Mens vi venter på Dyrevelferdsmeldingen

I Danmark blir det forbud mot oppstalling av ungdyr i fullspaltebinger fra 2024 (overgangsordning til 2027 for båsfjøs). Båsfjøs blir forbudt fra 2027 og fra 2024 er det krav om mjukt underlag på oppsamlingsplass for melking.

Kvægnyt 17/2022

Mindre embryodød med bruksdyrkryssing

Forskere ved Texas Tech University og Colorado State University har sammenlignet sen embryodød (mellom dag 30 og 60) ved inseminering av holsteinkyr med enten holstein- eller limousinsæd. Studien omfattet 3 492 holsteinkyr inseminert med Holstein og 8 355 inseminert med Limousin. Det viste seg at bruk av holsteinokse ga større embryotap sammenlignet med bruk av limousinokse. 15,2 prosent av holstein/holstein-embryoene gikk tapt mellom dag 30 og 60, mens tapet av holstein/limousinembryo var 9,8. Det ble også funnet mer embryodød om sommeren enn ellers i året og lavere for førstekalvere enn kyr med fire eller flere laktasjoner.

Hoard`s Dairyman august 2022

Halthet koster mer i robotbesetninger

Ei ku som er halt melker mindre og nå har nederlandske forskere funnet ut at ytelsestapet er enda større i besetninger med melkerobot. Halthet betyr lavere fôropptak, men i robotbesetninger også færre besøk i roboten. Halte kyr i 87 besetninger som var med i undersøkelsen hadde i snitt en reduksjon i ytelsen på 3,9 kg pr. dag. 1,4 kg var på grunn av lavere fôropptak og 2,5 kg grunnet færre besøk i melkeroboten. Nesten totredjedeler av tapt ytelse skyldtes altså færre melkinger. Tapet var størst for eldre kyr mer enn 30 dager etter kalving.

maskinbladet.dk

Hellende gummimatter halverer ammoniakkutslipp

Kraiburg hevder at deres nye gummimatter med tre prosent helning mot renne i midten av gangarealet reduserer ammoniakkutslippene med 44 prosent. Mattene er testet på forskningsstasjonen til sveitsiske Agroscope. Gangarealene blir også tørrere, og det er testet at helning opp til fem prosent ikke skaper problemer for klauver eller bein.

maskinbladet.dk

Kalvediaré og mikroorganismer

Hoard`s Dairyman skriver om sammenhengen mellom når kalven får diaré og hvilke mikroorganismer som er årsaken.

Første levedøgn: Sannsynligvis E. coli (bakterie). Forurensning fra gjødsel i kalvens omgivelser–for eksempel i kalveboksen. Sterk, vandig diaré. Viktig med hurtig væskebehandling (elektrolytter).

7–21 dager: Sannsynligvis virus (rotavirus, koronavirus). Blek, gul avføring (kan ha slim eller blodflekker). Dehydrering. Sikling. Ofte sekundærinfeksjoner.

21 dager eller eldre: Kan ofte være kryptosporidier. Grå, stinkende og klebrig avføring.

Hoard`s Dairyman

Fôr og raser

Danmarks storfeforskningssenter DKC har sett på tilvekst og fruktbarhet hos kviger av ulike raser på to ulike fôrrasjoner. 62 kviger, som enten var Holstein, RDM (Viking Rød) eller krysninger av Holstein og RDM fikk enten en fôrrasjon optimert for holsteinkviger eller en med 15 prosent lavere energiinnhold. For holsteinkvigene ble det en statistisk sikker nedgang i tilveksten fra 8–12 måneder med mindre energi i fôret. Krysningskvigene hadde også en nedgang i tilveksten, men den var ikke statistisk sikker. RDM-kvigene hadde like høy tilvekst på begge fôrrasjonene, og tilveksten lå like under det holsteinkvigene oppnådde på den optimaliserte rasjonen. Resultatet forklares med ulik fôrkapasitet. Holstein- og krysningskvigene hadde lavere tørrstoffopptak på rasjonen med minst energi. Drektighetsprosenten til holsteinkvigene gikk ned med rasjonen med minst energi, men den gikk opp for RDM-kvigene.

Husdjur 9/2022

Når skal kua utrangeres på grunn av ytelse?

Jytte Kurtzman Olesen i Vestjysk Kvæg anbefaler alle å få lagd seg et regneark for å beregne når ei ku skal utrangeres (og spør gjerne rådgiveren om hjelp). Med en melkepris i Danmark på DKK 4,0 og fôrkostnader pr. ku og dag på DKK 60 er kravet til dagsavdrått 17,5 kg EKM. Går melkeprisen ned til DKK 3,74 vil kravet til kg EKM være 18,7 med samme fôrkostnad.

Kvæg 6/2022

Mer plass betaler seg

I et forsøk ble to grupper av kyr sammenlignet. Alt var likt i fôring, oppstalling og stell bortsett fra at ene gruppene hadde et totalt fjøsareal på 14 kvadratmeter pr. ku, mens andre gruppen hadde 9. Melkeytelsen var markant høyere i gruppen som hadde mest areal. Utslaget var størst for førstegangskalverne som melket seks prosent mer da de fikk mer plass. Kyrne i gruppen med mest plass utnyttet døgnet bedre. De lå en time mer, spiste 10 minutter lengre og hadde 67 minutter kortere oppholdstid i gangarealene.

maskinbladet.dk

Sjukdommene gjentar seg

I USA regner en med at 40 prosent av alle melkekyr blir berørt av minst en sjukdom de første 60 dagen ei laktasjonen. Et forskningsprosjekt ved Kansas State University og University og Florida har sett nærmere på i hvilken grad kyrne får de samme sjukdommene i senere laktasjoner. Basert på data om 6 179 holsteinkyr fant de at ei ku som har hatt en sjukdom tidlig i laktasjonen har større sannsynlighet for å få den samme sjukdommen igjen i en senere laktasjon. 42,4 prosent av kyrne som hadde hatt ketose fikk det igjen og for 23,2 gjentok kalvingsproblemer seg. For 23,2 prosent av kyrne som fikk jurbetennelse gjentok dette seg og for børbetennelse var prosenten 21,4. Forskerne forklarer funnene med betydningen den enkelte kuas genetikk har for hvorvidt kua får en sjukdom eller ikke.

Hoard`s Dairyman august 2022

Krever at båsforbudet opprettholdes

Dyrevernalliansen har i sitt innspill til Dyrevelferdsmeldingen stilt krav om at bruk av hurtigvoksende kyllingsraser forbys og større plass til grisene. For storfe er kravet at forbudet mot båsfjøs fra 2034 ligger fast. De krever også at kyr på bås fram til da må ha tilgang til luftegård hele året og lengre beitetid. Dyrevernalliansen mener også at støtteordningen ei landbruket må vris til å belønne dyrevelferd som er vesentlig bedre enn minimumskravet i forskrift.

Dyrevern Viten 15/2022

Mindre metan fra kyr på beite

Nederlandske forskere har funnet et når kyrne henter fôret selv på biete reduseres metanutslippet med 30 prosent ammenlignet med fôring med ensilert gras inne. Forskerne mener tidligere beregninger av metanutslipp fra kyr på beite ikke har vært korrekte. Årsaken er at metodene som har vært brukt er basert på målinger av metanutslipp ved innefôring. Med utstyr utviklet i New Zealand har forskerne kunne måle metanutslipp fra kyr som opptar fôret ute på beite. Utstyret som er brukt er Green Feeder som Geno også anvender i sitt metanprosjekt. Målingene ute på beitet har skjedd ved at kyrne lokkes inn i en fôrautomat og metanutslipp på beite kunne da sammenlignes med tilsvarende registreringer der kyrne får surfôr inne på fjøset.

Økologisk Nu - okonu.dk/mark

Slik motiverer du en ansatt

KvægNyt presenterer 3 viktige punkter for å motivere ansatte.

1) Anerkjenn og verdsett ulikheter

Sørg for at den ansatte mest mulig får arbeide med det hen brenner mest for. Gi ros. Synes du det er vanskelig så begynn å øv på det i det små. Noen har behov for at faste arbeidstider overholdes og for å vite om arbeidsoppgavene i god tid på forhånd. Andre skal hele tiden utfordres, og blir demotiverte hvis de ikke får utvikle seg.

2) Involver og gi ansvar

Spør den ansatte om hva hen synes og lytt til ideer som kommer. Gi ansvar, selv om det kan være vanskelig for en som er vant til å klare alt selv.

3) Vær positiv

Husk at du er en rollemodell. Hvis du selv er positiv og utstråler arbeidsglede og godt humør smitter det. Det er mer naturlig for noen å være positiv enn for andre, men det går an å øve på det. Til slutt blir det en vane, og det vil synes på bunnlinjen.

KvægNyt 20/2022

Spesialmelk klarer seg best i lavprisperioder

LDM Ugenyt skriver at nå med meget høye melkepriser internasjonalt er det fett og protein som bringer mest penger i kassa. Spesialiserte meierier sliter imidlertid. Økomelk har blitt avregnet med så lave priser at det kun er fôrkontrakter med låst pris som har holdt produksjonen flytende. Samtidig har irske meierier som produserer melkepulver kunnet betale sine leverandører opp til over DKK 4 kr. LDM (Landsforeningen for Danske Mælkeproducenter) mener erfaringen de siste 20 årene er at merkevarer (spesialprodukter) klarer seg godt i lavprisperioder, mens det er fett og protein som avregnes best når melkeprisen er høy.

LDM Ugenyt