Grovfôropptak og tørrstoffopptak
Hver natt strømmer det inn data fra ti norske fjøs med utstyr for å registrere grovfôropptaket på NRF-melkekua. Et ledd i datainnsamlingen er å undersøke (grov) fôrutnyttelsen til norske NRF-kyr, og de første tall på grovfôropptak er nå tilgjengelig.
Avlsforsker i Geno
.jpg)
Datamaterialet fra Fôreffektivitetsprosjektet ser så langt lovende ut for å kunne estimere fremtidige avlsverdier for fôreffektivitet, men det gjenstår mye arbeid.
Foto: Eli Krogsti Hveem
Det er noen forskjeller i gjennomsnittlige grovfôropptak hos de ulike produsentene, og det varierer fra 30,5 kg til 46,3 kg gjennomsnittlig daglig grovfôropptak, og fra 10,1 til 14,5 kg i daglig tørrstoffopptak fra grovfôr (Tabell 1). Den største besetningen i prosjektet har så langt data på 126 NRF-kyr, og den minste har 41 kyr. Dette vil øke etter hvert som flere kyr kalver og bidrar med data, og målet er ca. 1 000 årskyr med data.
Gård |
Daglig Grovfôropptak – snitt pr. ku, kg |
Daglig Tørrstoffopptak – snitt pr. ku, kg |
Antall kyr |
|---|---|---|---|
1 |
32,0 |
12,0 |
64 |
2 |
38,5 |
13,8 |
63 |
3 |
36,8 |
12,0 |
75 |
4 |
37,9 |
Ikke regnet ut enda |
61 |
5 |
32,8 |
12,9 |
41 |
6 |
46,3 |
14,5 |
74 |
7 |
38,7 |
11,0 |
88 |
8 |
33,3 |
12,2 |
126 |
9 |
30,5 |
12,0 |
66 |
10 |
41,5 |
10,1 |
64 |
Grovfôropptak er arvelig
Jobben med å analysere data som strømmer inn fra prosjektet er fremdeles i startfasen, men vi har gjort noen foreløpige beregninger på et utvalg av data. De første estimatene på arvbarheter og genetisk variasjon på grovfôropptak ser lovende ut, og grovfôropptak og tørrstoffopptak fra grovfôr viser arvelig variasjon. I den første analysen av daglig tørrstoffopptak fra grovfôr (kg TS) og fôropptak i kg (ikke korrigert for tørrstoff), har vi estimert arvbarheten til å ligge mellom 0,12 – 0,14 avhengig av metode og modell som ble benyttet. Dette tallet er lovende og ser ut til å være i nærheten av det andre studier har funnet for tørrstoffopptaket når grovfôropptaket ses på alene. Estimatene vil sannsynligvis endre seg noe når vi får inn data på flere kyr, fra flere besetninger, og med lengre perioder med data fra alle melkekyr i prosjektet. Som utgangspunkt for beregningene ble det benyttet data fra 643 kyr og de 10 første besetningene i prosjektet. Så langt er 591 kyr genotypet og de kunne dermed få estimert en genomisk avlsverdi (GEBV). Det var det daglige grovfôr-/tørrstoffopptak fra grovfôr som ble benyttet i beregningene, og data fra perioden 1. januar til 31. oktober 2022, og totalt ble 73 055 daglige registreringer på grovfôropptak er inkludert i analysen.
Figur 1. Estimerte avlsverdier (SS-GBLUP) for 591 NRF kyr med grovfôropptaksdata og genotypedata. Negative tall betyr lavere fôropptak, og høye verdier peker på kyr med stor grovfôropptakskapasitet (høyere enn populasjon snittet for egenskapen). Avlsverdier ble beregnet for daglig grovfôropptak korrigert for tørrstoff.
Avlsverdier for grovfôropptak
Figuren viser fordelingen av estimerte avlsverdier for grovfôropptak. Den viser at det er variasjon og at det er mulig å selektere for høyere grovfôropptak.
Mye jobb igjen
Disse analysene er de første gjort på et større antall NRF-kyr, og så langt ser datamaterialet lovende ut for å kunne estimere fremtidige avlsverdier for fôreffektivitet. Det gjenstår mye arbeid med å forstå egenskapen, og hvordan seleksjon for fôrutnyttelse påvirker andre viktige egenskaper som melkeytelse, kjøttegenskaper og de andre egenskapene i avlsmålet. Grovfôrutnyttelse er viktig, og det neste steget blir å se på forholdet mellom kraftfôr og grovfôr ved å beregne totalt tørrstoffopptak. Ved hjelp av fôranalyser vil vi også ha data på energi- og proteinopptak, og ulike egenskapsdefinisjoner skal testes. Seleksjon for høyt fôropptak uten å ta hensyn til effekten dette kan ha på kyrnes størrelse og utnyttelse av næringsstoffer i fôret er ingen god idé. Kunnskap fra prosjektet om disse sammenhengene vil gi oss svar på hvordan vi i fremtiden kan inkludere Fôreffektivitet i avlsmålet som en ny egenskap, der evnen til å utnytte grovfôret best mulig bør være det viktigste målet.
Fôreffektivitetsprosjektet
Geno samarbeider med 14 norske melkeprodusenter om å hente inn data på fôrutnyttelse. Vi har per dags dato installert utstyr for å registrere individuelt grovfôropptak i ti norske besetninger, der et ledd i prosjektmålet om å utvikle en avlsindeks for fôrutnyttelse er å samle inn data på egenskaper som kan gi oss verdifull informasjon om fôrutnyttelse. Det viktigste og unike med dette prosjektet er at vi registrerer kuas faktiske grovfôropptak, som er fasiten på hva hun har spist hver dag. Nå har vi undersøkt variasjon i grovfôr og tørrstoffopptak i de ulike besetningene som bidrar med data.