Mye å hente på biogass
Regjeringen Stoltenberg satte i 2009 et mål om at 30 prosent av husdyrgjødsla skulle leveres til biogassanlegg i 2020. Nå i 2023 er det kun litt over en prosent som brukes til slik energiproduksjon. Landbruksnæringa synes heller ikke å ha noen store ambisjoner på dette området om vi skal legge Landbrukets Klimaplan til grunn.
Bruk av gjødsel i kombinasjon med annet organisk avfall fra industri eller husholdninger til biogassproduksjon er egentlig et kinderegg. Prosessen fanger metan som brukes til produksjon av grønn energi og det som blir igjen er – minst – like god gjødsel som det som ble levert inn. I tillegg produseres det spillvarme som kan brukes til oppvarming. Med nye teknologiske løsninger kan CO2 fra biogassproduksjon brukes til planteproduksjon, biogassen kan renses til ren metan som kan brukes til traktorene eller metan kan omdannes til syntetisk grønt drivstoff.
Hittil har vi i Norge hatt oppmerksomheten rettet mot større industrielle biogassanlegg. Nå er det imidlertid gårdsanlegg på markedet som er tilpasset et eller noen få norske husdyrbruk. Bøygen er at det er en stor investering, men med de støtteordningene vi har i dag og prognosene for framtidige energipriser er det her gode muligheter for å skaffe seg en inntektskilde i tillegg til produksjon av melk og kjøtt.
På side 34 kan du lese reportasje fra Hustadvika der far og sønn Toreli i høst investerte i biogassanlegg. De har fått beregnet at dette vil gi en reduksjon i klimagassutslipp på 500 tonn CO2-ekvivalenter. Samtidig får de dekket gårdens el-behov, kan selge overskuddsstrøm til spotpris og har spillvarme fra anlegget som ennå ikke er utnyttet.
vanskelig for å se andre tiltak som på kort sikt kan føre et melkebruk så langt mot klimanøytral produksjon som dette
Vi har vanskelig for å se andre tiltak som på kort sikt kan føre et melkebruk så langt mot klimanøytral produksjon som dette. I framtida kan det også åpne seg muligheter for at de sparte CO2-ekvivalentene kan omsettes i klingende mynt i form at salg av utslippskvoter.
Danmark har et helt forskjellig utgangspunkt for energiproduksjon enn Norge, men det er verdt å legge merke til at 40 prosent av landets gassforbruk nå dekkes av biogass og at 30 prosent av husdyrgjødsla går inn i biogassproduksjon. At Shell blar opp 20 milliarder kroner for det danske biogasselskapet Nature Energy forteller noe om energiselskapenes tro på betydningen av biogass i det grønne skiftet.
For å få lønnsomhet i biogassproduksjon kreves det kort transport av gjødsel til og fra anlegget og sikre leveranser av annet organisk avfall. I Norge vil det derfor å større grad være aktuelt med mindre gårdsanlegg enn store industrielle anlegg som i Danmark.
Leverandørene kan fortelle om kraftig økning i interessen for biogassanlegg hos norske husdyrbønder. Energiprisen er den store ukjente faktoren i lønnsomhetskalkylen ved investering i biogass, og det er tydelig at mange er overbevist om at framtidas energipriser vil ligge på et høyere nivå enn vi tidligere har hatt.
Vi tror biogassproduksjon kan spille en langt viktigere rollefor å nå landbrukets mål for klimakutt. Med økte midler til investeringsstøtte i Innovasjon Norge og langsiktighet i støttenivået for husdyrgjødsel som leveres til biogassproduksjon, bør det ligge til rette for å ta ut langt mer av potensialet. Da vil det bli et viktig bidrag fra landbruket både til mer grønn energi og klimakutt.
