Genetisk potensial tas ikke automatisk ut

Dersom en kvigekalv viser et genetisk potensial til høy ytelse, hjelper det ikke hvis kalven har vært plaget med sykdom i oppdrettsperioden og dermed ikke får tatt ut potensialet sitt. Genene kommer ikke like godt til uttrykk om fôring og miljø ikke står i stil med det genetiske potensialet for melkeytelse.

Det er mye god hjelp i Geno avlsplan, og jeg anbefaler sterkt å bruke den. Ta et bevisst valg av okser, så unngår du å «satse alt på ett kort» og risikere å spre dårlige enkeltegenskaper til mange avkom. Dersom du velger gardsoksen, vet du ikke hvilken type gener som sprer seg i besetningen.

Genetiske feil/letale gener

Dyrevelferden er viktig i avlsarbeidet. Geno overvåker seminoksene for i størst mulig grad å unngå at bruk av semin gir kalver med sykdom eller genetiske feil. Letale gener og enkeltmutasjoner avdekkes ved GS-testing (recessiv/vikende egenskap). Det er ukjent om gardsoksen er bærer av for eksempel fruktbarhetsdelesjon eller har andre genetiske feil. Da vil hele neste generasjon bli bærere av samme feil, da samme okse er far til alle avkom.

Seminokser som er bærere for slike genfeil, vil ikke dukke opp som alternativ på Genos avlsplan der GS-testet dyr er bærer av samme egenskap. Dersom kua eller kviga ikke er GS-testet, vil det sjekkes om morfar (far til kua/kviga) er bærer. Da er sannsynligheten til stede for at ku/kvige er bærer, og en seminokse som er bærer vil ikke kunne kombineres med et slikt hunndyr dersom du benytter avlsplanen. Om seminoksen har en genetisk feil, vil kun et fåtall i neste generasjon bære samme feil.

Innavl

Bruk av semin og Geno avlsplan sikrer at slektskapet mellom ku og okse er så lavt at man unngår innavlsproblemer. Innavl er uønsket da vi vet at det reduserer produksjons- og reproduksjonsevnen og øker risikoen for ulike defekter.

Unngå risiko for at oksen ikke «virker»

Det er alltid en viss risiko for at gardsoksen er steril eller har svært dårlig sædkvalitet. Frustrasjonen, og ikke minst det økonomiske tapet, treffer deg hardt hvis oksen ikke «virker» en periode. Dette kan for eksempel skyldes skader som halthet og klauvproblemer som lett oppstår når oksen er aktiv.

Feber og sykdom hos oksen vil også føre til nedsatt sædkvalitet og resultere i mulige omløp. Tapet blir da ikke bare dårligere genetikk, men tomme dyr. Og vi vet at tomdager koster penger.

Seminoksene gjennomgår omfattende undersøkelser angående fruktbarhet og sædkvalitet. Hvert eneste ejakulat (sæduttak) sjekkes nøye. Både på Øyer og på Store Ree brukes CASA, Computer-Assisted Semen Analysis. Dette gjør at sædkvaliteten kan bedømmes objektivt med stor presisjon og gjør analysen lik hver gang. Helsestatus overvåkes med stadige tester, og i tillegg overvåkes ikke-omløps-prosenten). At fruktbarheten er god, sjekkes altså kontinuerlig.

Kalvingstidspunkt

Kalving er en stor omstilling for kviga eller kua, og det er mye som skjer i kroppen i tiden omkring kalving. En fødsel gir en stor endring i hormonstoffskiftet. I tillegg skjer det dramatiske forandringer når det gjelder stoffskiftet, fordøyelse, fôropptak og melkeytelse.

Det er utrolig viktig å unngå stress rundt kalving, for eksempel stress som kan oppstå ved å flytte dyret etter at kalvinga har begynt. Ved å forberede kalvinga godt, legger man til rette for en god kalving og en tryggere tilværelse for kua etter at kalven har kommet til verden. Dette krever kjennskap til forventa kalvingstidspunkt. Dersom dyret er inseminert, er det mulig å forutsi dette tidspunktet med god nøyaktighet.

HMS

Gardsokser kan føre til farlige situasjoner for både folk og fe. Storfe utgjør statistisk sett flere faremomenter, nestenulykker og reelle ulykker for bønder, sammenlignet med traktor og andre landbruksmaskiner.

Håndtering av dyr generelt utgjør selvfølgelig en risiko for skader på mennesker. Store, sterke dyr som okser gir dessverre ofte mest dramatiske utfall.

Hvordan lykkes med insemineringen?

Hvis du skal lykkes med semin, så er det avgjørende at brunstkontrollen fungerer. Mange opplever en utfordring med brunstkontroll og dette med å finne rett tid for inseminasjon. Som storfeprodusent er det mange oppgaver i løpet av en dag, det er mye man skal rekke over. Da er det godt å vite at det finnes ulike hjelpemidler i dette arbeidet.

en aktivitetsmåler gir mulighet til å frigjøre tid ved å redusere antall runder med brunstkontroll i fjøset.

Aktivitetsmåler er et utrolig nyttig verktøy og kan være en lønnsom investering. Mange har aktivitetsmåler knyttet til melkeroboten. Andre har frittstående systemer. Et eksempel på dette er aktivitetsmåleren SenseHub (ny versjon av Heatime) Denne typen har også en helsefunksjon som gir produsenten verdifulle opplysninger om både drøvtygging, etetid og aktivitet. Geno har et tett samarbeid med OS-ID, som er forhandler av SenseHub.

Felles for alle typer av aktivitetsmålere, er at de fungerer som øyne i fjøset når du som produsent ikke har mulighet til å fysisk være der selv. Manuell brunstkontroll er viktig i tillegg til disse «kunstige øynene», men en aktivitetsmåler gir mulighet til å frigjøre tid ved å redusere antall runder med brunstkontroll i fjøset.

Kurs for å lære mer

«Storfeskolen» har nå blitt digital. Hvis du ønsker tips og råd angående brunst og brunstkontroll, er denne kursserien en fin mulighet til å lære mer. Kursene ligger i nettbutikken, og hvis du ønsker å snakke med noen om dette, er det bare å ta kontakt. Storfeskolen består av fem kurs, der ett av dem har spesielt fokus på brunst og brunstkontroll. Disse kursene oversettes til litauisk og polsk slik at det også kan bli til nytte for flere.

Fanghekk og fikseringsmulighet

Man kommer langt med litt kraftfôr og en fanghekk! Alle inseminører er veldig fornøyd når dyret som skal insemineres har begrenset mulighet for bevegelse. Andre løse dyr i samme binge eller avdeling bør også kunne fikseres samtidig. Dette gir en roligere situasjon for både folk og dyr rundt selve insemineringen, noe som er viktig for resultatet.

Men hva med kvigene på beite?

Det finnes mange gode løsninger for fiksering av kviger for inseminering på beite. Fôrhekker med fangfront er et godt alternativ. Det er viktig med trening på forhånd, for eksempel tilvenning til å få kraftfôr i fôrhekken. Et annet alternativ er å bruke lettgrinder rundt fôrhekken for å begrense området og øke sjansen for en god og stressfri fengsling. Det finnes også mere avanserte løsninger med grind-systemer som leder mot en behandlingsboks. Hele flokken drives inn mot behandlingsboksen, og dyra som ikke skal insemineres, slippes gjennom boksen inntil riktig dyr er på plass.

Avlsrådgiving er et nyttig hjelpemiddel når vi snakker om bruk av semin. Avlsrådgiveren kan hjelpe deg med å utnytte mulighetene i besetningen din optimalt, og tilpasse avlsplanen etter dine ønsker og behov.

Det finnes mange gode løsninger for fiksering av kviger for inseminering på beite

I samarbeid med avlsrådgiver kan du legge en god strategi for utvikling av besetningen din. Dere kan gå en runde i fjøset og vurdere sterke og svake sider ved dyr. Rett og slett vil hjelp fra noen som er interessert i og kan mye om avl gi en optimal utnytting av tilgjengelige seminokser ut fra dine ønsker og behov. Velg okse og gener blant de ypperste som fellesskapet har avlet fram!