Enkeltgener – hva er det?
Tidligere i denne artikkelserien har du kunnet lese om avlsframgang, innavl, avlsverdier og indekser, arvegrad, avlsmålet for NRF og genotyping. Nå skal vi ta for oss enkeltgener.
Avlsforsker i Geno
Agnete K har en «K» bak navnet sitt fordi den genetiske hornstatusen etter genotyping viser at hun er heterozygot kollet, altså at hun bærer på ett kollagen og ett horngen. Det betyr at hun selv er kollet og at hun kan gi både kolla og horna avkom. I tillegg viste genotypingen at hun er bærer av BTA8H (fruktbarhetsmutasjonen). Geno avlsplan passer på slik at ingen av oksealternativene hennes er bærer av samme gen, og sikrer dermed at den genetiske defektens negative effekt ikke kommer til uttrykk på avkommet hennes.
De enkeltgenene Geno tester for i dag er genetisk hornstatus, kaseinvarianter og de genetiske defektene AH1, fruktbarhetsdelesjon (BTA12) og fruktbarhetsmutasjon (BTA8H).
Genetiske defekter er ufarlig å bære på
AH1, fruktbarhetsdelesjon (BTA12) og fruktbarhetsmutasjon (BTA8H) er genetiske defekter som er kartlagt på NRF. Ved genotyping får du vite om dyrene dine er bærere av disse genetiske defektene eller ikke. Felles for de alle tre er at de er helt ufarlig å bære på, men dersom ei ku insemineres med en okse som er bærer av samme defekt, så er det 25 prosent sjanse for at defektens negative effekt kommer til uttrykk. Ved seleksjon av nye seminokseemner og embryoemner tas det alltid hensyn til bærerstatus.
AH1
AH1 er en mutasjon (forandring i DNA) med negativ effekt på fruktbarhet og kalvehelse hos storfe. AH1 er en såkalt recessiv mutasjon.Dette betyr at hvis genet nedarves fra begge foreldrene kan kalven enten være dødfødt eller svak/funksjonshemmet (PIRM-syndrom).Mutasjonen ble oppdaget i ayrshire-populasjonen i USA i 2014, og på dette tidspunktet var bærerfrekvensen 26 prosent. Bærerfrekvensen av AH1 i NRF er lav. Fram til 2005 var frekvensen nær 0 prosent, mens hos dyr født de siste 5 årene har bærerfrekvensen økt til 4–5 prosent.
Fruktbarhetsdelesjon (BTA12)
Fruktbarhetsdelesjonen er en delesjon på kromosom 12, derav navnet BTA12. Dersom en kalv arver denne delesjonen fra både mor og far, gir dette embryodød (oppleves som omløp) eller kasting. Kua må dermed insemineres på nytt og det tar lengre tid før den er i produksjon igjen.
I 2016 var 30 prosent av seminoksene i Geno bærere av denne delesjonen, og den ble opprettholdt ved høy frekvens på grunn av dets positive sammenheng med melkeytelse og melkesammensetning. Det har blitt tatt hensyn til bærerstatus ved innkjøp av kalv til Geno siden 2016, og i dag er frekvensen svært lav.
Fruktbarhetsmutasjon (BTA8H)
BTA8H er en haplotype (kombinasjon av gener som ligger nær hverandre) på kromosom 8 som inneholder en recessiv dødelig mutasjon. Den gir rask embryodød og tidlig omløp. Denne haplotypen ble oppdaget av avlsforskere i Geno høsten 2020, og har en ganske lik virkning som fruktbarhetsdelesjonen (BTA12). Forskjellen er at denne gir rask embryodød og tidlig omløp, mens fruktbarhetsdelesjonen gir seint omløp/kasting.
BTA8H kan spores tilbake i NRF-populasjonen til de eldste genotypede oksene fra 1970-tallet. Frekvensen av bærere svinger rundt 10 prosent i perioden fra 1980-2000, men senere har frekvensen gått litt ned til om lag 6 prosent i dagens NRF-populasjon.
Geno avlsplan sikrer av bærere ikke kobles sammen
AH1, BTA12 og BTA8H uttrykkes kun negativt dersom kalven arver genet fra både mor og far. I Geno avlsplan er det ikke mulig å få forslag på okse som er bærer hvis kua/kviga er bærer. Dette gjelder i hovedsak genotypede kuer/kviger, men hvis dyret ikke er genotypet sjekkes bærerstatus på morfar.
Kaseinvarianter
Ved genotyping får man svar på hvilken genetisk variant dyret har av αs1-kasein (AlphaKasein), β-kasein (BetaKasein) og κ-kasein (KappaKasein). Dette blir presentert i Kukontrollen, Geno avlsplan og oksekatalogen/nettbutikken.
Melkas proteiner deles vanligvis inn i to grupper: Kaseiner (som danner ost ved ysting) og myseproteiner (serumproteiner, som går ut med mysa). Kaseinene utgjør omtrent 80 prosent og myseproteinene 20 prosent av melkens proteiner.
Det har lenge vært kjent at proteiner i melk kan forekomme i forskjellige genetiske varianter, noe som kan gi forskjeller i melkas sammensetning ved at enkelte genetiske varianter kan gi høyere totalt proteininnhold, høyere kaseininnhold og høyere fettinnhold enn andre varianter.
Det står mer om kaseinvariantene i Buskap nr. 1-2022, nr. 6-2019 og nr. 7–2017 (artiklene kan søkes opp på buskap.no)
Genetisk hornstatus
Hornstatus har en enkel nedarving. Alle dyr har et genpar som bestemmer om dyret er kollet eller hornet. At dyret er kollet vil si at det er født uten hornanlegg. Den kan derimot ha nyvler, som er hornlignende utvekster som ikke sitter fast i skallen.
Genparet kan bestå av to gener for hornanlegg (hh), to gener for kollethet (KK) eller ett av hvert (Kh). I de to siste tilfellene vil kua være kollet. Dette er fordi kollethet dominerer over hornanlegg, slik at dersom det er minst ett gen for kollethet til stede, vil dyret være kollet. Alle avkom etter en homozygot kollet (KK) okse blir kollet.
NRF-kua finnes både som kollet og hornet. Hornete dyr er uønsket ut fra dyrevelferdsmessige og praktiske årsaker, og avhorning av småkalver medfører en ekstra kostnad og påkjenning for dyret. Mange produsenter er derfor opptatt av å øke andelen kollete NRF-kyr. Geno genotyper alle potensielle kalver til innkjøp. Kalver som er kolla har et fortrinn i kjøpsvurderingen, spesielt hvis kalven er homozygot kolla.
Nyvler
Noen dyr får hornlignende utvekster som kalles nyvler. Dette er ufullstendig utviklede horn som generelt er løse og ikke sitter fast i skallen. De varierer i størrelse fra små horntapper til nesten samme størrelse som vanlige horn. Hos noen dyr har man også sett at de delvis vokser fast i skallen når dyret blir eldre. Frekvens av nyvler er størst hos hanndyr og de får vanligvis større nyvler enn hunndyr. Homozygot kollete dyr får ikke nyvler, men heterozygot kollete dyr kan få nyvler.