Klima må inn i dagsaktuell rådgiving

Anders sier klima har sin plass i det daglige rådgivingsarbeidet. Bøndene har tillit til sine rådgivere. Derfor er det avgjørende at rådgivingsaktørene er med på laget. Alle som driver rådgiving bør bruke ordet klima i møte med bonden der det naturlig hører med. Klimaplan er en helhetlig plan som kan vise muligheter og retning, men som er helt avhengig av oppfølging og gjennomføring for å redusere utslipp.

Klimaplan på egen gård

Alle spydspissbøndene har fått utarbeidet klimaplan på egen gård. Anders og kona Cecilieopplevde det som både nyttig og utfordrende. De bestilte to til en rådgiving i regi NLR og Tine. Det var Oddbjørn Kval-Engstad fra NLR og Marita Adelheid Larsen Grøthe fra Tine som var med å utarbeide Klimaplan på Formo. Sammen fant de noen områder som Cecilie og Anders kan jobbe videre med for å få ned klimaavtrykket fra grovfôr, korn og husdyrproduksjon.

Husdyrgjødseldisponering og grovfôrdyrking

Anders forteller at det var husdyrgjødsel som ble ett av områdene som ble avdekket. Det å flytte husdyrgjødsel fra nedpløyd møkk sent på høsten til å bruke den i vekstsesongen i grasdyrkinga er bra for både klima og har og en betydelig økonomisk gevinst. Arbeidsmessig har det vært gunstig med høstspredning, og Anders har tenkt at det ikke har vært så galt i forhold til tap av næringsstoffer. Nitrogen som går tapt, ble avdekket i gjennomgangen. I tillegg er grovfôrdyrking et punkt i planen der både avling og kvalitet er tiltak. Anders mener at det er viktig å tenke at en må bruke den vekstsesongen en får så riktig som mulig. Målet kan godt være tre slåtter på noe areal, men så kan det hende at en må ende på to av ulike årsaker. Slik som sist år så irriterte Anders seg over at han ble litt for sein med førsteslåtten, sjøl om han er fullstendig klar over at yrkesbrødre både vestpå og nordpå knapt fikk tatt slåtten.

Spisse avlen

Klimaplanen avdekket og at dyrematerialet er litt tilfeldig og tida for spissing av fagområdet avl er et av tiltakene. De siste årene har det handlet om «å fylle fjøs og kvote» etter at nyfjøset ble bygd i 2018. I kjølvannet av dette kom og trøbbel med kalvehelsa, og Anders ser absolutt nytten av månedlige møter med rådgivende veterinær. Anders har forventninger om at ei kvote som blir litt mindre vil bedre dyrehelsa. Et annet område der det ligger muligheter, er å utnytte beiteressursene bedre. Planen er nå å kastere halvparten av oksene og heller bruke mer areal til kornproduksjon.

spissing av fagområdet avl er et av tiltakene

Bonden snur seg fort når tiltaket er økonomisk motivert

Anders sier at er viktig at det jobbes bredt med klima. Etableringen Bionova, som er et statlig organ som skal jobbe med verktøy for å bidra til klimatiltak og oppnåelse av Landbrukets klimaplan, er en viktig etablering og et stort løft som viser at landbruket betyr noe i jakten på å redusere utslipp.

Spydspissbonden fronter at karbonlagring i jord må bli lønnsomt for den enkelte bonde. Når en vet at lagring av biokull i jord har god effekt så er det viktig å få opp produksjon og virkemiddelbruk.

Mange bønder investerer i solcelleanlegg. Det er ventelister og økende interesse. Større energibehov sammen med dagens strømpriser øker hastigheten i investeringene.

Uroen i næringa i forhold til en krevende økonomi fører til at klimasatsinga fort kan bli litt glemt og får liten spalteplass. Anders sier at det er helt nødvendig med forskning og utvikling. Det å forske på hvordan fôrrasjon til drøvtyggere bør settes sammen, og hva som kan tilsettes for å få ned metanutslipp er framtidsrettet, i tillegg til bedre fôrutnyttelse.

Hjemme hos familien Formo

Når Anders engasjerer seg i klima mener han det er det viktig å jobbe med klima og bærekraft på egen gård. Solcelleanlegg står på handlingsplanen, og Anders er i gang med å finne ut hvilke investeringer en endring av strategi for utkjøring av husdyrgjødsel vil innebære. Gårdsdrifta sysselsetter foruten familien ett årsverk med innleid hjelp. Det å være flere er en styrke og gir et fellesskap og overskudd til å jobbe med flere ting. Familien driver Formoseter som er ei seter på Høvringen nær Rondane. Det startet for 20 år siden med restaurering av seteranlegget med flere seterhus fra 1800-tallet. De siste ti årene har de startet med matservering, fortrinnsvis for lukkede selskaper, men også med litt med åpen seter med målgruppe barnefamilier. Cecilie er kokk og Anders betegner seg selv som vaktmester. På setra serveres eget kjøtt og helst kjøtt fra dyr som har gått på seterløkka sommeren før. Anders betegner både gårdsdrifta og Formosetra som noe hele familien brenner for, selv om det kan være interne ting de er uenige om. Et eksempel på det er ku og kalv sammen første leveuke. Da gjelder det å finne et kompromiss. Nå får førstegangskalverne være sammen med kalven, mens eldre blir tatt fra.