Diskutere «best praksis»

I regi av NLR i Norge og ProAgria i Finland, var hovedhensikten å diskutere «best praksis» i grovfôrproduksjonen, både som gruppe, men kanskje viktigst bonde til bonde. De norske bøndene overnattet hos hver sin finske kollega, og fikk dermed god tid til å diskutere både grovfôr spesielt og gårdsdrift generelt.

Finsk landbruk

Hadde ikke det finske og norske språket vært så langt fra hverandre, tror jeg vi hadde hatt mer samarbeid med Finland, da finsk landbruk er ganske sammenlignbart med norsk (se ramme med fakta om finsk landbruk). Mesteparten av landbruket foregår i den sørlige halvdelen av landet. Klimatisk er det å sammenlikne med Norge, med dyrking av korn og gras, der tre slåtter er mest vanlig. Sett litt overordnet, driver den finske bonden omtrent dobbelt så stort som den norske.

Siden de driver såpass stort, men fortsatt er familiegårder, er mitt inntrykk at de som driver med husdyr stort sett er heltidsbønder.

Ikke prisnedskriving av korn

En av de største forskjellene mellom finsk og norsk landbruk, er at Finland ikke har prisnedskriving av korn. Dette betyr at de fleste som driver med ku, bruker mindre kraftfôr enn i Norge, men heller blander inn krosset korn, mineraler og vitaminer, og annet med grovfôret i fjøset.

En annen forskjell er at i Finland har soya vært forbudt som dyrefôr i mange år allerede. Soya er hovedsakelig erstattet av egenprodusert raps.

Beiting er mindre utbredt enn i Norge, og det er foreløpig ingen regler eller pålegg om dette.

I Finland som i resten av EU, er det ikke lenger melkekvoter. I stedet har man kontraktsproduksjon med meieriene. Valio er det dominerende meieriet, men det er en del lokale meierier, og Arla er også inne i Finland.

Gården til Ville og Mari Alanen

Jeg var på besøk hos Ville og Mari Alanen. De driver et litt over gjennomsnittlig finsk melkebruk sørvest i Finland, nær byen Nokia. De eier 100 dekar selv, og leier 900 dekar i nærområdet. De produserer gras som høstes med snitter og legges i plansilo.

Fjøset til melkekyrne er et gammelt løsdriftsfjøs som har blitt bygget på med flere liggebåser for et par år siden. Kviger står i et eget fjøs, også det bygget nylig. Det har 70 årskyr, ytelse på 11 770 kg EKM, og leverer ca. 700 000 kg melk til Valio. Kyrne melkes i robot, og får fullfôr av eget grovfôr, innkjøpt korn, samt vitaminer, mineraler, og annet. Litt kraftfôr blir gitt i roboten.

Det som skiller Ville og Mari fra mange kolleger er tre ting. For det første så var Mari på besøk hos meg i 2019, og lærte om beiting i fjøs med robot. Hun ble såpass inspirert at hun satte i gang med beiting i ganske stor skala med melkekyrne, og utvider dette neste år.

Økologisk drift – leverer melka som konvensjonell

Det andre litt spesielle, er at jorda drives økologisk, selv om melka ikke leveres som økologisk. Dette er litt ideologi, men for det meste økonomi. Finland opplever som resten av verden økte priser på både energi og gjødsel, men også på mat. Derfor har ikke Ville og Mari fått kontrakt på levering av økologisk melk, da Valio forventer fall i etterspørsel på økologiske produkter. Samtidig får de litt mer tilskudd på jorda da den drives økologisk. Det viktigste er kanskje at de slipper å kjøpe inn kunstgjødsel, noe de opplever som en for stor kostnad i forhold til utbyttet med prisene de siste årene. For noen år siden, satte de inn en gjødselseparator. Med den får de utnyttet husdyrgjødsla bedre, og klarer seg uten kunstgjødsel.

Det tredje er at de har begynt å la kalvene gå med ku i ca. tre måneder. Det løser de stort sett med ammetanter som går med 3–4 kalver. De har både Holstein og Ayrshire, men Holstein er hovedrasen.

Trang økonomi

Som i Norge, har Finland opplevd en kostnadseksplosjon særlig i 2022. Priser på både strøm og diesel er direkte sammenlignbare med norske. Prisen på innkjøpt korn har økt med mellom 50 og 80 prosent. Samtidig har melkeprisen kun økt 35 prosent, fra 4 kr/liter i 2021 til 5,40 kroner/liter i 2022.

Finsk melkeproduksjon har vært igjennom noen år med overproduksjon, men er igjen i balanse nå for tiden. Det har vært trangt økonomisk i flere år, noe som har gjort at drømmen om et helt nytt fjøs til alle dyrene, måtte vrakes for Ville og Mari.

Mye gjenbruk og ombygg

Dette har de løst med å bygge på det gamle løsdriftsfjøset med en liggebåsavdeling for melkekyrne, samt å bygge et eget frittstående kaldfjøs til kvigene. Begge deler er gjort med stor bruk av egeninnsats, og kreativ gjenbruk av materialer. De har blant annet brukt utrangerte strømstolper til bæring, laget sitt eget gardinsystem for veggene begge steder, samt at kvigefjøset er et enkelt kaldfjøs med tallebinger og overbygd fôrbrett.

Dette var også inntrykket jeg fikk fra de andre bøndene som fikk besøk. Det er lite nybygg, og mye gjenbruk og ombruk av gamle fjøs, tårnsiloer og lager til dyr for å få utvidet drifta ved behov. Kostnadsøkningen de siste årene har ført til en stor effektivisering generelt i finsk melkeproduksjon, der de minste båsfjøsene med under 30 kyr forsvinner i raskt tempo for tiden.