Avl

Fôreffektiv klimaku

Gjennom forskningsprosjektene som Geno er i gang med legges grunnlaget for å kunne inkludere nye egenskaper i avlsarbeidet for NRF.

Bjørg Heringstad

Avlsforsker Geno

bjorg.heringstad@geno.no

Resultatene viser at vi får gode data på metanutslipp fra GreenFeed. I gjennomsnitt puster ei mjølkeku ut 420 gram metan per dag, men det er store variasjoner. Foto: Espen Solli

Målet er mjølkeproduksjon basert på norskprodusert fôr. Vi vil derfor ha ei ku med stort grovfôropptak, samtidig som vi ønsker å avle for bedre fôreffektivitet og lavere metanutslepp.

Arvegrad for metan

Resultatene så langt viser at vi får gode data på metanutslipp fra GreenFeed. Ei mjølkeku puster i gjennomsnitt ut 420 gram metan per dag, men det er store variasjon mellom kyr som vist i figur 1.

Figur 1. Metanutslepp for NRF. Fordeling av daglige observasjoner (gram metan per ku per dag)

Basert på dette datasettet med meir enn 100 000 daglige metanmålinger fra 717 NRF kyr har vi beregna arvegrad for metan. Vi finner betydelig genetisk variasjon for metanutslepp i NRF, med en arvegrad på 0,34. Figur 2 viser fordelinga av avlsverdiene for kyr med metanmålinger. Avlsverdiene varier fra -123 til +143. Her er enheten gram metan per dag, og lave tall er fordelaktig.

Figur 2. Fordeling av avlsverdier for kyr med metanmålinger.

Arvegrad for grovfôropptak

Som en del av en masteroppgave ved Biovit, NMBU, høsten 2022 analyserte Sigrid Helene Bye data fra en av besetningene som er med i fôreffektivitetsprosjektet. Dette er de første genetiske analysene av grovfôropptak for NRF. Hun fant at det er betydelig genetisk variasjon for både grovfôropptak og tørrstoffopptak med arvegrader mellom 0,30 og 0,40. Det er viktig å understreke at dette er basert på få dyr og at tallene derfor er usikre, men resultatene er lovende

Videre arbeid

Neste steg blir å sammenstille data fra alle besetningene og beregne arvegrader basert på et større datasett. Vi må finne ut hva som er det beste målet på fôreffektivitet. Vi trenger kunnskap om genetiske sammenhenger mellom grovforopptak, fôreffektivitet og metan, men også mellom disse egenskapen og andre viktige egenskaper i avlsmålet som mjølk, helse og fruktbarhet.