Klimaanlegg med elektrisitet som bonus
Selv om biogassanlegget kan produsere 60 kilowatt i timen insisterer far og sønn Toreli på at det først og fremst er et klimaanlegg. Årlig bidrar det til å redusere klimautslippene med 500 tonn CO2-ekvivalenter.
Toreli i Eide kommune i Møre og Romsdal
Morten Toreli
Martin Toreli – far til Morten/kårkall
Areal på 1 600 dekar (60 deiger, bare 70 dekar leid)
Kvote på 890 000 liter (alt eid)
Ca. 120 melkekyr
Ca. 8 200 kg EKM
Framfôring alle okser
4 polske arbeidere som jobber i 2 lag (1 måned på–en måned hjemme)
Aktuell for investering i biogassanlegg
Vegard Schanche i BRI Landbruksbygg (til venstre), Martin og Morten Toreli foran huset der strømmen blir produsert.
Da Buskap besøker gården Toreli i Hustadvika, en halvtimes kjøretur fra Molde, ligger spotprisen på 7,70 kroner og alle de fire generatorene som produserer strøm på gassen fra råtnetanken går for fullt. Overskuddselektrisitet sendes ut på strømnettet til spotpris. Med 15–30 kW ut på nettet pr. time sier det seg selv at med slik ekstreme pristopper er dette god butikk. Martin Toreli som har overlatt gården til sønnen Morten forteller at de kjørte i gang anlegget for to og en halv måned siden.
Fra gjødsel til elektrisitet og bedre gjødsel
Det meste kan styres og overvåkes fra denne skjermen.
All møkka fra både ku- og oksefjøset brukes som substrat i gassproduksjonen sammen med fiskeslam fra et landbasert oppdrettsanlegg. Andelen fiskeslam er nå på 10 prosent, men planen er å øke den til 20. Fra kufjøset pumpes møkka over til forlagertanken på 120 kubikk (bilde 2) en gang i uka. En propell sørger for omrøring. Pumpen startes manuelt, men stopper automatisk da forlagertanken er full. Møkk fra oksefjøset kjøres med tankvogn og fiskeslam kommer i container. Fra forlagertanken føres gjødsla over i råtnetanken på 1200 kubikk (bilde 3). Kuppelen består av tre lags membranduk som holdes opp av gasstrykket. Råtnetanken fylles opp slik at det er ca. 70 til 80 cm igjen til kanten og mellom væska og membranduken blir det gass som resultat av gjæringsprosessen. Blir det for høyt gasstrykk vil gassen automatisk ledes til en fakkel der den brennes. Omkring en måned etter at gjødsla ble pumpet inn i råtnetanken overføres en tyntflytende restfraksjon til etterlageret som er gjødselkummen. Tørrstoffet er da borte, men næringsstoffene er fortsatt på plass og Martin viser til feltforsøk der denne gjødsla har kommet bedre ut enn gjødsel rett fra kjelleren. I tillegg er gjødsla luktfri og fri for ugrasfrø. Det er mulig å separere gjødsla i to fraksjoner. Da blir mye av fosfor og svovel med i den tørre fraksjon, mens den bløte fraksjonen har redusert innhold av disse mineralene.
Fordeler med biogassanlegg
Sparer nettleie og elavgift på alt til eget bruk
Overskuddselektrisitet kan selges til spotpris
Spillvarme fra anlegget kan utnyttes til oppvarming
Restfraksjonen er gjødsel med nitrogen som er mer lettilgjengelig for plantene
Gjødsla fra anlegget er luktfri og fri for ugrasfrø
Reduserer gården klimaavtrykk
Fanger metan
For å få satt i gang prosessen fra start forteller Martin at de fikk hentet 25 tonn med biorest fra et annet anlegg som ble blandet med 500 tonn med husdyrgjødsel. I løpet av ei uke var gassproduksjonen i gang. Gassen som produseres er ca. 60 prosent metan pluss CO2, vanndamp og noe hydrogensulfid (H2S). Anlegget har fire motorer som produserer elektrisitet alt etter hvor stor gassproduksjonen er. Dette kan styres slik at det kan kjøres for fullt i de timene i døgnet da strømprisen er høyest. Det et biogassanlegg egentlig gjør er å fange metan i husdyrgjødsla og omgjøre den til elektrisitet
Biogassentusiast
Martin forteller at han har vært interessert i biogass i 15 år. I 2017 var han involvert i planer om et fellesanlegg som ikke ble realisert. Da det danske selskapet GreenFarm kom på markedet med et nedskalert anlegg tilpasset en gård ble det fart på planene igjen. Nå kombinerer han kårkallfunksjonen på Toreli med å selge biogassanlegg i Vestland og Møre og Romsdal. Han forteller om stor pågang og allerede tre solgte anlegg. Den store flaskehalsen nå er begrenset med investeringsmidler i Innovasjon Norge. Under bioenergiprogrammet kan det innvilges ca. 40 prosent i investeringsstøtte – forutsatt at det er midler.
Støtte pr. dyr
Motoren som driver generatoren er en Toyota Hiace dieselmotor.
Martin Toreli håper det kommer små oppgraderingsanlegg som kan fjerne CO2 fra gassen slik at det blir 99 prosent metan som kan brukes som drivstoff på traktorene.
Anlegget på Toreligården kom på 10,3 millioner kroner og Innovasjon Norge bidro med 40 prosent i investeringsstøtte. Da er ikke sluttlager med, siden det var ekstern gjødselkum fra før. Martin sier at det må til minimum 3 500 tonn årlig med gjødsel for et slikt anlegg i den minste utgaven, men at en bør opp på rundt 6 000 tonn for å få god økonomi. På Toreli produseres det årlig ca. 7 000 tonn med gjødsel, men anlegget har en kapasitet på 10 til 12 000 tonn med husdyrgjødsel og annet organisk avfall. Levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg utløser også tilskudd pr. melkeku på 2 770 kroner og 950 kroner pr. ungdyr. På Toreli utgjør dette 600 000 kr i året, og det dekker en stor del av avdrag og renter på lån og årlige driftskostnader på anlegget. Et lån på 6 millioner kroner til 6 prosent rente over 20 år gir en årlig sum renter og avdrag på 516 000 kroner. Den store x-faktoren i regnestykket er strømprisen. Martin regner med at skjæringspunktet for anlegget på gården der ligger på en spotpris på strømmen på 60 øre. Og som han sier:
- For alt vi bruker selv sparer vi nettleie på 40 øre og 15 øre i elavgift.
Anlegget vil produsere ca. 400 000 kW årlig. Med et totalt forbruk på gården på ca. 200 000 kW er målet da å selge 200 000 kW til spotpris. I tillegg til elektrisitet produserer et biogassanlegg en ikke ubetydelig del varme.
- I dag bruker vi denne til å fyre for kråka, men det er klart noe vi kan utnytte. Alt fra tomatproduksjon til svømmebasseng har vært nevnt. Men Morten og jeg er klare på at vi ikke skal involvere oss i prosjekter som krever mer arbeid.
I framtida kan CO2-kvoter omsettes. I uke 49 var prisen for utslippskvoter i EU på 915 kroner pr. tonn CO2-ekvivalenter. Driftskostnadene for anlegget kommer på ca. 150 000 kr i året.
Overgår forventningene
Verken far eller sønn angrer på valg av teknologi til biogassanlegget og hittil har driften overgått forventningene.
- Egentlig er dette et miljøanlegg med elektrisitet som restprodukt. Det fanger metan og reduserer klimagassutslippene med 500 tonn CO2-ekvivalenter, fastslår Martin. Og fortsetter: Derfor må Innovasjon Norge få mer midler for biogass vil bli et viktig bidrag i det grønne skiftet.
Energiproduksjon blir en tredje inntektskilde på gården i tillegg til melk og storfekjøtt. Martin tror energiproduksjonen blir grenen med minst arbeid og mest å tjene på.
Stor etterspørsel etter biogassanlegg
Biogassanlegget på Toreli kommer fra GreenFarm i Danmark og forhandles i Norge av BRI Landbruksbygg. Daglig leder Vegard Schanche forteller at BRI har dannet felles selskap med Telemark Technologies som har utviklet en liten biogassreaktor som heter Telemarksreaktoren og at de vil selge begge teknologiene gjennom et eget selskap som heter Nordisk Biogass. Vegard forteller at interessen for små biogassanlegg har eksplodert i kjølvannet av de høye strømprisene.
Kan du konkretisere litt om den økte interessen?
- Vi har hatt en enorm pågang siden vi lanserte Greenfarm for over et år siden, forteller Vegard.
Han forteller videre at BRI Landbruksbygg inngikk kontrakter på biogass for 70-80 millioner i løpet av noen måneder, og at de har en lang rekke med interessenter.
- Jeg var med på lanseringen av melkeroboter i Norge for over 20 år siden, men jeg opplever at både interessen og timingen er minst like god for biogass som det var for roboter den gangen, fastslår Vegard. - Vi var helt avhengig av å skille biogassanlegg ut i et eget selskap for å sette av ressurser for å håndtere dette, avslutter han.
Visjon om klimanøytral melk og storfekjøttproduksjon
Morten Toreli er utdannet automatiker og har jobbet i oljebransjen til han tok over gården i 2019. Den bakgrunnen har kommer godt med i oppstarten av biogassanlegget.
Morten Toreli sier hans drøm er å kunne produsere melk og storfekjøtt uten bidra til klimagassutslipp. Foreløpig er han usikker på hvordan et biogassanlegg behandles i Klimakalkulatoren. Beregninger viser at anlegget på Toreli reduserer klimagassutslippene med 500 tonn CO2-ekvivalenter. Sammen med noe skog tror han dette vil bringe nettoutslippene på gården ned mot null. Han ser fram til å få kjørt Klimakalkulastoren for å se hvor mye mer de må gjøre for å komme helt ned i null. I framtida kan det bli aktuelt med etterbehandling av gassen til ren metan som kan brukes som drivstoff til traktorer og gi ytterligere bidrag i klimaregnskapet.
Fjøset ble bygd i 2010, og Morten sier han var heldig som kunne overta en gård med et slikt utgangspunkt. Oksene fôres fram i deler av det gamle fjøset. Nå er det 120 melkekyr i fjøset, og Morten håper han kan få avdråtten opp på ca. 9 000 kg EKM slik at kutallet kan reduseres til litt over 100 som vil være mer passelig.
Et problem med luftveisinfeksjoner på kalvenen har blitt løst og Morten råd er: – Ha kontinuitet i rutinene i kalvestellet. Ikke noe må på skje på slump. Ha system og følg det slavisk.
Mye leiejord som til dels ligger langt unna–opptil 18 km–og planen er å gjøre et løft i grovfôrdyrkingen slik at avling og kvalitet på de 450 dekarene rett ved gården kan økes. Årlig går det med 4 500 rundballer i de to fjøsene.
På Toreli tilsetter de 10 tonn urea pr. 1 000 kubikk husdyrgjødsel. Dette er urea som kommer som et restprodukt fra fiskeoljeindustrien og de tilsetter det for å øke innholdet av nitrogen som er tilgjengelig for plantene. Prisen er 650 kroner pr. tonn. Erfaringen er at avlingseffekten gir god økonomi. Mineralgjødsla spres med geospreder, og det har redusert gjødselkostnadene. Morten håper på ytterligere reduksjon med biorest.