Senker framkroppen

Hvis kyrne våre hadde gått ute og dekket fôrbehovet med beiting ville de satt det ene forbeinet fram og det andre tilbake så framkroppen blir senket ca. 5 cm for at de lettere kan nå graset. Langsomt vil de bevege seg framover, mens de flytter hodet fra side til side med mulen mot bakken. De vil daglig bruke 5–9 timer på å beite og selektere i graset ut fra lukt og smak. De vil holde god avstand til de andre dyra på beitet, men samtidig ete i flokk.

Eteplassen

Når vi i våre fjøs forlanger at kyrne skal oppta fôret stasjonært er vi nødt til å sørge for en korrekt innretning på eteplassene slik at en unngår trykkskader fra inventar og sikrer et høyt fôropptak–også hos de kyrne som er lavest rangert i besetningen.

I løsdriftsfjøs er kyrnes eteatferd primært påvirket av den tildelte fôrrasjonen, avgrensningen (fronten) mot fôrbrettet og antallet eteplasser. Ifølge lovgivningen skal gulvet bak fôrbrettet være plant, og det skal være minimum én eteplass pr. to kyr ved fritt fôropptak. Men det forutsetter at det ikke er nykalvede kyr i flokken for da er kravet én eteplass pr. ku.

Eteplassen skal være 70 cm

Bredden på eteplassen skal være minimum 70 cm for stor rase (Rød Dansk, Holstein red.anm.) og 65 cm til liten rase (Jersey, red.anm.). Det er lovgivningen som setter disse kravene. Ser vi på de danske anbefalinger bør alle kyr som melker ha en eteplass pr. ku. Undersøkelser viser at aggresjonsnivået stiger og etetiden faller når det er flere kyr pr. eteplass. Dessuten anbefales det at alle dyr skal ha mulighet til å oppta den planlagte fôrrasjonen i samme kvalitet og at fôret er innenfor kuas rekkevidde i 20–22 timer.

aggresjonsnivået stiger og etetiden faller når det er flere kyr pr. eteplass

Hvis vi allikevel skal kompromisse på eteplasser og gå opp til to kyr pr. eteplass, viser forsøk at kua kompenserer for redusert etetid ved å øke etehastigheten og dermed unngå at fôropptaket synker. Men det vil være en risiko for at de lavest rangerte kyrne, som er svake, ikke klarer å kompensere like mye som de øvrige kyrne og unngå at fôropptaket faller. Det betyr at belegningsgraden og gruppesammensetningen skal avspeiles i ditt valg av avgrensning mot fôrbrettet og antall eteplasser.

Redusere aggressiv atferd

Det viktigste er du velger en front mot fôrbrettet som reduserer muligheten for aggressiv atferd blant de høyest og lavest rangerte kyrne. Du skal også være oppmerksom på risikoen for trykkskader når kyrne strekker seg etter fôret og at systemet gir den enkelte ku mulighet til å ete på en naturlig måte. Det vil si at du skal sørge for en helning på fronten hvis du velger fanghekk eller få innstilt nakkebommen i riktig høyde. Overvei eventuelt en fleksibel front.

Hvis du ikke har fôrkrybber så sørg for å skubbe fôret inntil ofte slik at kyrne slipper å strekke seg så mye etter det. Sørg også for at fôret på fôrbrettet er friskt og få hevet fôrbrettet så kua kan nå fôret når hun nå ikke har mulighet til å forskyve forbeinene. Vær oppmerksom på at fôret er hevet også om dypstrønivået vokser.

Det kan være en fordel med en klauvpall langs fôrbrettet hvis du har skraper i fjøset. Høyden av den skal være i samme høyde som skrapen. Bredden skal være minimum 50 cm og ha et fall på 4 prosent.

Gangarealer og kuas sosiale rom

Avstanden mellom kyr kan inndeles i et fysisk rom og et sosialt rom. I det fysiske rommet er det plass til kuas fysiske behov som for eksempel å reise seg, legge seg, strekke seg, mosjonere og ete.

Det sosiale rommet er den minste avstand kua holder til de andre kyrne. Hvor stor denne minsteavstand er kommer an på situasjonen og den enkelte ku. Ved hudpleieatferd bortfaller denne helt, mens kyr på beite foretrekker en minsteavstand på 5–15 meter. Derfor skal vi sørge for at kyrne har rikelig plass i fjøsene våre for å øke trivselen. Vi begrenser kyrnes plass i forhold til når de går ute og dermed kompromisser vi på hva kyrne foretrekker.

Gangarealer

Gangarealenes dimensjoner er også en viktig faktor å være oppmerksom på for kyrne bruker en stor del av sitt tidsbudsjett der. I gjennomsnitt knapt 20 prosent av tiden. Feil dimensjonerte gangarealer og feil plasserte tverrganger kan resultere i unnvikelse, flukt eller aggressiv atferd når to kyr kommer innenfor hverandres minsteavstand.

Vi kan kompensere for noe av den manglende plassen i gangarealet ved å sørge for mange mulige fluktveier med brede tverrganger. Sørg derfor for at det aldri er blindgater i fjøset ditt og at det er brede passasjer.

Sklisikre gulv

Sørg også for at antallet liggebåser mellom to tverrganger som minimum oppfyller lovens krav. Det vil si 15 liggebåser i avdelinger med mer enn tre rekker og 20 liggebåser i avdelinger med tre rekker eller mindre. Det er også vesentlig at overflaten på gulvene er slik at de er tørre, rene og sklisikre. Sklisikre gulv gir kua mulighet til å oppfylle behovet for mosjon, og dette skaper en normal utvikling av vedlikehold av muskler, sener og skjelett. På gress vil kuas skrittlengde være 80 cm for stor rase. Hvis kyrne dine ikke oppnår denne skrittlengden i fjøset må du vurdere om gulvet skal rilles eller om det skal legges sklisikkert gummibelegg.

Samspill mellom detaljer

Dette er bare detaljer i et komplekst samspill med for eksempel utforming av liggebåsene, vannforsyning og gruppeinndeling. I første omgang kan du kan optimere fjøset ved å observere dyra dine. Er det unormal atferd? Hvordan er tidsbudsjettet? Hvordan står de ved fôrbrettet? Hvordan ligger de i liggebåsen? Er hårlaget rent på alle?

Det kan være en idel å få eksterne personer til å observere kyrne dine og etterpå få sparring fra fagfolk om hvor du kan optimere fjøsinnretningen og hvilke muligheter du har.