Økonomi

Planen som strekker seg lenger enn fjøset ditt

Det er ganske vanlig i forbindelse med en byggesak at fokuset blir på det kommende bygget og prosessen med å få dette på plass. Erfaringsmessig ser en ofte at det ikke går lenge før tankene begynner å snurre rundt med noen nye ideer igjen. Henger da de siste ideene sammen med tidligere ideer? Tenker du langt nok framover?

Lars Erik Ruud

Førsteamanuensis Høgskolen i Innlandet/Prosjektleder Innlandsfjøset

lars.ruud@inn.no

Er du trygg på din egen forretningsidé har du et langsiktig mål å jobbe mot og du får en større sannsynlighet for å lykkes. Oppdeling av planen i flere trinn over tid gjør det mulig å bygge stein på stein.

Foto: Jumpstory

Langsiktig planlegging

I forbindelse med strategisk planlegging skilles det ofte på langsiktige strategiske, taktiske og operasjonelle forhold. Det strategiske forklares mange ganger med spørsmål om hva en skal drive med på lang sikt. Dette kan handle om valg av produksjonsform og volum, men innebærer også at en må ta beslutninger om nybygging, ombygging, flytting, salg, leie og så videre. Dette er store og viktige valg som det gjerne går lang tid mellom hver gang en tar opp til ny vurdering.

Dele prosjektet opp i flere trinn

I mange tilfelle er ønskene også større enn lommeboka. I stedet for bare å la ønsker gå i glemmeboka, kan en kanskje muliggjøre drømmen ved å dele prosjektet opp i flere trinn over en lengre tidsperiode, kanskje over flere tiår. Jo mer marginalt prosjektet er, jo viktigere er en god langtidsplan. Ved å bygge ut i trinn er det imidlertid viktig at en også jobber med å detaljplanlegge en del av de seinere trinnene. Denne langsiktige planleggingen gjør da at de ulike trinnene henger sammen, og at trinn en blir en grunnstein for seinere trinn. Husk også at sjøl om dine behov og motivasjoner er helt unike for deg, betyr det likevel at svarene på disse utfordringene nesten alltid er å finne i standardløsninger. Standard er alltid mye billigere enn spesial.

Veivalg samkjørt med forretningsplanen

Involver familie og nære omgivelser i diskusjonen om verdi- og veivalg.

Foto: Jumpstory

Når en skal gjøre en investering, vil det ha konsekvenser for økonomien på gården i lang tid framover – på godt og vondt. De veivalgene en tar bør også være godt samkjørt med forretningsplanene på gården; det du skal gjøre for å ha noe å leve av. Er du trygg på din egen forretningsidé har du et langsiktig mål å jobbe mot og du får en større sannsynlighet for å lykkes. Tidsfaktoren står sentralt i all forretningsutvikling. Jo lengre tid en grunnleggende idé har gyldighet og kan benyttes, jo flere år bidrar den til inntekter. Det er derfor om å gjøre å jobbe fram en forretningsidé som holder mål over tid – og å holde seg til denne over et lengre tidsrom. Er idéen feilslått må en jo revidere denne eller forkaste den helt, men inntil da; stick to your plan!

Hva vil du oppnå med investeringen?

Før du begynner jobben med å utforme en forretningsidé, kan det være nyttig å jobbe grundig med verdi- og veivalg. Dette er spørsmål som dreier seg om hva vil du egentlig oppnå med investeringen din? Hva slags forhold har verdi for deg med tanke på utbyggingen? Det er også en fordel å tørre å tenke i virkelig lange baner; hva ønsker du å få ut av livet ditt, gjerne i form av en slags livslang karriereplan. Denne typen spørsmål egner seg ikke i enerom, men betinger at både familie og nære omgivelser tas med på råd og involveres. Her kan også rådgivingen bidra med nyttig erfaring og systematikk. Sørg imidlertid for at du bruker rådgivingen riktig. På veldig generelle spørsmål får du gjerne generelle svar som kanskje ikke bringer ditt prosjekt videre. Har du tenkt gjennom konkrete forhold du trenger et eksternt blikk på, får du gjerne mye mer konkrete svar. Da får du den rådgiveren du betaler for.

Mellomlangt perspektiv

Det taktiske nivået har fokuset mer på hvordan ulike oppgaver skal utføres, og bør være en oppfølging av de beslutningene en har gjort på strategisk nivå. Om en har bestemt seg for at den strategiske beslutningen dreier seg om å produsere mjølk og kjøtt med utgangspunkt i gårdens ressurser, dreier de taktiske valgene seg om anskaffelse av egnet utstyr til dette, sikker drift, økonomioppfølging, vedlikeholdsavtaler, leveringsavtaler og så videre. Mange forhold egner seg for kvalitetssikring og forbedringsarbeid gjennom kontinuerlige registreringer og oppfølging fra år til år. I forbindelse med et nytt byggeprosjekt, vil denne typen informasjon kunne ha stor verdi for å ivareta fremtidig drift i den nye løsningen. Den nye løsningen ble da til for å løse problemer i drifta, og ikke av lyst eller tilfeldighet. En investering vil kunne bety en endring av driftsopplegg, arbeidshverdag, samarbeid eller familieinvolvering. For å oppnå den forbedringen en drømmer om, må det imidlertid planlegges. Uten plan blir framtidssituasjonen – uten plan. Start gjerne med å vurdere dine styrker og svakheter; er det for eksempel noe du må profesjonalisere deg på for å oppnå drømmen din?

Mange veier til målet

Endringene en håper å oppnå kan ligge i en rasjonalisering av daglig drift, bedret lønnsomhet eller mer tid til familien. Det er gjerne mange veier til målet, og en løsning kan gjerne være like god som en annen. Vær imidlertid klar over at det som fungerer på en gård, ikke nødvendigvis vil være en god løsning hos deg. Et eksempel på dette er valg av mjølkesystem. Litt forenklet koster en mjølkerobot omtrent 200 000 kr per år i drift og verditap. På en gård med 500 000 liter kvote tilsvarer dette en mekaniseringskostnad på 40 øre per liter per år, mens kostnaden blir 2 kr per liter på en gård med 100 tonn kvote. Den samme tekniske løsningen vil altså innebære en vesentlig forskjell i lønnsomhet på to ulike gårder. Dermed må en nøye vurdere den driftsøkonomiske konsekvensen av alle de tekniske valgene som skal gjøres i en slik endringsprosess. Nye løsninger kan også bety et behov for kompetanseheving for å hente ut de ønskede fordelene.

samme tekniske løsningen vil altså innebære en vesentlig forskjell i lønnsomhet på to ulike gårder.

Operasjonelt perspektiv

Det operasjonelle perspektivet dreier seg om hvem som skal gjøre hva, hvordan og når, rett og slett de daglige rutinene. Dette dreier seg mye om logistikk/vareflyt og praktisk jobbing, men hvordan arbeidsoppgavene kan utføres henger også sammen med de foregående strategiske trinnene. Har du valgt enkle og driftssikre systemer? Har du satt av passe med plass, og plassert funksjoner hensiktsmessig i forhold til hverandre? Har du tenkt arbeidsoppgaver ned i skritt og bevegelser – og mekanisert bort tungt manuelt arbeid?

Du som må leve med konsekvensene

Uansett hvor en befinner seg i forhold til et byggeprosjekt eller en planlagt endring, er det av stor betydning å huske at det er kun du sjøl som vil være den personen som skal følge dine planer gjennom hele livsløpet. Det vil også være du som må leve med konsekvensene av alle kortsiktige og langsiktige planer. Har du for eksempel tatt hensyn til at døgnet bare har 24 timer, eller har du bygd inn så mye kostbare tekniske løsninger at du i praksis tvinges til å jobbe et halvt årsverk utenom gården for å betale for «fleksibiliteten»? Det å drive en gård er et heftig prosjekt. Det er ikke et «one-man-show», men en trenger gode støttespillere rundt seg. God planlegging og god kommunikasjon kan også gjøre det lettere å involvere seg for familie og nabolag. Dette blir gjerne spesielt tydelig i forbindelse med et byggeprosjekt hvor mye kan gå «på stumpene løs».