10 punkter om holdbarhet

I Kvæg gir Jytte Kurtzman Olesen i Vestjysk Kvæg en gjennomgang av temaet rentabel levetid for ei melkeku:

1) Handler om å sørge for at flere av kyrne er mer produktive i flere laktasjoner

2) Kukomfort er viktig for kuas levetid (7 av 10 utrangeringer er ufrivillige og kan unngås)

3) Finnes ikke et ideelt antall laktasjoner, men 7 prosent reduksjon i utrangering/dødelighet opp til 60 dager etter kalving øker dekningsbidraget pr. årsku med DKK 682

4) God fruktbarhet – det koster DKK 20 pr. dag kalvingsintervallet forlenges

5) Jo mere plass – jo mere melk (1 time ekstra hviletid gir 0,9 til 1,59 kg mer melk pr. ku daglig). Harde madrasser/for lite strø kan redusere hviletid med opptil 2,5 timer pr. ku (20 prosent)

6) Lett adgang til store mengder rent og friskt vann

7) Oppdag halte kyr tidlig (30 av 100 kyr er halte, men i gjennomsnitt blir bare 6 oppdaget)

8) God plass ved et rent fôrbrett og tilgang til fôr 24–7

9) Mye råmelk til kalven gir god immunitet og øker tilveksten (300 gram økt daglig tilvekst før avvenning øker
melkeproduksjonen i første laktasjon med 255 kg)

10) God ventilasjon og nok lys i fjøset

Kvæg 6/2022

Avlsstrategi

En artikkel i irske Agrifeed oppsummerer framtidas avlstrategi i melkebesetningene på en kortfattet måte: Sexed for the best and beef for the rest.

Agriland.ie

Mye melk kan gi løs avføring

Ifølge en artikkel i Hoard`s Dairyman kan kalver som får mye melk ofte få løs avføring uten at det er noe problem. Kalver kan gjerne få 10 liter melk eller mer i døgnet, men det forutsetter at kvaliteten og hygienen er på topp. Det er helt avgjørende at melken er hygienisk og har et lavt innhold av mikroorganismer. Hvis det gis melkeerstatning må den være godt rørt opp. Den må heller ikke inneholde råvarer som kalven har problemer med å fordøye. Lav fordøyelse og ufordøyde næringsstoffer i tarmen kan utløse diaré.

Kvæg 7/2022

Robot-analyser av fett og protein avviker fra ­Kukontrollen

I Danmark har SEGES Innovation sammenlignet analyser av fett- og proteinanalyser i Lely melkeroboter, men analyser utført av Ydelseskontrollen (tilsvarer Kukontrollen i Norge). Samsvaret ved en enkeltmåling av fettprosent var 0,57 og for proteinprosent 0,66. Hvis resultatene var like ville samsvaret vært 1. Årsaken er at Ydelseskontrollen bruker en annen analyse metode som er mer nøyaktig og som også er godkjent av ICAR (internasjonal organisasjon for sertifisering av målemetoder for melk, fett og protein). Anders Fogh i SEGES sier robotanalysene godt kan brukes som indikator i driftsstyringen men at en må være klar over at tallene ikke er så nøyaktige som laboratorieanalysene Ydelseskontrollen gjennomfører.

Kvægnyt 17/2022

Fått satt en pris på dyrevelferden

MEG Milch Board som er en interesseorganissjon for tyske melkebønder har fått beregnet kostnaden ved ulike tiltak for å høyne dyrevelferden. Investeringer i mer plass og økt komfort i fjøset ble beregnet til mellom 20 og 39 danske øre pr. kg melk avhengig av region i Tyskland. Etablering av en utendørs luftegård ble beregnet til 16 – 23 danske øre pr. kg melk. Beite er beregnet til å koste melkebøndene fra 41 til 55 danske øre. Det ble også beregnet økte kostnader til ledelse og opplæring av ansatte. I sum ble det bregnet kostnsader forf ra 0,7 til 1,2 DKK pr. kg melk. De tysk melkebøndene vil bruke undersøkelsen for å vise forbrukerne at dyrevelferd ikke er gratis. Undersøkelsen kan lastes ned fra www.milch-board.de

Mælkeproducenten, 5/2022

Mindre virus ved hjelp til råmelksinntaket

I Sverige har SLU gjort en kartlegging av to virus som kan gi diare hos kalv. Avføringsprøver fra 50 melkebesetninger ble analysert og i 48 prosent av besetningene ble bovint norovirus påvist, mens bovint nebovirus ble funnet i 16 prosent av besetningene. Det er ingen diagnostikk eller klinisk erfaring med disse RNA-virusene, men de er satt i sammenheng med høy forekomst av diare hos kalvene. I undersøkelsen ble det funnet høyere forekomst av disse virusene hos kalver som ikke hadde fått menneskelig assistanse med råmelksopptaket og i besetninger med gruppebinger for kalving.

Nötkött 6/2022

Kalvediare

En artikkel i Hoard`s Dairyman omtaler flere studier av kalvediaré. I en studie der 2 600 kalver inngikk ble avføringen fra kalvene vurdert to ganger daglig. Kalver som fikk påvist diaré tapte 0,11 kg i daglig tilvekst og hadde større risiko for å få luftveissjukdommer.

En annen studie fant at kvigekalver som hadde diaré før avvenning melket 325 kg mindre i første laktasjon.

Både friske og sjuke kalver kan spre smitte. En undersøkelse fant at 29 prosent av kalvene som spredte kryptosporidier var klinisk friske. For koronavirus var 58 prosent av virusutskillerne klinisk friske og for rotavirus 43 prosent.

I tiltakene mot diaré som foreslås er det ikke overraskende råmelk som nevnes først. Videre at 8 liter melk eller mer pr. dag gjør at kalver som får diare kommer seg raskere. Videre advares det mot bruk av melk fra kyr som er antibiotikabehandlet eller har så høyt celletall at melka ikke leveres til meieri.

Hoard`s Dairyman oktober 2022

Holdvurdering til å stole på

Mens undersøkelser har vist at det er svært vanskelig visuelt å bedømme ei kus vekt, gir en holdvurdering et mer nøyaktig svar. En studie fant at i en gruppe med tre som var erfarne i holdvurdering og en som hadde mindre erfaring var ikke variasjonen mer enn 0,25 holdpoeng i 90 prosent av vurderingene av holsteinkyr.

Hoard`s Dairyman oktober 2022

EU lemper på genteknologiregelverk

I et nytt direktiv som er som skal komme tidlig i 2023 er det ventet at EU lar noen av de nye genteknologiske metodene unnslippe den strenge reguleringen av GMO. GMO-direktivet innebærer en omfattende godkjenningsprosess. Crispr-Cas er en av teknologiene som kan bli løftet ut av GMO-paraplyen. Teknologien er blant annet brukt til å utvikle tørkeresistente planter. Argumentet for å ta teknologien ut av GMO-regelverket er at endringene i genene etter bruk av teknologien ikke vil skilel seg fra endringer etter tradisjonell planteavl. Crispr er en meget aktuell metode også til bruk på husdyr. For eksempel kan den brukes for å avle fram dyr som er mostandsdyktige mot sjukdom eller som bærer en spesiell egenskap som kollethet.

Maskinbladet 25. november 2022

De fôreffektive eter langsommere

Melkekyr med høy fôreffektivitet eter mindre måltider og eter langsommere enn kyr som unytter fôret dårligere. Det er en undersøkelse ved universitetet i Wisconsin i USA som har koplet eteatferd med fôreffektivitet hos 896 holsteinkyr. Variasjonen i fôreffektivitet var stor og de mest effektive brukte 15 prosent mindre fôr enn gjennomsnittet og de dårligste 15 prosent mer. Forskeren vil nå se på om antall utfôringer og tidspunkt for utfôringer kan påvirke fôreffektiviteten.

Kvæg 11i 2022 / Journal of Dairy Science

Bekreftet tap ved klauvsjukdommer

Danske undersøkelser i regi av Seges Innovation bekrefter funn i utenlandske undersøkelser som har vist at klauvsjukdommer gir redusert ytelse og økt risiko for utrangering. Den danske undersøkelsen fant størst tap for kyr med minst to kalver og særlig når sjukdommen kom i perioden 91 – 305 dager i laktasjonen. Det var de hornrelaterte klauvlidelsene som ga størst tap i ytelse (0,8 til 1,3 kg EKM pr. dag). De samme klauvsjukdommene ga også størst risiko for utrangering. Klauvbrannbyll var et unntak siden eldre kyr i andre del av laktasjonen hadde 3,59 ganger så høy risiko for utrangering som friske kyr.

Kvæg 11/2022

Over 1 million liter på en robot

Lely hedrer hvert år kunder som klarer å få en melkerobot til å melke 2 500 kg pr. dag gjennom et helt år. Det vil i sum si 913 tonn med melk. Under årets Agromek var det 183 roboter som fikk oppmerksomhet for å ha oppnådd dette, og 22 roboter kunne vise til 1 million liter melk i løpet av ett år.

LDM Ugenyt

Holdbarhet starter ved kalvingen

Kanadiske forskere har sett på hvilke faktorer ved kalvingen som påvirker kuas livslengde og tiden kua er i produksjon. Kalvestørrelse var den viktigste faktoren. Små kalver og tvillinger hadde den korteste livslengden. De som levde lengst var kalver som var middels eller store ved fødsel og som ble født uten at det var nødvendig med noen assistanse under kalvingen. Større kalver hadde også større sjanser for å komme i produksjon. Lette kalvinger var avgjørende for tiden fra første kalving til utrangering (produksjonslengde). Også her var det kalver av middels og stor størrelse som viste å klare seg best.

Hoard`s Dairyman oktober 2022