Jakten på stadig bedre sædkvalitet
Yngre okser og kjønnsseparering av sæden gir noen utfordringer i sædproduksjonen.
Avlsforsker
Det har vært store endringer i avlsarbeidet på NRF de siste årene. Bakgrunnen for endringene har sitt opphav i overgangen til genomisk seleksjon. For Geno innebar det at det fra 2017 ikke lengre var nødvendig å avkomsgranske oksene før de ble utvalgt til eliteokser. Gevinsten har kommet i form av økt avlsmessig framgang, og den er i all hovedsak knytta til suksessen i å ta i bruk eliteoksene ved en så lav alder som biologisk mulig og etisk forsvarlig.
Samtidig med dette, har det skjedd en teknologiutvikling som har ført til at etterspørselen etter kjønnsseparert sæd er økende, både internasjonalt og nasjonalt.
Mer krevende med yngre okser
Kombinasjonen av disse endringene har gitt noen nye utfordringer som må løses. Erfaringer har vist at sædproduksjonen på unge okser er mer krevende. Selv om spermiekvaliteten i råsæden synes å være god, kan det synes som om sæd fra de yngste oksene i mindre grad tåler prosessering og nedfrysing. Spesielt ser dette ut til å være tilfelle i REDX-produksjonen. Konsekvensene er at en del strå må kasseres etter frysing, noe som er svært negativt for totalkostnadene i sædproduksjonen.
Krav til god sædkvalitet på unge okser
Geno er ikke alene om å oppleve utfordringene relatert til sædproduksjonen på unge dyr. Dette er kjent både fra andre seminorganisasjoner på storfe og hos andre arter. Med bakgrunn i dette, søkte Geno og Norsvin i fellesskap Norsk forskningsråd (NFR) om støtte til et prosjekt med mål om å få økt kunnskap om sædproduksjon spesielt på unge dyr. Prosjektet med arbeidstittel ‘Super Semen’ fikk tommel opp fra NFR, og vi er nå i gang med å rigge oppstarten. Prosjektet skal vare fram til 2026.
Målet
Målet med prosjektet kan oppsummeres i følgende punkter:
Finne målbare komponenter i råsæden som kan avsløre om ejakulatet vil tåle prosessering.
Bli i stand til tidlig i oksens liv å avdekke om den vil produsere sæd som tilfredsstiller kvalitetskravene til sæden etter prosessering.
Finne ut om det er genetisk variasjon mellom okser på hvor godt de fungerer i sædproduksjonen.
Punkt 1 og 2 vil gi potensial for å øke produksjonseffektiviteten og med det redusere kostnadene i sædproduksjonen.
Punkt 3 vil bidra til at vi unngår å bruke mye tid og ressurser på okser som det viser seg at aldri vil gi sæd av akseptabel kvalitet. Det vil i tillegg kunne åpne for muligheten for å avle for okser som produserer sæd av god kvalitet på en kostnadseffektiv måte.
Ressurser i prosjektet
Vi samler i dag mye data fra hvert eneste ejakulat. Med CASA-maskiner (Computer Assisted Semen Analysis), registreres det ved hjelp av video-/bildeteknologi, spermiekonsentrasjon, bevegelse, morfologi med mere. Dette gjøres både på uttak på de unge oksene på Øyer, av råsæden i forbindelse med rutineuttak på Store Ree og på prosessert sæd på REDX-laboratoriet. I tillegg vil det bli gjort målinger av komponenter i sædplasma, for å se om variasjon i sædkvalitet kan forklares med noen av disse.
Sammenhenger felt og lab
Hver eneste inseminasjon i felt, kan spores tilbake til hvilke ejakulat sæden stammer fra. Arbeidet vil derfor i stor grad være å lete etter sammenhenger mellom et ejakulats befruktningsevne i felt og karakteristikker fra CASA-målinger og andre undersøkelser på lab. Selv om det er mange forhold som påvirker om ei ku blir drektig etter én enkelt inseminasjon, vil vi forvente at det er mulig å avdekke eventuelle sammenhenger fordi et ejakulat gir opphav til flere hundre strå og inseminasjoner.
Samarbeidsprosjekt
Dette er et typisk samarbeidsprosjekt. Det fordi to norske avlsorganisasjoner jobber sammen med felles problemstillinger. I tillegg er det et prosjekt som krever innsats fra flere avdelinger i Geno for å lykkes. Vi håper at det vil gi oss økt kunnskap som vil bidra til en effektiv sædproduksjon på NRF-okser framover.