Savnet en større nærhet til naturen

Før vi valgte å bli bønder bodde vi i Tromsø, hadde gode, inntektsbringende jobber, et fint hus og mange av våre nære venner rundt oss. Førstefødte var akkurat kommet til verden og vi kunne sikkert levd lykkelig alle våre dager der. Likevel manglet noe.

Vi savnet en større nærhet til naturen. Det å kunne leve mer samstemt med moder jord, få være fysisk aktive hver dag på jobb og tildels selvforsynte ble verdigrunnlag vi snakket oftere og oftere om.

Vi følte vi levde så avdelte og oppdelte liv. Det var jobb åtte til fire hver våre steder. I arbeidstiden var du på sett og vis avstengt fra familieliv og hjem. Førstefødte gjorde at vi ønsket et yrke hvor familieliv, livsstil og yrkesliv kunne være en del av en større helhet. Vi ville unngå lange barnehagedager og SFO.

Tåler uvær når man vet hva man vil

Vi lekte ofte med tanken om å bli bønder. Vi begynte forsiktig å snakke med de i nettverket vårt som drev med dyr – hva krevdes? Forsiktigheta forsvant med tiden og etter hvert ble vi tydeligere. Vi begynte arbeidet med å kartlegge og tilegne oss kompetansen vi måtte ha for å kunne satse på denne veien og retningen. Som bonde. Som melkeprodusent.

Årsskiftet 2015 sa vi høyt at dette skulle vi satse på. Jeg tror at man tåler uvær og harde stormer når man vet hva man vil. Da er man villige til å arbeide hardt for måloppnåelse. Det gjorde vi. Veien har ikke nødvendigvis vært enkel og en dans på roser. Det er den vel ikke for noen som vil satse. Men i dag har vi drevet med melkeproduksjon i snart sju år og det klapper jeg meg selv på skuldra for!

Jeg elsker det

Så, etter sju år som selvstendig næringsdrivende i en politisk regulert næring, hva er tankene? Liker jeg det? Hvis vi ser bort fra rammen rundt næringen, og fokuserer på selve yrket og arbeidet på gården – jeg liker det bare ikke. Jeg elsker det.

Når du er bonde må du tilpasse arbeidet ditt etter været. Våronn og slått må gjennomføres etter værforhold. Du har et helt annet forhold til tidlig vår, sen vår, lite nedbør, tele i jorda og når soldagene treffer – når du er avhengig av været for å sikre god avling, næring til dyrene og eget inntektsgrunnlag. Du må være levende interessert i å dyrke jorda optimalt. Vi er på ingen måte utlærte, og det liker jeg. At du må holde deg oppdatert, du må kontinuerlig lære og kontinuerlig tilpasse deg de naturgitte ressursene dine.

Det vårt ansvar at våre dyr, på samme måte som det er vårt ansvar at vi selv og våre barn, spiser det beste. Man er hele tiden på jakt etter det mest optimale forholdet for grovfôrproduksjonen, slik at næringsverdien kan bli den beste. Kvaliteten på fôret du høster på sommeren har alt å si for innholdet i melka gjennom vinteren. For tilveksten på dyret. For at kalven skal fôres opp på en god måte. Viktigheten av dette samspilles mellom årstidene og drifta er noe jeg setter svært høyt.

Dyrke våre grunnleggende verdier

Gjennom å være bonde får vi dyrket våre grunnleggende verdier. Mine verdier og mitt forhold til jord, dyr og naturen er noe forbrukerne kan nytte seg av, hver dag. Gjennom melka vår eller kjøttet vårt som selges. Det er jeg stolt over!

Vi kan ha barna sammen med oss i arbeidet – noe de lærer så himla mye av. De lærer om respekt for dyreliv og natur. De forstår hva regn gjør med innhøsting. De forstår forløpet på brunst, inseminering og kalving. Kun ved at de har vært med både når veterinær inseminerer og når kua kalver. De har slaktet, opplevd nødslakt og vært med på partering. Jeg elsker at minstemann som nå er blitt en femåring, med middagsbordet ønsker å vite hva slags kjøtt vi spiser og hvor på dyret det kommer fra.

Jeg har stor tro på den norske bonden. På det vi tilfører forbrukerne. For kunnskapen vår. Betydningen vår for samfunnet og for norsk matsikkerhet.

Jeg elsker ordet bonde. Jeg er bonde. Stolt bonde.