Melkekyr som vekstmotor
Siden 2015 har melkeproduksjonen i Irland økt med mer enn 50 prosent. Nå er neste mål å skape 23 000 nye arbeidsplasser i landbrukssektoren med kyr som vekstmotoren.
CCO og en av grunnleggerne av Farmbrella Group ApS
(Artikkelen har vært publisert i det danske fagbladet Bovi)
.jpg)
Irsk landbruk
Irlands landareal er 69 millioner dekar
45 millioner brukes til landbruk
81 prosent av jordbruksarealet brukes til beiter, høyproduksjon og gras til ensilering
11 prosent brukes kun til beiter
8 prosent brukes til korn, frukt og gartneri
163 000 mennesker er direkte sysselsatt i agrisektoren (7,1 prosent av alle)
Veldig lav gjeld i landbruket fordi gårdene har vært i familien i generasjoner – det betyr at det er overskudd i driften selv om utgiftene har steget
Bønder kan få sertifisert melken hvis gras utgjør minst 95 prosent av fôret og hvis kyrne er på beite minimum 240 dager i året (fra februar til slutten til oktober)
Kyrne har 4,5 laktasjoner i snitt
18 prosent av kyrne utrangeres hvert år
- Vi arbeider hardt for å få kyrne til å produsere mere melk, og her har vi mye å hente, sier professor Karina Pierce fra University College Dublin.
Kun ei enkelt ku lar seg merke av den store gruppen med internasjonale besøkende som har dratt til Lyons Research Farm for å høre om hvordan Irland har klart å gjøre melkeproduksjon til en vekstmotor for den irske økonomien. I det ene øret bærer kua en chip som gir forskerne informasjon om kuas kroppstemperatur. Når den sammen med forsøksgårdens 200 kyr to ganger om dagen forlater beitene skjer det gjennom en irskutviklet kroppsskanner, og også i melkekarusellen registreres hvor mye fôr de enkelte kyr tar opp i perioder da det ikke er ferskt gras tilgjengelig.
1 prosent av verdens melk
De irske melkekyrne produserer ca. 1 prosent av verdens melk, og med ikke mindre enn 18 000 melkegårder med i gjennomsnitt 90 melkekyr er Irland EUs største melkeprodusent. Bransjen er ikke ferdig med å vokse hvis det er opp til de irske politikerne. I 2021 produserte de irske melkebøndene 8 750 millioner liter melk, som er en økning på mer enn 2 000 millioner liter siden 2015. Både fett- og proteininnholdet har også økt i den samme perioden.
Mest å tjene på melk
En chip i kyrnes øre registrerer kroppstemperatur, og når de 200 kyrne to gange rom dagen forlater beitet skjer det gjennom en irskutviklet kroppsskanner.
Med en avdrått på 5 400 kg, ser professor Karina Pierce store muligheter for økning, men den skal skje på basis av gras.
Melkeprisen er på det høyeste noensinne i Irland. Flere og flere vil produsere melk fordi den gir den største avkastningen. I stadig større grad blir de grønne enger inntatt av melkekyr, mens kjøttfe og sau må vike plassen.
På Lyons Research Farm står professor Karina Pierce fra University College Dublin i spissen for mange av de prosjektene som skal skape vekst i den irske landbruksklyngen. Med utsikt til forsøksgårdens melkekarusell forklarer hun hva det er som gjør melkeproduksjon til god forretning og hva som skal få utviklingen til å fortsette.
- Vekst er ikke lengre hovedmålet. Nå handler det om å skape mer verdi. Det er fokus på klima og å produsere bærekraftig gjennom innovative ideer og trygg mat som passer inn i EUs Food Strategy og Green Deal, forteller Karina Pierce.
Lyons Research Farm leverer melk til konsum hele året, men det er også et samlingssted for forskjellige produksjoner. På de 2 500 dekarene er det både geiter, sauer, kyr og griser. Å ha dyrene samlet gir forskere med ulike forskningsfelt en mulighet til å arbeide der. Faktisk er en utvidelse av forsøksgården i full gang, men her er det ikke dyr som skal huses, men de mange spirende startups i den irske AgTech-sektoren, som skal ha mulighet til å utvikle sine produkter i et miljø hvor dyr og bønder er like utenfor døren.
Melkekyr som vekstmotor
Med strategien Food Harvest 2020 satte den irske regjeringen i 2010 seg et mål om å øke melkeproduksjonen med 50 prosent innen 2020. Målet ble nådd og veksten fortsetter ufortrødent.
skape ytterligere 23 000 jobber i agrisektoren innen 2025
Neste delmål med strategien Food Wise 2025 er å øke verdien av matvareeksporten med 85 prosent til 19 milliarder euro og skape ytterligere 23 000 jobber i agrisektoren innen 2025, hvilket ifølge Karina Pierce primært skal skje ved å styrke melkeproduksjonen.
- Effektivitet er viktig, men miljø betyr stadig mer og mye av vårt fokus er på gras. Vi er på vei mot artssammensatte grastyper som selv kan hente nitrogen opp fra jorden, forklarer Karina Pierce.
Å holde graset godt og grønt er essensielt fordi en viktig salgsparameter har nemlig blitt at kyrne nesten alltid er på beite.
I stadig større grad blir de grønne enger inntatt av melkekyr, mens kjøttfe og sau må vike plassen.
Grasfôret en sterk merkevare
– Det er billig å produsere melk på basis av gras i Irland, og markedet vil gjerne kjøpe melkeprodukter basert på gras. Grasfôret (Grass Fed) er en sterk merkevare, forteller Karina Pierce.
Kyrne er avsinet i desember og januar og kalvingene skjer i februar Denne produksjonssyklusen har vært en utfordring for produksjonen av konsummelk. Lyons Research Farm er et av stedene der det produserer kyrne melk året rundt, slik at de ekte bøndene kan produsere så billig og effektivt som mulig. Det er ikke mye areal til å dyrke fôr til kyrne på for kun åtte prosent av landbruksarealet benyttes til korn.
Landbrukets ambisiøse klimaplan
Med så mange kyr er landbrukets klimaeffekt vesentlig i et land som Irland. Hele 38 prosent av Irlands CO2-avtrykk kommer fra landbruket, men tallene viser at landbrukets påvirkning på miljø og klima ikke stiger i samme grad som landbrukseksporten som i de senere årene har steget til 15,2 milliarder euro eller 114 milliarder danske kroner.
Som i Danmark har en i Irland er ambisiøs plan for hvordan landbruket skal bli mer klimavennlig. Det er en oppgave Irland skal løse uten at det går ut over verken arbeidsplasser eller eksporten, og derfor ser Karina Pierce forskningen på Lyons Research Farm som viktig for å kunne gjøre melkeproduksjonen klimavennlig samtidig som det produseres mat.
hvordan reduserer vi klimabelastningen uten å fjerne dyr fra de grønne enger?
De fleste kyrne er samlet i den sørlige del av landet, hvor de kan være på beite 300 dager i året.
- Nå skal alle bransjer arbeide for å finne metoder for en CO2-nøytral produksjon. Men hvordan reduserer vi klimabelastningen uten å fjerne dyr fra de grønne enger? Vi fokuserer på nitrogen, men vi har veldig langt igjen, forteller Karina Pierce. Hun legger til at hun ser økt effektivitet som en viktig vei å gå, og derfor arbeiders det hardt for å få færre kyr til å produsere mer melk og her er det noe å strekke seg etter.
I gjennomsnitt produserer ei irsk melkeku 5 400 kg melk årlig, hvilket ifølge Karina Pierce er halvparten av hva ei ku i USA melker, men utfordringen som irene gjerne tar opp er at produktivitetsstigningen skal skje med fokus på gras.
Det irske landbruket har en plan for å redusere klimagassutslippene uten at det går ut over verken arbeidsplasser eller eksporten.