Lågere kostnader til kraftfôr

En trend i landbruket er økt krav til råvaresammensetning, presisjonsfôring og optimalisering samtidig som produksjonsresultater opprettholdes eller forbedres. Sterkere søkelys på grovfôrproduksjon til drøvtyggere de siste årene, og bedre datagrunnlag fra grovfôranalyser viser tydelig potensial for høgere norskandel i den totale rasjonen til drøvtyggere. Da med økt andel av energi og protein fra grovfôret. Dette kommer bonden til gode med mulighet for lågere fôrkostnader på kraftfôr – både i form av fôring med lågere kraftfôrandel og med ulik sammensetning av kraftfôret. Med gode erfaringer fra praktiske tester og faglige vurderinger ønsker Felleskjøpet å utnytte dette potensialet.

en balansert mengde norskkorn i fôrrasjonen vil øke aktiviteten i vomma

Endret gjødslingspraksis

De siste 18 måneder har vi sett en formidabel prisøkning på gjødsel. Det har ført til at mange har valgt å endre gjødslingspraksis eller blitt nødt til å redusere mengden mineralgjødsel. Flere har investert i utstyr for presisjonsgjødsling eller leier inn entreprenører med slikt utstyr. Andre har gjødslet mindre eller prioritert de ulike skiftene annerledes for å få mest mulig igjen for innkjøpt gjødsel. Ut fra oversikt over innsendte grovfôrprøver ser vi i større grad enn før en stor spredning i grovfôrkvalitet og særlig på innhold av protein i grovfôret.

Utnyttelse av godt grovfôr

God gjæringskvalitet (lågt innhold av syrer) i grovfôret kjennetegnes ved at en har lite nedbrytning av sukker og protein i gjæringsfasen. Rask og effektiv fortørking (> 30 prosent TS), bruk av ensileringsmidler og nok lag plast for å unngå innslipp av luft er viktige faktorer. Grovfôr med god gjæringskvalitet har et høgere AAT-nivå enn sterkere gjæret grovfôr. Dette kan utnyttes i fôringa ved at en kan bruke kraftfôr med lågere AAT-nivå, noe som ofte er et rimeligere kraftfôr. Bra for lommeboka og bra for resultatet i fjøset.

Norsk korn – den viktigste råvaren

Norsk korn utgjør hovedparten i drøvtyggerfôr og består først og fremst av bygg og havre. Disse kornslagene har mye lettløselig stivelse som bidrar med raskt nedbrytbare karbohydrater til vommikrobene. Det vil passe godt sammen med grassurfôr som bidrar med raskt nedbrytbart protein. En synkronisert tilførsel av protein og karbohydrater gir den beste forutsetningen for vommikrobene å lage mikrobeprotein. Vommikrobene er kuas viktigste kilde til energi og AAT, og en balansert mengde norskkorn i fôrrasjonen vil øke aktiviteten i vomma. I høglaktasjon, når kua får mest kraftfôr, kan det bli behov for er kraftfôr med høgere andel vombestandig stivelse da det kan bli for mye aktivitet blant vommikrobene. Vommikrobene produserer syrer som vil redusere pH i vomma om det blir produsert for store mengder over kort tid. I midt- og seinlaktasjon er kraftfôrmengdene mindre, og en kan derfor øke andelen av raskt nedbrytbare karbohydrater i kraftfôret.

To kraftfôrslag vil lønne seg

Ved å ta i bruk to kraftfôrslag kan en tilpasse fôrrasjonen til kuas behov og lettere justere andelen raskt nedbrytbare karbohydrater i vomma. Kombinasjonen av et toppkraftfôr til bruk i høglaktasjon og et grunnkraftfôr for hele laktasjonen vil gjøre fôringa bedre, billigere og mer bærekraftig. Gevinsten av å utnytte kraftfôrsortimentet vil være både økt produksjon, økt norskandel og besparinger på opp til tusen kroner per årsku.