Gode på tilvekst og fôrutnyttelse

Disse to oksene gjorde gode prestasjoner i testen og ble valgt ut for å tappe Y-sæd fordi de hadde bra resultater på tilvekst og fôrutnyttelse. Omformulert vil fôrutnyttelse si hvor mange fôr-enheter et dyr trenger for å produsere en kilo tilvekst fratrukket vedlikeholdsbehovet. I tillegg var avlsverdiene for kalving direkte, tilvekst og slakteklasse lovende på disse oksenes avlsverdier. Tyr mente at dette var okser som kunne gi både mjølkeprodusenter og ammekuprodusenter et ekstra utbytte, hvis de fikk en oksekalv til sluttproduksjon etter disse oksene.

Kalvingsvansker

Nå har vi mange avkom som er født og slaktet etter disse to oksene. Vi har nå gleden av å presentere sikre resultater for Milo og Napolion brukt i kryssing med mjølkeku tatt ut fra Kukontrollen. For kalvingsvansker ved bruk på mjølkeraser se tabell 1 og 2. For slaktedata ung okse som halvkrysninger mjølkerase/kjøttfe se tabell 3 og 4.

Som vi ser av tabell 1 er Angus generelt en rase som kan brukes på kviger av mjølkeraser. Angus gir ikke noe mer kalvingsvansker brukt på kviger enn for eksempel NRF brukt på NRF-kviger. 74087 Napolion av Bognes ligger så å si på gjennomsnittet for kalvingsvansker brukt på mjølkeraser brukt på både kvige og ku.

Charolais som rase skal ikke brukes på kviger av mjølkeraser. Det gir for stor andel kalvingsvansker til at det er etisk forsvarlig. Milo gir noe mer kalvingsvansker enn gjennomsnittet, men forskjellen er såpass liten at dette fint er akseptabelt.

Slaktedata

Napolion gjør det meget bra på slakt. Hans halvkrysningssønner har ni dager kortere framfôringstid enn snittet for rasen. Slaktetilveksten er så vidt høyere enn gjennomsnittet, mens slaktevekta er fem kilo lavere. Den største gevinsten av Napolion får du på slakteklasse. Gjennomsnittet for Angus halvkrysninger er 6,41, som er en sterk O+ i slakteklasse. Mens avkom etter Napolion som er halvkrysninger ligger på 6,85 som er nokså nære en ren R-, som omregnet til tall er på 7,00. For fett ligger gjennomsnittet på 7,55 som er midt mellom 3- og 3. Avkom etter Napolion er noe fetere og ligger på litt i overkant av ren 3 i fettklasse.

Avkom etter Milo av Langmo har 15 dager kortere framfôringstid enn gjennomsnittet for krysninger mellom mjølkeraser og Charolais. Avkommene har en slaktetilvekst som er 41 gram høyere per dag og ei slaktevekt som er 12 kilo høyere enn gjennomsnittet. På slakteklasse er Milos sønner så vidt under gjennomsnittet på 7.11 som er litt over R- i slakteklasse. For fett ligger Milos avkom på 7,02. Det vil si 3-.

Y-sæd kvalitet og omløp.

All erfaring og statistikk viser at det er lavere ikke-omløpsprosent på kjønnsseparert sæd. Men vi vet også at det er en del forskjeller mellom enkeltokser, og at denne forskjellen blir større når sæden blir mer behandlet enn i en vanlig konvensjonell dose.

Vi har derfor sett på hvordan Napolion og Milo gjør det mot gjennomsnittet både for vanlig sæd og Y-sæd i forhold til gjennomsnitt for sine raser på begge typer i brukt på mjølkeraser i Kukontrollen. Vi har kun sett på ikke-omløpsprosent på 4. uke etter første inseminering.

10 prosent lavere for Angus

For Angus som rase viser tabellen at kjønnsseparert sæd gir like i overkant av 10 prosent lavere ikke-omløp enn konvensjonell sæd. Napolion ligger litt dårligere an enn gjennomsnittet ved bruk av Y-sæd med en prosent på 68,9. Dette er snaue 3 prosent lavere enn angusokser ellers som er kjønnsseparert. Det er verdt å merke seg at han står for omtrent halvparten av all bruk av kjønnsseparert angussæd, og at det kan ha en viss innvirkning på resultatene. En ikke-omløpsprosent på omtrent 69 er likevel godt akseptabelt som resultat.

Litt bedre for Charolais

For Charolais som rase viser tabellen at Charolais generelt har litt bedre ikke-omløpsprosent enn Angus. Milo av Langmo ligger litt under gjennomsnittet for konvensjonell sæd i forhold til sin rase brukt på mjølkeraser. Men resultatene viser at hans sæd tåler behandling som gjøres for å få Y-sæd veldig godt. Han har en ikke-omløpsprosent på hele 77,4 på sin Y-sæd. Det er altså bare 5 prosent lavere enn på hans konvensjonelle sæd. Dette er uvanlig gode resultater.

God økonomi i bruk av Y-sæd av kjøttfe

For kjøttproduksjon på mjølkebruket er det å få en oksekalv på de kyrne du ønsker oksekalv etter et pluss i regnskapet. At kjønnsseparert sæd er dyrere enn konvensjonell sæd og at ikke-omløpsprosenten er noe lavere dekkes fort opp med at du får en oksekalv. At den i tillegg har en kjøttfeokse som far øker dekningsbidraget betydelig i form av høyere tilvekst og bedre slakteklasse samt kortere framfôringstid. Det øker også utbetalingen betydelig ved salg av kalv til liv ved 120 kilos levendevekt.

En krysningsokse med en kjøttfeokse som far gir deg nærmest en garanti for å få beste kvalitetstilskudd fra staten på slaktet for klassene O+ eller bedre. Dette økte til 10,50 kroner per kilo fra 1. januar 2023. Tyr har i seleksjon av norske seminokser fremover sterkt fokus på mulige Y-kandidater av våre raser for å kunne tilby gode okser til sluttproduksjon.