Ingen jordarbeiding

Gården har 120 griser, 800 høner og ikke minst 150 grasfôra storfe som bidrar til fotosyntese og karbonfangst.

- Vi drifter i underkant av 800 dekar. All jorda er innmark - det mange kaller god kornjord med god arrondering. Her har vi evig grønne enger. Det betyr et landbruk uten bruk av plog eller annen jordarbeiding, sier Gudbrand.

Enga fornyes naturlig der plantene formerer seg vegetativt eller gjennom blomstring.

- For oss er ikke noe som heter ugras. Ulike planter har ulikt næringsinnhold og er indikatorer på hva som skjer i jorda. Vårt mål er størst mulig diversitet (mangfold) med en god blanding av arter og sorter, sier Jenni som legger til at tilslaget var dårlig etter reparasjonssåing av eng. -Vi kom til at det ikke kom av mangel på frø siden vi fikk mer ut av metodisk beiting.

Beiting og fôring

Kuene slippes på beite rundt midten av mai like før kalving. Konsentrert kalving skjer fram til 30. juni. Flokken flyttes to til fire ganger om dagen mellom ulike skifter. Hvert skifte er på rundt fem dekar. Hyppig flytting hindrer overbeiting ved at plantene får hvile mellom hver beiting. Det gir raskere gjenvekst, graset utvikler flere sideskudd og fotosyntesen stimuleres. Flyttingen gir også god oversikt på flokken og gjør det lettere å fange opp dyr som kalver, dyr som eventuelt har skader i bein/klauver, halter eller andre problemer.

Talle pluss gjødsel fra beitedyra

- Vi kjører ut rundt 1 000 kubikkmeter talle etter førsteslåtten. I tillegg gjødsler beitende kuer gjennom sin egen møkk, forteller Gudbrand.

Beitingen fører også til at dyrene tråkker ned en del grønt plantemateriale som bidrar med grønngjødsling. Jorda tilføres ingen næring eller stoffer utover det naturen selv gir - ikke kalk, ikke gjødsel. Status sjekkes med jordprøver. -De ser fine ut og er et godt verktøy for å se hvor talle skal spres og hvor hønene skal være til enhver tid. Førsteslåtten skjer på 400-500 dekar i andre halvdel av juni. Resten beites. Andreslåtten tas på rundt 200 mål i begynnelsen av august, mens resten av arealet blir beitet, sier Gudbrand.

- Vi kjøper inn 200-300 halmballer til fôr, samt 100 baller med timotei frøhøy. I tillegg sanker vi om lag 800 baller med halm til strø/talle fra naboer, sier Jenni som legger til at dyra har tilgang til saltstein og får mineralnæring i tillegg.

Hyppig flytting hindrer overbeiting ved at plantene får hvile mellom hver beiting

Dyreholdet

- Vi kjøper ikke lenger dyr utenfra. Kjøper vi en okse fra Staur så får vi en okse med ytelser som i stor grad er målt ut fra fôring med kraftfôr. Vi vet dermed lite om hvordan en slik okse vil prestere med grasfôring. I tillegg sparer vi penger og slipper unna risiki knyttet til innkjøp av dyr, påpeker Gudbrand.

Han framholdet at alle oksekalver som ikke skal brukes i avl blir kastrert. Kastrering har både fordeler og ulemper. Det er vondt å ta fra oksene naturlige behov, men det gjør det samtidig mulig for kastratene å leve i flokken året rundt. Kastrering bidrar også positivt til kjøttkvaliteten. Kjøttet ligner mer på kjøtt fra kuer og kviger. Det gjør at vi får et jevnere produkt.

Oksene slippes med flokken 15. august, og går med den i seks uker. Det gir gode rammer for bedekning og konsentrert og fin kalving.

Beite

-Dyrene beiter hele sesongen. Innvintringen eller herdingen av graset er en seks ukers prosess som starter med første frostnatt. Under innvintringen må graset få hvile, og dyrene fôres med rundballer. Når graset har gått i vinterdvale, er det klart for vinterbeiting i rundt 3-4 uker. Vinterbeiting skjer når det er barfrost, slik at dyrene ikke tråkker ned jord og planter. Fôring på jordet forutsetter frost, og vi legger fôringen til steder hvor vi ønsker ekstra gjødsel eller tilførsel av biologisk materiale, sier Gudbrand.

Han legger til at i seks uker i januar fôres kuene utelukkende med skrint fôr som halm og frøhøy fra timotei. Det bidrar til at kuene ikke blir for feite. Feite kuer gir store kalver og trang fødselskanal og dermed vanskelige kalvinger som ofte gjør det nødvendig med tidkrevende assistanse.
- Vi foretrekker en liten, kvikk kalv på 30-35 kg framfor en på 45 kg. Av 250 kalvinger de siste fem årene har vi mistet kun 5-6 kalver på grunn av vansker med kalvingene.

Breddeavl

- Vi driver såkalt breddeavl, eller «mob breeding» som det kalles på engelsk. Jeg kaller det en akselerasjon av Darwin, sier Jenni. -Vi samler alle oksekalver som har tre eller flere eldre søsken i en binge. Siden alle kuer som ikke blir drektige slaktes, og fordi alle kuer som får en skade eller et lyte slaktes, vet vi at oksene som er samlet i bingen, har en god mor. Deretter tas okser som har avvikende fødselsvekt, de som ikke finner spenen selv, de som har dårlig tilvekst og de som er i dårlig form ut av bingen. Til slutt er det igjen 4-5 okser. Vi vet at en av disse oksene er den beste, men vi vet ikke hvilken. Derfor slipper vi ut alle. Den som er best, vil bedekke flest. Og den nest beste, er heller ingen dårlig okse.

- Mange spør om innavl, og da svarer vi at det finnes både god og dårlig innavl, akkurat som det finnes god og dårlig utavl. For de som liker statistikk, så kan man regne seg frem til at 36 mordyr eller mer, nærmest eliminerer sannsynligheten for at innavl blir et problem, sier Jenni.

Breddeavl fører til redusert genetisk variasjon og det er poenget. Normalfordelingskurven (gauss-kurven) for egenskaper blir smalere og høyere. Flere av dyrene vil være normalfordelte. Vi får dermed færre ekstremt gode dyr, og færre ekstremt dårlige dyr. I og med at det hvert år skjer en seleksjon, vil hele flokken flyttes i riktig retning.

- Vi avler først og fremst på fruktbarhet og helse ved å slakte ut alle mordyr som ikke tar seg og alle hunndyr som får en skade eller som har et lyte. I tillegg vurderes også klauver, lus, lynne, tilvekst, sier Jenni.

Omsetning og salg

- Vi har både griser, høner, grønnsaker og storfe, og selger alle produktene våre selv, direkte og uten mellomledd. Kundene er både private, restauranter, hoteller, bakerier, kafeer og butikker. Årlig slakter og selger vi 50 storfe, 120 griser i tillegg til salg av egg fra 800 høner og grønnsaker fra en fire dekars kjøkkenhage. Dyra slaktes på Fatland slakterier, deles, pakkes og merkes ut fra gårdens egne beskrivelser. Av kjøttet leveres 25 prosent som ferskvare, resten mellomlagres på eget fryselager på gården. Vi leverer varer i Oslo to ganger i uken i vekstsesongen og en gang i uka resten av året. Bokføring og fakturering er en enorm jobb - det gjelder å holde seg ajour, understreker Jenny og Gudbrand.

Hvordan er økonomien?

- Brutto omsetning på gården ligger i overkant av 3,5 millioner kroner, sier Gudbrand. Egg og gris bidrar med en million hver, mens storfekjøtt ligger på en og en halv. Dette høres mye ut, men det ligger mye arbeid bak og økonomien er krevende. Selv om vi satser på premium produkter, er det vanskelig å hente ut mer enn 15-20 prosent utover «vanlige» priser. Det er en fordel at dyra er ute, og høster mest mulig av fôret selv.

Dette bidrar til at dieselkostnader til innhøsting, produksjon av fôr, utkjøring av gjødsel er lave. På Horgen er det heller ikke fjøs eller hus til dyra som varmes opp med strøm og det er lite gjeld.

Lave priser på strøm, diesel og lån har lenge favorisert det intensive jordbruket, mens det ekstensive har sakket akterut.

- Kanskje snur det nå? Kanskje høye og økende driftskostnader gir en renessanse for det ekstensive jordbruket, sier de to på Horgen.