Handler om å øke fotosyntesen
Målet med regenerativt landbruk er å forbedre og bygge opp jorda ved å øke fotosyntesen, biologisk mangfold og binde mest mulig karbon.
Frilansjournalist
.jpg)
Trond Ivar Qvale (til høyre) deltar i arbeidet med felles nordisk definisjon og standard for regenerativt landbruk. Her sammen med sønnen Gudbrand.
Foto: Jenni B. Qvale
- Regenerativt landbruk er en landbrukspraksis som bygger opp og reparerer naturlige kretsløp. Det er dyrkings- og beitemetoder som gjennom fotosyntesen binder mer CO2 enn de slipper ut, sier Trond Ivar Qvale. Han er styreleder i Regenerativt Norge – som er et samhandlingsorgan med formål å øke forståelsen for regenerativt landbruk.
Trond Ivar peker på at å generere betyr å skape. Vi kan derav avlede regenerere til å gjenskape. I landbrukskonteksten betyr det å gjenskape fruktbare jordsmonn gjennom vitale økosystemer i tråd med prinsippet å etterlate gården og jorda i bedre stand enn da man tok over.
Øke fotosyntesen
Regenerativt landbruk handler først og fremst om å forbedre og bygge opp jorda ved å øke fotosyntesen, biologisk mangfold og binde mest mulig karbon. Dyrkings- og beitemetodene som brukes binder mer karbon enn de slipper ut. Minst mulig pløying, jordbearbeiding og mest mulig jorddekke i form av planter, dekkvekster, tilbakeføring av organisk materiale til jorda og bruk av ulike former for fangvekster og vekstskifte. På den måten får jorda tid til å lage et godt vekstgrunnlag for plantene. Bruk av fangvekster binder karbon ved at biomasse bindes til jorda ved hjelp av røttene.
Ville dyrs beitemåte
.jpg)
I regenerativt landbruk etterligner man måten ville beitedyr beiter på.
Foto: Hartwig J. Qvale
Regenerativt landbruk søker å etterligne naturlige økosystemer. Her står beitedyr sentralt. Beitedyr, som ku, sau og geit, bidrar til å gjødsle jorda, spre frø og holde jorda i hevd. Det skaper et biologisk mangfold av liv både under og over jorda. En annen forskjell fra konvensjonelt landbruk er at man i regenerativt landbruk etterligner måten ville beitedyr beiter på. Beitedyra flyttes rundt på beiteområdene før graset blir nedbeita. Da rekker plantene å restituere og fotosyntesen i enga øker. Å legge til rette for å øke fotosyntesen betyr at karbonopptaket fra atmosfæren øker. På den måten bidrar beitedyr til karbonfangst ved å gjøre det de kan best: tråkke rundt og spise gras. Gevinsten er redusert CO2i atmosfæren og et godt beite for beitedyra.
Nordisk definisjon
Svenske SIGILL vil forene de nordiske landene om en felles definisjon og standard for regenerativt landbruk. Her deltar Regenerativt Norge med Trond Ivar som norsk representant sammen med Norges Bondelag. Målet er en standard og sertifiseringsordning for mer bærekraftig produksjon av mat og blomster innen områdene matsikkerhet, dyreomsorg, miljøansvar og arbeidsforhold. Trond Ivar sier at initiativet om en felles standard er tatt for å unngå grønnvasking og fordi multinasjonale selskaper presser på for å bruke begrepet i sin markedsføring. SIGILL utvikler kvalitetsstandarder i samarbeid med Standardrådet i Sverige.
Arla tester regenerativt landbruk
Regenerativt landbruk er i vinden. Meierigiganten Arla tester ut hvordan regenerativt landbruk kan bidra til å redusere CO2 på 24 gårder med mjølkeproduksjon i fem land over fire år.
Nestlé investerer over 10 milliarder kroner i regenerativt landbruk neste fire år og satser på å produsere kaffe regenerativt innen 2030. FN peker på regenerativt landbruk som en av de mest effektive måtene å gjøre matsystemene mer bærekraftige.