Vann er avgjørende god velferd og produksjon

Tilstrekkelig tilgang til drikkevann av god kvalitet er en forutsetning for god velferd, helse og ytelse. Kort sagt er vann det billigste fôrmidlet i produksjonen. Ei ku trenger minst tre liter vann for hver liter melk som produseres. Storfe liker å drikke rent, friskt vann, og er sensitive for dårlig vannkvalitet.

For lite vann forårsaker stress

Redusert tilgang på drikkevann av god hygienisk kvalitet forårsaker stress. Når tilgangen reduseres over tid, kan det forårsake dehydrering, sykdom og i ytterste konsekvens død. Tørste påvirker i stor grad velferden og reduserer fôropptaket, som igjen gir helseproblemer og nedsatt ytelse. Konkurranse om drikkepunkter kan gi redusert vannopptak når tilgangen er begrenset. Om drikkekilden er vanskelig tilgjengelig eller dyret ikke forstår hvordan installasjonen fungerer, kan dette også føre til tørste og dehydrering.

Mange nok drikkepunkter

Alle dyr må sikres kontinuerlig vanntilgang uavhengig av oppstallingsform. Det må være tilstrekkelig mange drikkepunkter, slik at dyra kan oppsøke andre drikkepunkt dersom ett er defekt, forurenset eller opptatt. Det er viktig at drikkevannsforsyningen i uisolerte fjøs og for dyr på utegang frostsikres der klimatiske forhold tilsier det. Kontroll av funksjonalitet, renhold og vannkapasitet på alle drikkepunkter skal inngå i den daglige rutinen på gården.

Tabellen viser vannbehov per dag for ulike dyregrupper. Tallene er veiledende. Behovet vil øke ved høye temperaturer, sykdom og så videre.

Vannkvalitet

Vannet skal være av god hygienisk kvalitet. Vann som står over tid er lite attraktivt for dyra på grunn av algevekst og forurensning. Mindre vannkar med stor utskiftning av vann er noe lettere å holde reine. Uavhengig av type drikkevannsforsyning må det påregnes regelmessig manuelt reinhold av drikkekarene for å sikre god hygiene og smakelighet på vannet. Store drikkekar bør tømmes og vaskes et par ganger i uka. Drikkekar må plasseres slik at det er minst mulig risiko for forurensning fra møkk. Likeledes må det også være enkelt å komme til for å sjekke karets vanntilførsel og reingjøre karet.

Ikke glem kalven!

Kalver som har fri tilgang på vann ved siden av melk har et tidligere og større opptak av tørrfôr, større tilvekst, mindre diaré og redusert dødelighet. God tilgang på vann (helst temperert, men unngå bakterie- og algevekst ved hyppig reinhold) er viktig for utviklinga av vomma og drøvtyggerfunksjonen. La derfor kalven få tilgang på friskt vann fra første leveuke. Tilgang på vann er spesielt viktig ved få melkefôringer per dag. Med tilstrekkelig tilgang på væske fungerer kalven bedre. For lite væske fører til stress, redusert velferd og økt sjukdomsrisiko. Ved diaré blir væsketapet fort kritisk. De fleste kalver som dør av diaré, dør på grunn av væskemangel. Pass på at drikkepunktet er plassert slik at de minste dyra klarer å drikke. Det er lettere å lære å drikke fra kar enn nippel. I binger med drikkenippel er det derfor ekstra viktig at dyra forstår hvordan den skal brukes.

Hva er den beste drikkekilden?

Det finnes en rekke løsninger tilgjengelig på markedet, både flottørkar som fylles automatisk og installasjoner hvor dyret aktivt må trykke eller klemme for å få vann. Voksne mordyr har det største vannbehovet, og vil foretrekke å drikke av åpent vannspeil med friskt vann. Store flottørkar hvor flere kan drikke samtidig, er gunstig i løsdriftsfjøs. Her er plasseringa viktig – både med tanke på tilgjengelighet og renhold. Drikkekar i løsdriftfjøs med melkeku bør plasseres lett tilgjengelig etter melking og med god plass rundt (helst 3-3,6 m). Drikkekarenes plassering må ikke stenge for trafikken i fjøset. Det kan vær gunstig å kombinere store kar med enkeltdrikkekar plassert andre steder i fjøset. Drikkekar i nærheten av kraftfôrautomat vil oftere bli tilsølt med fôrrester. Enkeltkar er ofte plassert ved bingeskiller, enten foran eller bak etefronten. Disse fylles ofte med gras, og trenger hyppig renhold.

Drikkenipler er vanlig i mange ungdyrbinger. De kan fungere, men det er svært viktig at man sikrer at alle dyra i bingen har lært seg å drikke fra niplene. Nipler forårsaker en del søl og bør plasseres over gjødselareal. Det gjelder for så vidt også andre drikkekar til ungdyr. Nipler skal ikke benyttes som eneste drikkepunkt til voksne dyr, men kan være et supplement. Kontroll av drikkepunkter minst én gang om dagen bidrar til god velferd!

Tilgang til flere vannkilder

Det anbefales også at dyra har tilgang til flere vannkilder. Dyra drikker gjerne mest i forbindelse med eteperioden og melking. Hierarkiet i en flokk er sterkt, og et dominant dyr kan hindre andre i å drikke. Alle dyregrupper, også ungdyr i binge, bør derfor ha minst to vannpunkter, slik at lavtrangerte dyr har større mulighet til å drikke uforstyrret, samt at det er en sikkerhet dersom ett av vannpunktene blir satt ut av funksjon eller er forurenset. Om vannet tempereres (12-18 grader) vil dyra søle mindre samtidig som opptaket av vann øker. Det er imidlertid økt fare for bakterie – og algevekst i oppvarmet vann.

Hvordan vurderes vanntilgang i DVP?

Veileder til forskrift om hold av storfe anbefaler maksimalt 8 dyr pr enkeltdrikkekar, eller 10 cm drikkekarkant pr. dyr for store kar. Dette kvalifiserer til score 1 i DVP. Ved tvil om vanntilgangen er god nok eller det er grunnlag for avvik, har DVP definert en nedre grense for hva som vurderes som akseptabelt. Dette er nærmere beskrevet i veileder for DVP-besøket som ligger tilgjengelig på animalia.no. Forskjellige produksjoner og dyregrupper har ulike behov for vann. Minimumskravene er basert på hva som vurderes som akseptabelt i den internasjonale Welfare Quality®-protokollen (WQ®). Minimumskravet forutsetter at det ikke avdekkes mangler vedrørende funksjonalitet, renhold eller kapasitet på drikkepunktene.