Det lure med juret
Godt Jur – hva betyr det?
.jpg)
Godt jur er en strategi som handler om å fange opp og redusere forekomsten av de bakteriene som har størst konsekvenser for jurhelsa og melkekvaliteten. Godt Jur er å bruke speneprøver, sinbehandling og utrangering i rett kombinasjon for besetningen.
Stipendiat Tine Mastittlaboratoriet
Spesialrådgiver Tine Rådgiving
.jpg)
Figur. Godt Jur
Godt Jur i praksis
Godt Jur anbefaler 3 faste beslutningspunkter for hver ku og hver laktasjon:
Før avsining: Har kua infeksjon i juret?
Før sinbehandling: Er det sannsynlig at behandling har effekt?
Før inseminering: Basert på jurhelsehistorikken – bør denne kua få en ny laktasjon?
Bakteriene S. aureus, S. dysgalactiae, S. uberis og S. agalactiae kan gi langvarige infeksjoner, alvorlig mastitt og smitten kan bygge seg opp i besetningen. Kyr som har infeksjon med disse kan behandles før avsining. Effekten av behandling er ofte bedre enn i laktasjonen og vi unngår tilbakeholdelse av melk.
Målet med sinbehandling er:
1) å hindre at infeksjonen utvikler seg til en synlig jurbetennelse for denne kua
2) å hindre at denne kua overfører bakteriene til andre kyr i besetningen.
Med riktig bruk av sinbehandling forventes færre synlige jurbetennelser i laktasjonen, redusert kostnad til behandling og redusert antibiotikabruk totalt.
Beslutningspunkt 1: Før avsining
Ta ut speneprøver ca. to uker før planlagt avsining. Bruk celletallet som hjelp til å bestemme hvilke kyr som trenger prøve. Kyr med stabilt lavt celletall har sjelden infeksjoner som trenger behandling. Kukontrollen har tatt hensyn til dette ved å beregne geometrisk middel celletall for de siste tre analysene. Kyr med geometrisk middel over 100 000 ved siste prøveuttak før avsining bør prøvetas. Er celletallet over ca. 600 000 er prognosen dårlig og kua bør vurderes utrangert i løpet av neste laktasjon. Det kan likevel være nyttig å vite hvilken bakterie som forårsaket celletallet for å holde oversikt over hvilke mastittbakterier som finnes i besetningen.
Celletallsmåler i mjølkeroboten kan også brukes, men framgangsmåter og grenseverdier er ikke så godt utprøvd. Daglig celletallsmåling 1-2 uker før planlagt speneprøveuttak, kombinert med målinger fra laktasjonen gir et godt grunnlag. En kan for eksempel ta utgangspunkt i samme grenseverdi som Kukontrollen og justere etter hvert. Konsekvensen av å justere utplukkskriteriene er i hovedsak at antall speneprøver endrer seg. Er det mange prøvesvar uten bakteriefunn og god kontroll på tankcelletallet kan en heve grenseverdien noe.
Beslutningspunkt 2: Når forventes god effekt av sinbehandling?
Prognosen vurderes ut fra celletall, behandlinger og hvordan juret og spenene ser ut og føles. Dette er ingen eksakt vitenskap, men vi bruker tilgjengelig informasjon for å gjøre en helhetsvurdering.
Bakterier har ulik evne til å lage høye celletall. Streptokokkinfeksjoner gir ofte høyere celletall enn S. aureus. Prognosen er dårligere hvis det er knuter i jurvevet eller juret er skjevt. Frynsete, fortykka spenespisser og lekkasje er et dårlige tegn. Hvis kua har hatt klinisk jur-betennelse i en kjertel og kjertelen fortsatt har samme bakterie ved avsining, er det lite sannsynlig at sinbehandling vil ha god effekt.
Å ta en beslutning om at kua bør utrangeres betyr ikke at en må ringe slakteriet samme dag. Utranger på et gunstig tidspunkt i neste laktasjon. For mange besetninger vil det mest gunstige ut fra økonomiske hensyn være noen måneder ut i neste laktasjon.
Beslutningspunkt 3: Før inseminering
Det går gjerne ca. fire måneder fra avsining til inseminering, og mye kan ha skjedd. Se på informasjon om celletall og behandlinger i tidsrommet og vurder om kua bør utrangeres eller er god for en laktasjon til.