Valgte å flytte og utvikle gården

Inne langs Storfjorden på vei til Hyen lå familiegården der Ragnhild var oppvokst sammen med fire søsken. Mjølkeproduksjon var avviklet og kvota solgt. I fjøset var det framfôring av kviger. Et av mange vestlandsbruk som «sto på vent». Foreldrene, Bodil og Olav, hadde begynt å tenke på å selge gården da det unge paret meldte sin interesse for å flytte og utvikle gården. Olav forteller at de ble svært begeistret for å høre om planene til de unge. Selv hadde de gjennom mange år vært deltidsbønder og stelt i fjøset før og etter annet arbeid og brukt ferier på slått og andre oppgaver. Derfor støtter de nybrukerne på viktigheten av å etablere en arbeidsplass på gården.

Menneskelige ressurser

Gården var ikke klar for å ta imot den unge familien. Huset var en generasjonsbolig, men trengte en skikkelig renovering. Men Olav, far til Ragnhild som er bygningsinginør fant en løsning for hvordan det kunne løses bygningsmessig. I tillegg hadde foreldrene Bodil og Olav satt av penger for å kjøpe tilbake kvote hvis de unge ville fortsette med melkeproduksjon. Kvota på 90 000 liter ble kjøpt tilbake.

Ressursene i familien er tverrfaglig, Sindres far jobber med finans, Olav er som sagt bygningsingeniør og Bodil er regnskapsfører – et støtteapparat som trygget brukerparet.

Fjøsbygging og økonomi

Nå står nyfjøset ferdig knapt to år etter at det unge paret flyttet til gards. Avdeling for kalv, smittesluse og mjølkerom er «varm avdeling», mens den nye avdelingen er med naturlig ventilasjon. Påbygg/omgjøring kostet 6 millioner, og ble støttet med 2 millioner fra Innovasjon Norge. Egeninnsatsen på prosjektet var 700 000 kroner. Brukerparet tok over gården vederlagsfritt og har nå ei total gjeld på 5 700 000 kroner etter at de har kjøpt 50 000 liter til i kvote.

Øke kompetansen

Raskt etter overtakelsen gikk Sindre i gang med å ta voksenagronom. Han ønsket å øke kompetansen.

- Jeg lærer lett, men visste at jeg ikke ville klare å sette meg ned å lese, hvis jeg ikke hadde samlinger, sier Sindre. Han innrømmer at det er en bratt læringskurve, men gleder seg over å få brukt både hode og kropp. Kufjøset med mjølkerobot gir raske svar, og optimalisering blir et viktig arbeidsredskap framover.

Likviditeten en utfordring

Det har likevel vært en svært tøff start fordi tilkjøp av mer kvote opp til 140 000 liter, fôrkjøp og kjøp av driftsmidler uten at det kommer tilsvarende inn på konto gjør at brukerparet har slitt likviditetsmessig. Det å starte opp helt på nytt har det kanskje ikke vært tatt tilstrekkelig høyde for i driftsplanen. En trygg og god rådgiver i lokal bank er godt å ha når økonomien ikke henger sammen. Sindre tok tidlig kontakt med banken for det var håpløst å stange i taket på driftskreditten. Det er fortsatt lenge til februar, da den første tilskuddsutbetalinga kommer.

Inntektsmål

Sindre har satt et inntektsmål på 250 000 kroner etter avskrivninger. Dit er det langt nå, men svigerfaren Olav er imponert over Sindre sin struktur og arbeidskapasitet. Sindre vil legge vekt på budsjett i årene som kommer for å få kontroll over både utgifter og inntekter. Det at ting ryker og krever påkost er en ting, men en annen ting er å være nøysom og hele tiden være nøktern på hva som trengs. Et godt råd til andre i samme situasjon. – Sving unna Felleskjøpet, sier Sindre.

Sindre innser at driftsplanen som ble satt opp alt har gått ut på dato. Forutsetningene endrer seg fort. Sindre vil utvikle sitt eget regneark for å få kontroll. Og som han fleiper med så er det bare å spørre «finanspappaen» hvis det mangler en formel. Sindre er opptatt av å formidle at eierskap til tall er helt avgjørende for å lykkes med et stramt budsjett. Det er den samme erfaringa han har fra personlig økonomistyring.

Råd til andre som står ved et veiskille

- Bruk tid på driftsplanen, bli fortrolig med hva tallene innebærer. Du må og danne deg et realistisk bilde av hva fjøset vil koste. Vær ærlig på hva som er viktig for deg, sier Sindre.

Det er viktig med dyktige rådgivere, men du må selv ta eierskap, for når rådgiverne har reist og fjøset er bygd er det du som sitter med ansvaret for regningsbunken er Sindre sitt tøffe budskap.

En app for alt

Familien har en gårdsapp der de legger inn små beskjeder. Det er info som er viktig at alle gårdens folk kjenner til. Kommunikasjon er viktig og vanskelig. Hvem har ikke opplevd at en tror en har snakket om det og så var det ikke slik likevel …

Fornyingsplan for fôrdyrking

Svigerfaren forteller at det er en jobb som venter. I deres driftstid har de ikke pløyd, men satset på langvarig eng. Noe av det første de unge gjorde var å kjøpe plog og fornyinga er i gang. Det er grunt til fjell, men fornying er mulig. Et areal de pløyde i 2021 har gitt svært god avling i år, Sindre er imponert over potensialet som ligger i fôrdyrking, Men hjorteskade er et stort problem i området og grovfôret må gjerdes inn.

Ny normal

Familien ser fram til å få kontroll over en ny arbeidshverdag. Med tre barn, Sigrid på 1, Eiril på 4 og Joar på 6 må de lande hverdagen. Sindre sier han må ta mer del i barn og hjem. Han innrømmer at det har blitt mye på kona. Det blir en vinn/vinn når de får mulighet til å endre litt på fordelinga.

- Likevel, jeg skal ha hovedansvar i fjøset. Det er min jobb, men jeg må rydde tid til familien, sier Sindre.