Helse/Fruktbarhet/Dyrevelferd

Kalving – oppstalling og rutiner

Dyrevelferdsprogrammet for storfe (DVP) inneholder flere intervjubaserte spørsmål, som skal sammenholdes med de fasiliteter som er tilgjengelig i fjøset. Ett av spørsmålene er: «Er det gode rutiner for håndtering av kalvende kyr og nyfødt kalv?». I dette inngår om besetningen har akseptable kalvingsfasiliteter, men også rutinene rundt kalving.

Annie Haavemoen

Spesialveterinær HT Storfe/Animalia

a.haavemoen@animalia.no

Åse Margrethe Sogstad

Spesialveterinær HT Storfe/Animalia

ase.sogstad@animalia.no

Serie om velferdsindikatorene som vurderes i dyrevelferdsprogram-besøket

Dansk Holstein på halmtalle i gruppebinge for kalving.

Foto: Annie Haavemoen

Forskrift for hold av storfe sier at «Dyr som er nyfødte, sjuke, skadet eller opptrer unormalt, skal ha tilsyn flere ganger daglig. Kravet om hyppigere tilsyn gjelder også for høyt drektige dyr, og særskilt i tiden omkring fødsel.» I tillegg er det per nå krav om minst en kalvingsbinge per påbegynte antall av 25 kyr i løsdriftsfjøs. Dette kravet vil også gjelde i båsfjøs fra og med 2024.

Ulike driftsformer gir ulike behov for tilgang på kalvingsbinger. En besetning med konsentrert kalving, vil naturlig nok ha behov for flere binger på samme tid, enn en besetning med kalving gjennom hele året.

Hvorfor er det viktig med egnet kalvingsbinge?

Nyfødt kalv får stell av mor etter vellykket fødselshjelp.

Foto: Line Bredli-Kraemer

Kalvingsbinger som også fungerer som kalvegjemme.

Foto: Annie Haavemoen

Kalvingsbingen er viktig for både kua, kalven og bonden. Selve kalvinga er en stor fysisk påkjenning for både kua og kalven, derfor er det viktig å tilrettelegge slik at kalvinga skjer så ukomplisert som mulig. Kalven er fra naturens side født helt uten eget immunforsvar mot sjukdommer og infeksjoner. Der er derfor avgjørende for et vellykket kalveopprett at kalven får en god start i tørre og reine omgivelser og med rask tilførsel av tilstrekkelig med råmjølk.

Kua har behov for å være i fred på en trygg plass

I naturlig tilstand vil kyr og kalver opptre i grupperinger. Når kalvingen nærmer seg, vil kua isolere seg fra flokken. Hun trekker seg unna, og finner en skjermet plass hvor hun kan kalve. De siste timene før fødsel er kua rastløs og står mer enn vanlig. Selve kalvinga foregår vanligvis liggende, og kua reiser seg raskt når kalven er ute.

Undersøkelser viser at når ei ku gis mulighet til å gjemme seg under kalvinga, vil 80 prosent foretrekke dette. Kyr som flyttes til kalvingsbingen for sent, har forlenget kalvingsforløp. Dette gir økt risiko for infeksjoner, kalvingsvansker og mer smerte. En har også sett at frekvensen av jurbetennelse, tilbakeholdt etterbyrd og børbetennelse øker når kua ikke gis mulighet til å isolere seg i forbindelse med kalving. Mindre stress vil også bidra til å redusere faren for mjølkefeber. Kalsiumnivået i blodet hos kua faller naturlig rundt kalvingstidspunktet, når melkeproduksjonen i juret setter i gang. Ei ku som får være i ro og ikke trenger å kjempe for tilgang til fôr og drikkevann, har større forutsetninger for å unngå sjukdom rundt fødsel. Å flytte kua til en tilrettelagt plass før fødselen, har derfor stor betydning for hennes helse og velferd.

Kalvens behov

Etter at kalven er født, starter kua å slikke kalven med energiske bevegelser. Slikkeatferden har flere funksjoner. Stimulering av pustefunksjon, blodsirkulasjon, fordøyelse og urinering er viktig for kalven, samtidig som fjerning og fosterhinner gjør at pelsen tørker og hindrer varmetap. Kuas stell av kalven stimulerer også sugerefleksen, slik at råmjølkstildelingen blir enklere. Selv om kalv i mjølkeproduksjonen ofte tas raskt fra kua, er det likevel viktig at kua får noe tid med kalven etter fødsel.

I naturlig tilstand er kuas stell av den nyfødte kalven viktig for å skape et bånd mellom ku og kalv, slik at kua blir i stand til å gjenkjenne egen kalv i flokken. Når kalven har reist seg, vil den instinktivt forsøke å finne juret for å få sitt første måltid. Vanligvis suger kalven innen de første timene etter fødsel. Den første mjølka inneholder store mengder antistoffer og er vesentlig for å utvikle kalvens immunsystem. Tarmen er mottakelig for antistoffer de første timene etter fødsel, deretter lukkes den gradvis. Det er svært viktig at kalven ikke utsettes for sjukdomsframkallende bakterier og virus fra miljøet, før den får i seg den livsviktige råmjølka.

Kalving utendørs kan fungere godt i sommerhalvåret.

Foto: Annie Haavemoen

Kalving utendørs

Storfe er flokkdyr og byttedyr, og vil derfor ha en «gjemme»- og «følge»-atferd. Under naturlige forhold utendørs er det normalt at kua gjemmer kalven sin de første dagene når hun skal gresse. Etter diing vil kalven aktivt søke en plass å ligge, gjerne i høyt gress eller vegetasjon. I løpet av de neste dagene vil kua gradvis utvide området hun gresser på, og snart følger kalven med.

Kalving utendørs i sommerhalvåret kan fungere fint for både ku og kalv, men det er likevel viktig at en har god oversikt over hvilke dyr som skal kalve, og følger med på at kalvinga foregår uten komplikasjoner. Tilgjengelig utendørs areal bør begrenses, slik at en enkelt kan følge opp dyr som trenger hjelp. Også her er det viktig å ha tilgang til tørt og reint liggeareal, fôr og vann, samt fikseringsmulighet.

Utforming av kalvingsbingen

I store besetninger bør det skilles mellom kalvingsbinger og behandlingsbinger. Bingene bør være sentralt plassert i forhold til resten av flokken, gjerne mot fôrbrettet og utstyrt med fanghekker. Enkel utskilling og tilgang til disse bingene sparer bonden mye arbeidstid og er av stor betydning for sikkerheten.

Binger for enkeltdyr bør ha et areal på 8–10 kvadratmeter, hvor korteste vegg er minst 2,3 meter. Gruppebinger kan også fungere fint. Her bør arealet været minst 8 kvadratmeter per dyr. Minst halvparten av gulvarealet skal ha tett og mjukt liggeunderlag. Det er en stor fordel om hele bingen har mjukere underlag enn betong, da kalvingstida er høyrisikotid for klauvsjukdommer hos kua og det er mer behagelig å gå på for både kalv og ku.

Kalvingsbingen bør utformes på en slik måte at den er enkel å reingjøre. I større gruppebinger med djupstrø eller talle, er det ikke hensiktsmessig å tømme bingen mellom hver kalving. For å sikre god hygiene og lavest mulig smittepress, er det viktig å bruke rikelig med strø. Det kan også være aktuelt å bruke desinfiserende pulver, for eksempel Stalosan eller hydratkalk mellom lagene med strø. Da er det viktig at det legges nytt strø over pulveret for å hindre sviskader og luftvegsirritasjon hos dyra.

Krav til kalvingsbinge

  • Binge for enkeltdyr 8–10 m²

  • Korteste vegg minst 2,3 m

  • Gruppebinge minst 8 m² per dyr

  • Minst 50 % av arealet skal ha tett gulv

  • Mjukt liggeunderlag

  • Fikseringsmulighet

  • Tilgang på fôrbrett og drikkekar

Hvordan vurderes spørsmålet i DVP?

Hos melkeprodusenter har veterinæren på forhånd tilgang til nøkkeldata fra besetningen, for eksempel kalvedødelighet, sjukdomsbehandlinger på kalv og sjukdomsbehandlinger på kyr. Avvik her kan indikere mangelfull oppfølging av kyr som skal kalve. Tallmaterialet skal ikke gi grunnlag for avvik, men sammenholdes med faktiske forhold i fjøset for å gi et mer helhetlig bilde.

I DVP skal det scores 1 (tilfredsstillende) når det er gode rutiner for håndtering av kalvende kyr og nyfødt kalv, når det er minst 1 kalvingsbinge per 25 kyr, og hvor det er bevisst bruk av rein og tørr binge med tett og mjukt liggeunderlag. Score 2 settes når det er «noe manglende rutiner for overvåking og håndtering, noe manglende renhold eller utilfredsstillende fasiliteter». Score 3 som gir avvik skal settes når det mangler kalvingsbinge, eller om bingen ikke har tett og mjukt liggeareal.

Tips for en best mulig kalvingsperiode

  • Sørg for at dyra har forsvarlig tamhetsgrad, slik at flytting og håndtering kan foregå på en trygg måte. Enkeltdyr kan likevel bli frustrerte og aggressive rundt kalving, vær obs på dette.

  • Tilstreb at dyra har passe hold ved kalving, det reduserer risikoen for komplikasjoner

  • Ha gode rutiner for å se når kalvinga nærmer seg. 1–4 dager før kalving fylles juret med råmjølk og fødselsåpningen blir mer frodig. Det siste døgnet vil senene i bekkenet bli slakkere, og det dannes «groper» rundt halerota. Det er på tide å få kua i kalvingsbingen! Sikker inseminering vil selvfølgelig gjøre planleggingen enklere, men ved gode rutiner er det også mulig å få rett ku i kalvingsbingen om oksen har gjort jobben.

  • Klargjør kalvingsbingen i god tid, ikke bruk den til annen oppstalling eller lagring.

  • Ha kalvingsbingen lett tilgjengelig slik at det er enkelt å flytte dyr ut og inn. Tenk sikkerhet!

  • La kua være i fred så sant det ser ut til at kalvinga foregår uten komplikasjoner, men følg med.

  • Ta kontakt med veterinær om du er usikker på om kalvinga går som den skal. Ei ku som ser ut som den skal til å kalve, skal som oftest det!

  • Sørg for at kalvingsbingen er rein, tørr og har tett liggeareal

  • Ha rutiner for lagring av råmjølk, slik at tildelinga kan sikres om kua av en eller annen grunn ikke har tilstrekkelig.

  • Ha lett tilgjengelig utstyr som kan behøves ved/etter kalving: lange hansker, glidemiddel, tau eller fødselskjetting, grime, navlespray, sonde, dekken, varmelampe.

  • Sikre god tilgang tilstrekkelige mengder friskt vann til kua.

  • Ha klar en rein, tørr og godt strødd kalveboks til den nyfødte kalven, dersom den skal tas fra med en gang.