Toøringen en lavthengende frukt
Fra 1. januar i år innførte Tine et bærekraftstillegg på 2 øre pr. liter levert melk. For å få det er det et krav å gi samtykke til innhenting av data fra Landbrukets Dataflyt for beregning av gårdens klimaavtrykk.
Det er lite som skal til for å hente bærekraftstillegget på to øre samtidig som du bidrar til viktig dokumentasjon av klima og bærekraft i landbruket.
Foto: Eva Husaas
Da årsskiftet var passert var det 44,8 prosent av melkebrukene som hadde gitt slikt samtykke. Av fylkene ligger Nordland høyest med 57,6 prosent samtykke fulgt av Vestfold og Telemark med 53,1 og Trøndelag med 52,9. Det er hittil langt færre bruk med spesialisert storfekjøttproduksjon som har gitt samtykke til datainnhenting til klimakalkulatoren. For landet som helhet ligger andelen samtykke på 14,9 av disse brukene.
Lite jobb for å få toøringen
For å få toøringen må en etter å ha gitt nødvendige samtykker kjøre en beregning for 2022 i Klimakalkulatoren. I tillegg må det foreligge beregning i Dyrevelferdskalkulatoren, og det skal være på plass for alle som har god nok datakvalitet i Kukontrollen. Fristen for å få toøringen fra første måned i det nye året var 27. januar.
Figur. Prosent foretak med henholdsvis melkeproduksjon og storfekjøttproduksjon som har gitt samtykke til klimaberegning pr. 1/1 2023.
Sette bonden i førersetet
Johanne Sæther Houge som er daglig leder i Landbrukets Klimaselskap SA sier til Buskap at det å kjøre beregning i Klimakalkulatoren er viktig for å sette bonden i førersetet for dokumentasjon av klima og bærekraft. I motsetning til opplegget i meieriselskapet Arla er den norske modellen svært enkel da det kun kreves samtykke til innhenting av data og en klimaberegning. I Arla må leverandørene svare på 220 spørsmål, det er en kalkulator for melk og en for kjøtt, og pristillegget er avhengig av at det gjennomføres tiltak.
- Arla har listet opp en rekke tiltak som kan gi uttelling, men dette betyr at det ikke vil være mange som får med seg pristillegget på 40 øre, forklarer Johanne.
Klimagjennomgang for driftsoptimalisering
Johanne trekker også fram at den norske klimakalkulatoren som beregner klimagassutslipp til luft, gjør det enkelt å se hva som kan optimaliseres i drifta. Gjennom optimalisering som gir redusert klimabelastning kan en også spare penger. For en full klimagjennomgang av gården bør en ha med seg rådgiver fra Tine og NLR, og kostnadene til dette vil en få dekket med RMP-midler (Regionale Miljøtilskudd). Rogaland er det fylket som har hatt størst aktivitet på slike klimagjennomganger og Johanne tror rogalandsbøndene har sett at klimaarbeidet kan gi økte marginer.