Det er mer å gå på

Potensialet for produksjon av økt grasprotein i enga er stor. Ulike forsøk fra noen år tilbake, særlig gjennom kartleggingsjobben som ble gjort gjennom prosjektet «Grovfôr 2020» og Avlingskampen, viser at det er en stor andel av skiftene som ligger litt for lavt på mengde tørrstoff per arealenhet, altså det som beskriver utnyttelsen av enga. Her er det mer å hente og skal du greie å produsere mer protein selv, må du finne avlingspotensial og optimalisere dyrkingsmåte i enga i kombinasjon med jordprøveanalysene.

Å gjødsle til forventa avling gjør at man kan differensiere på gjødsla mellom skiftene, i stedet for å gjødsle alt likt. Det er forskjell mellom skifter, enten det er i pH, jordart eller alder på enga. Å justere gjødsling opp mot avlingsnivå kan gi økt gevinst i form av bedre utnyttelse av gjødsla og jevnere kvalitet på graset.

Registrer avlinga di

Å registrere hvor stor avling som tas er en viktig del av gjødslingsstrategien. Den beste måten å registrere avlinga på er ved å veie og telle rundballer i tillegg til å ta ut tørrstoffprøve, da har du et godt utgangspunkt til å beregne hvor mye tørrstoff per dekar du greier å hente ut.

Grovfôranalysene, inkludert analyse for mineraler, er ikke nyttige bare for å vurdere kvaliteten på fôret, men også for å se om du traff med årets gjødsling og slåttetidspunkt ut fra den bestillinga du hadde fra fjøset. Lavt proteininnhold kan bety sein slått eller for lite gjødsel. Det kan også være at det var potensial for mer belgvekster i enga.

Balansert gjødsling med nitrogen

Nitrogen er det næringsstoffet som er viktigst for å bygge plantemasse, særlig i starten av plantenes vekst. Dette gir god busking og tett eng. Ettersom planter hovedsakelig tar opp næringsstoffer via røttene, vil opptaket av nitrogen bestemmes ut fra mengde nitrogen som er tilgjengelig ved planterøttene, enten fra tilført gjødsel eller som finnes i jorda fra før.

God næringsutnyttelse av tilført gjødsel kommer av balansert gjødsling med andre næringsstoff, slik at plantene får utnytta nitrogenet. Tilføres for mye nitrogen, vil ikke plantene kunne nyttiggjøre seg av det, og overskuddet går tapt til omgivelsene i form av for eksempel lystgass, nitrat i fôret, urea i melk og legde på plantene. Tap til omgivelsene er også en viktig klimafaktor. For lite nitrogen gir redusert plantevekst, som igjen går utover proteinkvaliteten i fôret og avlingsnivå.

Gjødsle til avlingspotensialet

Protein er viktig for tilvekst hos dyra, og tilførsel av godt protein i grovfôret er viktig. Proteinet i gras finner vi mest av i bladverk og ikke så mye i stengel. Vil du ha høyt proteininnhold i graset, må du ha et gras med mye bladverk, eller satse på belgvekster. Belgvekster har en unik evne til å samle nitrogen fra lufta og gir god avling med proteinrikt fôr.

Selv om økt nitrogengjødsling gir økt nitrogeninnhold i plantene, har forsøk vist at dette ikke er en særlig effektiv metode for å øke proteininnholdet i fôret. For å øke proteininnholdet er det slåttetid og andel belgvekster som er de viktigste parameterne. Gjødsle derfor til kapasiteten i plantene. Ved tidlig slått er graset på et tidlig utviklingsstadium med mye bladverk og dermed protein. Det som er viktig å tenke på ved et tidlig høstetidspunkt, er at plantene har hatt mindre tid til å utnytte seg av gjødsla. For å få nytte av tilført nitrogen er balansert gjødsling viktig der en har fokus på at andre næringsstoffer ikke begrenser avlingsutbyttet.

pH viktig for utnyttingen av gjødsla

Tenk derfor på at det er viktig å komme seg utpå tidlig om våren, så snart jorda er lagelig. Da sikrer du tilgangen på nitrogen helt fra starten av, og plantene får lengst mulig tid til å ta opp næringa og veksten kommer i gang. Gjødsla bør kjøres på minst fire uker før første slått. Slik sikres en stor førsteslått og samtidig reserver til gjenveksten. For at plantene skal kunne nyttiggjøre seg tilført nitrogen i form av gjødsel er pH-status i jorda en vesentlig faktor. Ved for lav pH tapes mye av verdien til gjødsla du tilfører. Ha en kalkingsplan der du alltid kalker deg opp i verdi i gjenleggsår. Lav pH går også utover plantens opptak av andre næringsstoffer som for eksempel fosfor og kalium.

Gjødsling ved mye belgvekster

Har du mye kløver og andre belgvekster kan nitrogengjødslinga reduseres. For mye tilført nitrogen kan svekke belgvekstenes evne til å ta opp nitrogen fra omgivelsene. Kløveren tåler nitrogengjødsla likeså godt som timotei, men siden belgvekstene er litt seinere til å etablere seg, tar graset fort overhånd før førsteslåtten. For å sikre god tilvekst på belgvekstene utover sesongen, kan det derfor være lurt å gjødsle som normalt fra våren, slå graset litt tidligere, og heller redusere på nitrogengjødslinga etter førsteslåtten.

Variabel gjødsling innad i skiftene

Differensiering innad i skiftet kan gjøres enkelt ved bruk av presisjonsteknologi. Jordvariasjon gir ulikt avlingspotensial. Dette kan være lett å se i åkeren, og potensialet kan endres på få meter. Når skiftestørrelsen øker, vil denne variasjonen viskes mere ut, og det blir vanskeligere å tilpasse gjødslinga etter plantenes behov. Søkk med næringsrik jord gjødsles med samme mengde som de skarpe kulene med grunn jord og lavere potensial. Resultatet er at for lite gjødsel plasseres der behovet er stort og for mye der behovet er mindre. Det er avlingspotensialet i kombinasjon med jordas innhold av organisk materiale som bestemmer plantenes behov for nitrogen. Variabel tildeling av gjødsla gjør at den spres ut fra verdier ut fra et anslått behov for enga innenfor en gitt maks- og minimumsverdi for nitrogenbehov.

Styrefiler for variabel gjødseltildeling kan settes opp i samarbeid med NLR-rådgiveren din. Ei styrefil kan lages med utgangspunkt i jordprøveanalyser og beregning av gjødselbehov for hver prøve eller ved bruk av satellittmålinger av biomasse gjort i vekstsesongen. Snakk med oss så hjelper våre rådgivere deg.