Klauvdag med røntgenfotografering
På en fagdag på Bryne ble røntgenbilder av klauver brukt for å vise hva som skjer med klauvbeinet i sakse- eller korketrekkerklauver.
Torbjørn Kongsvik Fotland, veterinær fra Jæren/Bryne og veterinær Albertine Namork røntgenfotograferer klauv..
Foto: Cedric Øglænd
Liv Turi Gjerde er klauvskjærer i Ryfylke (Strand, Forsand og Hjelmeland). Hun skodde hest først, men har nå skjært klauver i 10 år. Hun har inntrykk av at bøndene har fått opp øynene for viktigheten av dette, og noen er oppe i klauvskjæring fire ganger i året. Gjelder å være i forkant og proaktive før klauvsykdom inntreffer. Liv Turi har ikke sett tall på det, men bøndene sier at med regelmessig klauvkjæring får dyra bedre produksjon, de tar enklere kalv og leverer generelt bedre på bunnlinjen. Og aller viktigst er jo dyrevelferden.
Foto: Cedric Øglænd
I slutten av november møttes rundt 25 veterinærer, klauvskjærere, rådgivere og bønder til en fagdag med klauvhelse som tema. Fagdagen foregikk hos Joakim Fosse på Bryne. Klauvkjæringen ble kombinert med røntgenbilder før og etter. Hensikten var å se om begynnende sakse- eller korketrekkerklauver også fører til at selve klauvbena blir forskjøvet slik at påvirker leddene og gir skjevbelastninger i beina. På forhånd hadde klauvskjærer Asgeir Tunheim, som var primus motor for arrangementet, plukket ut åtte kyr som var mildt halte med ulike symptom. Røntgenbildene viste at på noen av klauvene hadde klauvbeina unaturlige vinkler. Bildene viste også antydninger til at beina var noe porøse, eller at det var store blodkar på beina.
Saken er basert på bilder og tekst fra Bengt Egil Elve og Cedric Øglænd.
En spennende klauv blir ivrig studert. Bengt Egil Elve til høyre.
Foto: Cedric Øglænd
Asgeir Tunheim har ry for å være en av de flinkeste klauvskjærerne i Norge. - Han er også primus motor for ulike fagdager og samlinger for klauvskjærerne. Han viser også stor omsorg for seriøse nybegynnere som ønsker å starte i faget. Vi har sett at de får hjelp både med råd og tips, utstyr og han sørger også for at de får kunder. Dette gjør at klauvskjærerne i Rogaland samarbeider godt, drar nytte av hverandres erfaringer og læring.
Foto: Cedric Øglænd
Klauvskjæring er viktig dyrevelferdstiltak
Hvorfor skjære klauver? Ved skjæring kontrolleres at klauvene er friske, de trimmes for å unngå skjevbelastning og de hules ut for å ta bort trykk på sålen. Kort sagt betyr friske føtter bedre dyrevelferd og at kyrne går lettere mellom liggebås, drikkekar, fôrbrett og melkerobot. Dyr med dårlige klauver beveger seg mindre, får redusert fôropptak og det gir økt risiko for andre sykdommer, redusert avdrått og dårlig fruktbarhet. Dessuten er klauvskjæring viktig for å få status på smittsomme klauvsykdommer, og dermed begrense spredning av sykdommer ved livdyrsalg.