Bygger mange nye små fjøs

Buskap møter en svært engasjert assisterende landbruksdirektør som er krystallklar på betydningen melkeproduksjon har for fylket. Det var derfor naturlig at Statsforvalteren sammen med Tine og Bondelaget ble en pådriver for moderniseringen av melkebrukene i daværende Sogn og Fjordane. Jo Helge Sunde fra Tine har vært prosjektleder fra start, og Bjørn-Harald trekker fram hans innsats som en vesentlig suksessfaktor for prosjektet.

- Jo Helge har vært en engasjert optimist, samtidig som han er fagmann og realist og tør å utfordre bøndene på de vanskelige spørsmålene, sier Bjørn Harald.

Målet har hele tiden vært å opprettholde fylkets relative andel av landets melkeproduksjon. Overgang til løsdrift er en forutsetning for å lykkes med dette, og det har vært en interessant utvikling.

- I starten var det i stor grad samdrifter som bygde nye fjøs for 50–60 kuer. Nå bygges det for 20 til 30 kyr. Endringen i landbrukspolitikken med blant annet økt investeringstilskudd fra 2016 har vært avgjørende for dette.

Gitt maksimalt tilskudd

Siden mange har båsfjøs som egner seg dårlig for ombygging, bygges det nå mange nye fjøs for kvoter på 200 000 til 300 000 liter.

- 2022 har av naturlige årsaker blitt et hvileskjær for fjøsbygging, men med økning fra nyttår til inntil 40 prosent av investeringen og maks 3,5 millioner pr. prosjekt har jeg tro på at interessen vil ta seg opp igjen, sier en optimistisk assisterende landbruksdirektør.

Han legger til at de i Sogn og Fjordane (og senere Vestland) bevisst har brukt handlingsrommet og gitt maksimalt tilskudd til de som bygger.

bygges det nå mange nye fjøs for kvoter på 200 000 til 300 000 liter

De som satser lykkes

Bjørn-Harald mener de kan få gode prosjekter med 20–30 kyr. Forutsetningen er økt ytelse og at melkebonden lykkes i produksjonen. På de minste prosjekta vil det alltid være behov for at familien har noe inntekt utenom gårdsdriften.

- Det at robotfjøsene i Vestland i 2021 ligger på topp blant fylkene både for avdrått og tilvekst på oksene mener jeg kan tas til inntekt for at de som har investert har gjort jobben og lyktes med drifta. Og selv med utfordrende klima ligger kraftfôrprosenten på 32 som bare er litt over landssnittet på 30.

Nesten alle som bygger tar med melkerobot og robottettheten er nå like stor i Vestland som i resten av landet (fylket har 12 prosent av melka og 12 prosent av robotene). 62 prosent av melka kommer nå fra løsdriftsfjøs i Vestland fylke.

Skal komme i mål

Bjørn-Harald er sikker på at de skal komme i mål med løsdrift til 2034. Hans resonnement er at hvert nytt fjøs består av rundt 2,5 gamle kvoter. Med 20 – 25 nye fjøs i året vil det bli bygd 250 nye fjøs fram til 2034, og med utgangspunkt i dagens 650 båsfjøs er målet innen rekkevidde.

Bjørn-Harald mener de som velger å satse må være forberedt på noen tøffe år etter utbygging, men når de lykkes vil de oppnå et økonomisk resultat som betjener gjeld og gir et arbeidsvederlag. Et moderne fjøs gir frihet til at noe arbeid utenom bruket og det vil ofte være nødvendig for å få det til å gå rundt.

- Jeg er opptatt av rekruttering til næringa. Skal vi lykkes med det må vi tilby trivelige arbeidsplasser som har tatt i bruk moderne teknologi. Da vil melkebonden snakke høyt til andre om sin arbeidsplass.

Banken en sentral aktør

Sogn og Fjordane Sparebank har en dominerende posisjon innen landbruket i tidligere Sogn og Fjordane. Kunderådgiver bedrift Ragnhild Helgheim understreker at landbruk er ei basisnæring som har stor betydning for alt annet næringsliv i området banken dekker. Banken er opptatt av at det skjer fornying i landbruket for ellers vil det gå feil vei.

Driftsplanen er grunnmuren i lånevurderingen

Ragnhild sier Mjølkeprosjektet har hatt veldig mye å bety for utviklingen av melkenæringa i området.

- Det er dyktige rådgivere rundt bonden og vi i banken er opptatt av å få til et samspill mellom bonde, rådgivere/planleggere og banken. For oss er driftsplanen et svært viktig verktøy når vi vurderer prosjekter det søkes om finansiering til.

Ragnhild sier hennes erfaring er at driftsplanene har god kvalitet. Noe av det første banken gjør når de får en søknad om lån til fjøs er å få til et møte sammen med rådgiver som har utarbeidet driftsplanen ute hos bonden. Og da er det et krav at ektefelle/samboer også deltar.

- Det er bonden som må være med å sette variablene som inngår i driftsplanen. På møtet går vi detaljert gjennom planen og stiller kritiske spørsmål.

Banken vurderer hvordan drifta på gården er i utgangspunktet, og dokumentert god drift er et stort pluss. Ragnhild forteller at det varierer om bonden ønsker å dra inn andre inntekter eller holde det utenom for å se om prosjektet bærer seg selv.

De vanskelig spørsmålene

Størrelsen på privatforbruk er ofte en vanskelig sak og under gjennomgangen tar banken det opp hvis de synes det er satt urealistisk lavt. Et annet problemområde Ragnhild trekker fram er maskininvesteringer.

- Det er noen som undervurderer behovet for nye maskiner. Bonden må ha en maskinpark for å drive effektivt, og det er ikke for alle det er et reelt alternativ å leie entreprenører til grashøsting for eksempel.

Vedlikeholdskostnadene for maskiner og utstyr er det også viktig å sette realistisk anslag for. Melkerobot regner Ragnhild som obligatorisk i dag, men på utfôring må investering i automatisering gjennomgås kritisk.

Behovet for maskininvesteringer er lett å undervurdere og det samme gjelder for arbeidskapasitet. Ragnhild sier de går grundig inn på om forutsetningen er at bonden skal jobbe noe utenom fjøset, om hen kan klare alt arbeid selv eller om noe må leies inn. Hvis det blir behov for leie er spørsmålet om det er økonomi til det.

Behovet for maskininvesteringer er lett å undervurdere og det samme gjelder for arbeidskapasitet

Bunnlinja som avgjør

For banken er det avgjørende at det blir nok igjen på bunnlinja til å holde driftsapparatet oppe pluss ei grei lønn å leve av. Ragnhild sier de ikke er bekymret om det blir lite lønn de første årene. Hvis det er ledig kapasitet kan den ene av ektefellene kanskje jobbe mer utenfor gården.

Bønder er flinke til å styre økonomien og vi har veldig lite tap på landbruk. Selv om det kan bli trangt de første årene etter at de har investert i løsdriftsfjøs vil de med god styring tjene penger på sikt.

Et prosjekt i grevens tid

Jo Helge Sunde har ledet Mjølkeprosjektet fra starten i 2003. Han mener det var en suksessfaktor at prosjektet ble etablert i regi av Landbruksselskapet. På den måten fikk alle organisasjonene et eierskap til både prosjektet og målsettingene som blir satt.

Jo Helge har stilt opp på utallige produsentmøter og fulgt opp enkeltbønder med byggeplaner. Han er veldig godt fornøyd med at de aller fleste som har turt å satse har lykkes.

Økonomi og lidenskap

Jo Helge skyver ikke under teppet at en investering i et kufjøs til 20–30 kyr kan være tøft de første åra etter utbygging.

- Et godt økonomisk fundament i bunn og mye lidenskap hjelper sier Jo Helge. Likviditeten er utfordrende i starten og hvis den samla gjeldsbyrden blir høy må det hentes inntekt utenom melkeproduksjonen. 20 – 25 melkekyr og 50–60 vinterfôra sauer er en kombinasjon som ikke er uvanlig i Vestland.

Robuste driftsplaner

Planen settes opp i samarbeid med bonden og rådgiveren vil stille kritiske spørsmål til urealistiske anslag. Jo Helge anbefaler også å involvere bygningsplanlegger i arbeidet med driftsplanen. På den måten kan byggeplanene tilpasses de økonomiske forutsetningene i hvert enkelt prosjekt tidlig i prosessen.

- Vi lager alltid en Ørt Dekningsbidragskalkyle og en differansekalkyle for å se hva som skjer når bygget er ferdig. Hvor mye mindre penger blir det? Kan jeg leve med så mye mindre den første tida etter utbygging.

For at driftsplanen skal være robust legger vi inn serielån selv om det er vanlig med annuitetslån, forteller Jo Helge. En kjepphest for prosjektlederen er fokus på god drift etter utbygging. Det er viktig å optimalisere driften raskest mulig etter innflytting.

Bygg rimelig, men klokt

Jo Helge advarer mot å bygge billigst mulig for enhver pris. Han mener det er viktig å ende opp med et fjøs som fungerer bra for både folk og dyr. Skal en drive med «mangesysleri» eller er avhengig av en liten jobb utenom gårdsdrifta er det kanskje enda viktigere å bygge velfungerende fjøs. Der er som regel summen av alt som er bestemmer om en lykkes eller ikke.

De som har en del gjeld før utbygging og ønsker å være heltidsbonde tvinges ofte til å øke produksjonen vesentlig etter utbygging. Det er stor forskjell på 2–3 millioner i gjeld før utbygging sammenliknet med en med 2 millioner i banken. Det vil ofte være avgjørende for byggeplanene. Melkerobot mener han som oftest er obligatorisk, mens annet teknisk utstyr må vurderes kritisk fordi teknisk utstyr har begrenset levetid og medfører ofte store vedlikeholdskostnader.

Likviditet, likviditet og likviditet

Noen tommelfingerregel for gjeld pr. kvoteliter ønsker ikke Jo Helge å gi.

- Alle må spørre seg om de kan leve med driftsplanens resultat de første fem årene. En må planlegge slik at en unngår store investeringer de første åra etter utbygging. Dersom det likevel oppstår ekstra-ordinære investeringsbehov, må en ta kontakt med banken/rådgiver. Unngå leasing på toppen i et fra før høyt lån, et rådet fra Jo Helge.

Betydningen av avdrått (NRF-kyr)

Prosjektleder Jo Helge Sunde anskueliggjør avdråttens betydning på denne måten: Hvis du med 30 kyr kan heve ytelsen med 2 000 kg EKM (for eksempel fra 8 000 til 10 000) betyr det 60 000 kg EKM mere melk på samme ku tall. Forutsetter vi et marginal-dekningsbidrag på 3,50 til 4 kroner/kg EKM inklusive tilskudd utgjør det over 200 000 kroner. Dette vil ofte være helt avgjørende om det går bra eller mindre bra.