Melk, bein og jur

Det nye avlsmålet gir blant annet et høyere tørrstoffinnhold i melk uten å gå utover ytelse, styrket beineksteriør og et mer holdbart jur. Vi forhindrer også den uheldige økningen i levendevekt for NRF som vi har hatt de siste årene, som har en negativ innvirkning på flere andre egenskaper.

Endret respons etter justering av avlsmål

Når vi jobber med justering av avlsmål er responsen vi oppnår viktig. Responsen er definert som hvor mye endring vi får i avlsverdien for en egenskap når vi forbedrer totalavlsverdien med ett poeng. Prosentvis vekting forteller hvor mye «krefter» vi må bruke for å oppnå responsen.

Levendevekt og kjøtt

Vi har sett en stor økning i størrelse for NRF-kua de siste årene. Dette er en uønsket utvikling da dette gir et større vedlikeholdsbehov, som også påvirker fôreffektivitet. I tillegg gir også større fôropptak et høyere utslipp av metan. Vi ønsker ikke å avle for ei mindre NRF-ku, men heller stoppe at levendevekt øker.

Levendevekt, krysshøyde, slaktevekt og slakteklasse henger sammen, og disse har også en ugunstig sammenheng med beinkvalitet, hasekvalitet, kalvestørrelse, kalvingsvansker og dødfødsler. Vi ser også at utviklingen går i retning å benytte kjønnsseparerte hunnceller på de beste dyrene i besetningen, og kjøttfe på andelen som ikke skal rekrutteres etter.

På bakgrunn av dette vektlegges voksenvekt negativt, slik at vi stopper økninga. Dette, samt økt fokus på en del andre egenskaper, fører til at responsen på kjøtt blir redusert, selv om vektlegginga opprettholdes målt i kroner. Dette gir en svak tilbakegang for slakteklasse og en redusert framgang for fettklasse og tilvekst.

Jureksteriør

Vi har hatt en god framgang på jureksteriør de siste årene. Tidligere så vi en sterk sammenheng mellom jurdybde og holdbarhet. Jurdybde har nå blitt styrket såpass mye at denne sammenhengen har blitt svakere. Vi ser derimot en økt sammenheng mellom jurfester og holdbarhet. Derfor har vi økt trykket på jurfester på bekostning av jurdybde. Nå er jurdybde betydlig korrelert med jurfester, så vi får uansett framgang for jurdybde. Dyr som i dag har høy jurindeks der den eneste årsaken er jurdybde, vil naturlig nok falle i indeks.

Endringene gir også en svak framgang for både spenetykkelse og spenelengde. Vi har også økt vektleggingen på samleindeksen for jur. Dette for å opprettholde samme totalrespons som ved tidligere vektlegging. Selv om responsen er den samme mener vi den nå treffer mer riktig på hvilke egenskaper som styrkes.

Bein

Det er store endringer på beinindeksen. Dette gjør det vanskelig å sammenligne respons på gammel vektlegging med respons på ny vektlegging. Tidligere var det kun beinstilling bak og kodeledd som inngikk i denne.

Vi har nå økt vekten på beinstilling bak. I tillegg inngår også hasevinkel med en moderat vekt, men i retning rettere haser, da vi ser at middelet nå ligger mer i retning krokhaset enn vi ønsker. Dette er spesielt ugunstig hvis beinstilling bak i tillegg går mot kuhaset. I tillegg inngår nå hasekvalitet og beinbygning i beinindeksen. Hasekvalitet har med dyrevelferd å gjøre og grov beinbygning gir kalvingsvansker og er assosiert med grove og store dyr.

Inkludering av hasevinkel, hasekvalitet og beinbygning gjør at beinindeksen får en helt ny definisjon enn tidligere og sammenligninger mellom nye og gamle verdier blir krevende.

Enkeltgenegenskaper

Kollethet har allerede vært inkludert i avlsmålet siden forrige justering. Vi øker nå vekta slik at responsen tredobles. Nå er også dødelige mutasjoner (BTA12, BTA8H og AH1) og kaseinvarianter inkludert Vi sikrer dermed en moderat nedgang i en allerede lav frekvens av dødelige mutasjoner. Vi sikrer også ønsket utvikling i frekvens av de ulike kaseinvariantene i melk.

Melk

Melk, enten i form av mengde eller tørrstoffprosenter, er og blir en av de viktigste økonomiske driverne i melkeproduksjonen. Vi har økt vekta noe med spesiell fokus på protein- og fettprosent. Korrelasjonene mellom tørrstoffprosent og mengde er negativ, men vi har klart å styrke responsen på tørrstoff uten at vi må bremse noe på mengde.