Avl for den kua som passer din gård

Framtidas kyr på din gård blir et resultat av avlsstrategien som legges. Det handler om å spisse avlsarbeidet slik at kyrne presterer godt i ditt driftsopplegg og kan få mange laktasjoner uten svinn i form av sjukdom. Ta gjerne en overordnet prat med avlsrådgiver. Hvilke ressurser har du hånd om, fjøsplass og hvor ligger din interesse når det gjelder avl. Hvorfor GS-teste, hvis du ikke bruker resultatet til å spisse besetningen i ønsket retning? Hvordan få ned behovet for å slakte ut kyr? Hvor er flaskehalsene?

Klimaarbeid er jakten på svinn

Klimarådgiving handler mye om å lete etter svinn. Det kan være om kalver som dør, sjukdom på dyr, høge ureanivåer, utslakting av unge kyr, lite fôr per rundball, låge avlinger, dyr som underpresterer i forhold til driftsopplegget for å nevne noen stikkord.

Neste laktasjon starter alltid med forrige

Holdstyring handler om riktig hold og å unngå at kyrne legger på seg i slutten av laktasjonen. Sinkumangement er et slitt, men viktig ord. Hvordan kan det løses i ditt fjøs. Vi snakker om egen sinkuavdeling, men forutsetningen for å lykkes erriktig fôring (sinkufôr/miks).

Det å unngå dødfødsler eller kalver som dør i forbindelse med fødsel er avgjørende. Rikelig med plass og mulighet for kua til å trekke seg unna flokken gir stressfri kalving. Kameraovervåking eller vindu inn til kalvingsbinge er noe som gjør at det er mulig å følge med uten å forstyrre og avbryte naturlig atferd i forbindelse med kalving.

Friske kalver som vokser godt, er bra for klima og bra for lommeboka. Hvis kalvehelse er en flaskehals så ikke nøl med å få hjelp til å lete etter rotårsaken. Når blir kalvene sjuke? Vær sikker på at kalven får nok råmelk til å oppnå tilstrekkelig immunitet. Det er mulig for dyrlegen å sjekke det ved blodprøve i første leveuke. Brixmåling av råmjølk er lærerikt og redder kalver når tiltak settes inn ved lave verdier. Husk at tidlig utmelking rett etter kalvinga gir beste kvalitet.

Klimaavtrykk måles i CO₂-ekvivalenter per kg EKM

Fôreffektivitet, altså mest kg EKM per kg tørrstoff med fôr er et måltall for å optimalisere mjølkeproduksjon. Tidlig høstet surfôr, fôring med grønt gras eller beite er det som gir størst opptak og reduserer klimaavtrykket. Fôreffektivitetsmålinger, gjerne ukentlig, kan være viktig i jakten på lavere utslipp og bedre økonomi. Ukentlige prøver av grovfôr vil snart være mulig i og med at prøver etter hvert kan sendes med tankbilen. Når dette sammenholdes med kg melk levert korrigert for tørrstoff gir det muligheter for hyppige målinger av fôreffektivitet.

Fôrprøver er alltid nyttig for å tilpasse kraftfôrtype og mengde og vil gi riktig balanse mellom energi og protein og er nyttig for å evaluere fôrdyrkingsstrategi.

Innkalvingsalder og kalvingsintervall

Innkalvingsalder er et viktig målepunkt for å redusere avtrykket i melkeproduksjon. Det er en øvelse i balansekunst. Kviga skal være utviklet samtidig som den ikke vokser for fort og blir feit. Likevel skal det være mulig å få velutvikla NRF-kviger som er store nok ved 22–23 måneder.

Et annet betimelig spørsmål er om kalvingsintervallet skal være 12 måneder. Kanskje kan det være helt greit at førstegangskalvere har et litt lengre intervall til andre kalving. Trolig kan det gi bedre produksjon i laktasjon nummer to. Under EAAP-kongressen i 2022 ble det presentert en studie fra Sverige som viste at gruppa som fikk 120 dager lengre 1. laktasjon melket 2 kg ekstra i 2. laktasjon.

Husdyrgjødsellager

For å ta vare på husdyrgjødsla og unngå utslipp av klimagasser, er det beste å fjerne husdyrgjødsla fra husdyrrom og lagre den kjølig. Etterfylling bør skje fra bunn for å unngå at skorpa brytes. Lokk kan i Norge og ofte være ei teleskorpe. I «SkitGass»-prosjektet i regi Nibio måles gjødselgass fra 18 ulike gjødsellager i Møre og Romsdal. Det vil gi mer kunnskap om norske forhold og klimasmart gjødsellagring.