulig å få kjøpt ferdigsmitta frø (coata frø) fra frøforhandlere, og dette gjør sannsynligheten for god etablering større enn tidligere. Forsøk med slike frø har vært gjort flere steder i landet, blant annet Voss, Valdres, Ytre Helgeland og Nord-Østerdal, med god planteetablering som resultat. Luserne trenger bra med fuktighet under spiring, men når den først er etablert er den svært tørkesterk. Den liker tørr, opplendt jord og godt med varme.