Høy ytelse med lavproteindiett uten soya
Danske melkeprodusenter skal bruke mindre enn 17 prosent protein i fôrrasjon til melkekyr. Tiltaket reduserer ammoniakk og klimautslipp. Jesper Toft Bitsch ved Herning går enda lenger. Han kutter helt ut soya i fôrrasjonen.
Frilansjournalist
Sønder Troelstrup, ved Herning i Jylland
Jesper Toft Bitsch
1 500 dekar inklusive 250 dekar jordleie
220 kyr, økologisk
12 700 kg EKM i avdrått
3,5 prosent protein og 4,6 fett
Melkepris 5 DKR eller ca. 7 NOK
Nyfjøset på Sønder Troelstrup måler 45 x 33 meter. Det er uisolert og kostet 3 millioner Danske kroner i 2019 (4,2 millioner NOK). Her er melkekyr og melkerobot på ene siden av et bredt kjørbart fôrbrett og kalvingsbinger på den andre.
Jesper Bitsch var bare 28 når han kjøpte gård med 120 kyr på det frie markedet. I Danmark kan du få låne inntil 70 prosent av gårdens takst/verdi I banken. Unge brukere kan i tillegg få et topplån av staten uten sikkerhet i eiendommen.
Jesper Toft Bitsch kjøpte gården Sønder Troelstrup ved Herning omtrent midt på Jylland på det frie marked I 2018. Året etter bygde han nytt fjøs og utvidet fra 140 til over 200 kyr. Han la dessuten om til økologisk drift. I dag har han 220 kyr. Det er tre melkeroboter som gjør jobben i de to fjøsene. Og markedet har vært med den unge bonden. Prisen på melk til bonde er nå høyere I Danmark enn i Norge. Som økobonde får Bitsch en merpris på ca. 1 NOK. Det mest spesielle er kanskje likevel at Jesper er blant melkeprodusentene I Danmark med lavest proteininnhold I fôrrasjonen. Han er også blant melkeprodusentene med lavest klimautslipp.
Ut med soya og maks 17 prosent protein
Sønder Troelstrup har sandsenger hos kyrne. I nyfjøset er båsene også gjort større enn standard. Sandsenger og større båser bidrar ifølge Bitsch til at ytelsen hos eldre kyr blir bedre.
Kyrne på Sønder Troelstrup har fullfôr med kløverrik siloeng, maissilo, helsæd av korn samt åkerbønner, lupiner, rapskake og oljeekstrakt fra kløver. Det tilsettes dessuten magnesiumklorid (forebygger melkefeber)
Danske melkeprodusenter har gjort en avtale med staten om frivillig å redusere protein I fôrrasjonen til under 17 prosent. Tiltaket reduserer ammoniakk- og klimautslipp. Beregninger viser imidlertid at dette er ikke reduserer lønnsomheten I produksjonen. Jesper Bitsch er en av de om har gått aller lengst. Protein I fôrrasjonen på gården er ned mot 16 prosent. Og som økobonde har han samtidig kuttet ut soya I fôrrasjonen. Det er fullfôring på gården, og proteinråvarene i blandingen er åkerbonner, rapskake, lupiner og oljeekstrakt fra kløver (ProtiSpar). Mye av proteinråvarene kjøpes fra økogårder I nabolaget. Jesper har et formelt samarbeid med en av nabogårdene som får gjødsel fra han.
Fem slåtter og rotasjonsbeite
Jesper driver 1 500 dekar jord. Det meste av jorda har treårig eng med raigras og mye kløver. Enga slås normalt hele fem ganger fra midten av mai til oktober. Det vil si det satses på tidlig slått for å få kvalitet og høy andel protein. I nærområdet rundt fjøset blir så enga delt i 10 skifter på ca. 30–40 dekar. Disse skiftene rotasjonsbeites i sommerhalvåret. Det vil si kyrne går fritt mellom fjøs og beite. Øvrige vekster på gården er fôrmais (maissilo) samt noe hvete, bygg og rug (dels som helsæd). Avdråtten på gården er på hele 12 700 kg EKM. Jesper har med fokus på grovfôr og fôringen har klart å øke den fra 9 000 kg i 2018 til dagens nivå. Men også nyfjøset bidrar til å holde ytelsen oppe hos eldre kyr.
CO2 avgift kommer – satser på biogass
I Danmark har politikerne nylig bestemt at det skal innføres en avgift på CO2-utslipp i landbruket (se ramme). Det vil kunne ramme husdyrproduksjonen hardt. Det er akkurat nå en stor diskusjon om nivå på avgiften og hvordan dette skal beregnes og gjøres i praksis. Mange danske gårdbrukere og deres organisasjoner er bekymret for at CO2-avgiften vil være kroken på døra for en stor del av landets melk- og kjøttproduksjon. Jesper er imidlertid ikke veldig bekymret for egen del. I tillegg til tiltak som allerede er gjort på gården har den unge bonden nylig blitt en av 80 andelseiere i en stor lokal satsing på biogass. Gjødsel fra gården skal gjennom biogassproduksjon. Dette vil gi et solid pluss i CO2-regnskapet for gårdene som er med.
CO2-avgift
Det er stort flertall i Folketinget i Danmark for å innføre en CO2-avgift også I landbruket. Miljøøkonomisk råd foreslo nylig at nivået på en slik avgift burde være hele 1 100 DKR pr. tonn CO2. Det er høyere enn tilsvarende avgift i industrien (750 DKK/tonn). En avgift på 1 100 DKK pr. tonn ville ifølge Bondebladet gitt en typisk norsk gård med 30 kyr ca. 400 000 NOK i årlig avgift. En dansk gård på 200 kyr vil kunne få over 2,5 millioner NOK i avgift. En så høy avgift vil kunne utradere mye av dansk melk- og kjøttproduksjon. Men diskusjonen pågår både om nivå, beregningsmåten, organiseringen av en slik avgift og hvordan ulike klimatiltak på gården skal godtgjøres.