Tema: Fra båsfjøs til løsdrift

Mestringsfølelse er nødvendig

Prioritering, tilvalg, fravalg og klare mål.

Tekst og foto: Solveig Goplen

solveig.goplen@tine.no

Tema: Fra båsfjøs til løsdrift

Gjerland i Sunnfjord kommune i Vestland

Else Renate Myren og Steffen Fjørstad
Lina (11), Ola (5) og Maria (7)
220 000 liter i mjølkekvote

Aktuelle for å videreutvikle gården og ta aktive valg for en god hverdag

Det å utvikle gården samtidig med familieforøkelse er for krevende. Uten familie i nærheten hadde det ikke vært mulig. Tre flotte unger i benken: Lina 11år, Ola 5 år og Maria 7 år

Else Renate Myren og Steffen Fjørstad jobber med å skape et liv der de holder seg friske, unngår stress og forebygger skader. Alle investeringer de gjør skal gjøre hverdagen enklere og tryggere.

Det lå ikke i kortene at det var Else Renate Myren som skulle bli neste generasjons bonde på Gjerland i Haukedalen i Sunnfjord. Som yngst i søskenflokken var Else Renate opptatt av hvordan hun kunne finne et yrke slik at hun kunne bo i hjembygda med den flotte naturen med vann, fjell og bre. Steffen Fjørstad var utdannet lærer. Da han traff Else Renate, var det helt naturlig å bli med på forfallende gårdsarbeid på Gjerland. Else Renate hadde mistet faren sin noen år tidligere og det var moren som driftet gården sammen med familien og en ansatt. Etter hvert ble et avklart at Else Renate og Steffen skulle ta over gårdsdrifta.

Et trivelig hjem

Et sted å bo må alle familier ha, brukerparet advarer mot å prioritere fjøset fram for bolighuset.

Det å skape et hjem for den lille familien på tre var høyt prioritert. Mormorhuset, et hus med mye historie opprinnelig bygd som et pensjonat ble totalrenovert. Et varmt, lettvint og hyggelig hjem ble skapt under breen. Ganske tidlig etter gårdsoverdragelsen hadde de et møte med Tine Rådgiving, der muligheter og begrensninger var temaet. De var klar over at fjøset fra 1957 måtte utbedres dersom Gjerland skulle bli noe mer enn en boplass på en nedlagt gård. Erna som hadde overdratt gården hadde gitt dem frie tøyler, men med sin entusiasme hadde hun sagt med glimt i øyet at det burde være både ku og sau på gården. Slik ble det og med henne på laget sammen med resten av familien har de etablert et godt lag for framtida.

Nyfjøset tar form

Fjøset er åpent og romslig, noe som gir gode produksjonsresultater. Det at fjøset er lettstelt gjør at vi klarer å være i forkant. Brannslukking liker ikke brukerparet. Fjøset ligger slik til at det er enkelt å stikke innom både for barna og voksne.

Både fôrgrunnlag og kvote var minimumsfaktorer for å kunne gå i gang med større modernisering av fjøset eller eventuelt nybygging. Likevel, fôr kan kjøpes, jord kan dyrkes og kvote kunne skaffes. Det å se muligheter og ikke begrensninger er nødvendig ved et slikt veiskille. Etter hvert viste det seg at ombygging hadde en nesten tilsvarende prislapp som et frittstående bygg. Valget falt på et romslig trefjøs med naturlig ventilasjon, et åpent, luftig og oversiktlig fjøs. En av premissene var at fjøset skulle være lettstelt slik at det kunne kombineres med arbeid utenom gården.

Fjøset skulle være lettstelt slik at det kunne kombineres med jobb utenom

Driftsplan, finansiering og egeninnsats

Driftsplanen som ble utarbeidet var stram. De kunne bygge for 8 millioner, med en forutsetning om at de fikk støtte fra Innovasjon Norge. I tillegg kom kvotekjøp. I planen ble det lagt inn 450 000 kroner i lønnsinntekt utenom gården. Innovasjon Norge støttet prosjektet med 2 millioner. I ryggen hadde de den lokale sparebanken som de ikke får fullrost med sin dyktige landbruksrådgiver som er en viktig rådgiver for paret. Fjøset ble realisert, og med en million i egeninnsats og noe egenkapital så styrket det prosjektet. Avløser i fjøset og en familie som stilte opp var avgjørende for å frigi tid til egeninnsats.

Økonomi og organisering

Steffen liker å jakte marginer og det å innhente og diskutere med ulike aktører om bygginga fungerte bra. Lokale entreprenører ble valgt til gjennomføring av prosjektet. Brukerparet karakteriserer seg sjøl som nøkterne. De er ikke kravstore, og det er svært viktig å ha kontroll på driftskostnadene. Det å stille spørsmål som: Hva trenger vi – det å ha lyst på er noe helt annet. Kloke valg og interesse for økonomi er nødvendig.

Hva trenger vi – det å ha lyst på er noe helt annet

Jordvegen og utmarksbeitene

Oppgradering av fôrdyrkingen er et område de har tatt tak i. De har valgt ei høstelinje med rundballer som er fleksibel og som gir mulighet til å ta et skifte eller tre når godværet kommer. Opprydding langs jordkanter, sammenslåing av teiger og pløying av gammel eng vil gi bedre avlinger. De har de siste åra dyrket opp 50 dekar jord. I tillegg er de i gang med nydyrking på 45 dekar. Lettdrevet jord nær fjøsdøra som de kan kjøre gylle på med stripespreder er gull verdt. Etter hvert mener de at de skal klare å være sjølforsynt med grovfôr. Per nå har de en god avtale om å kjøpe høyensilasje som kommer på returtransport fra Dokka.

Vurderer mer høstkalving

De vurderer å legge om til mer høstkalving. Utmarksressursene ligger der som en mulighet til to måneder med gratis fôring. Det som holder dem igjen, er at da vil kalvinga komme samtidig med skolestart. Steffen jobber nå som assisterende rektor på Sunnfjord Folkehøgskule og mesteparten av oppfølginga av kalvinger vil da falle på Else Renate.

Kalvingsfri i juli og i jula

Asfalt på gårdsplassen gjør reinhold både ute og inne så mye enklere. Her ligger snøen langt ut i mai og i snøsmeltinga blir det sølete.

Som driftsledere har de rett og slett bestemt seg for at de vil ha noen «pauser» i fjøset. Derfor inseminerer de ikke i slutten av mars og heller ikke i oktober. I tillegg inseminerer de ikke i juli noe som gjør at de får bedre tid til å følge opp lamminga i april. Etternølerne på våren bedekkes med en herfordokse. Dette er praktiske og gode tilnærminger som gjør en forskjell i fjøset og som de tror de vinner i stedet for å tape penger på.

Finn trivselsnivå og kapasitetsnivå

200 000 liter mjølk, framfôring av Kvalitetskalv og en mindre besetning med sau har brukerparet satt som grense for hvor omfattende drifta skal være. I tillegg skal de ha rom for en jobb utenom gården.

Mange utenom næringa har et bilde av at det å vokse opp på gård er idyll. Arbeid og fritid flettes sammen, og derfor blir det så viktig å skape en hverdag med tid til barna og hverandre. Det hjelper å være interessert og motivert, men det koster likevel å sette grensene. Det er tøft å holde igjen når fjøset teoretisk kunne romme flere dyr. Det er nødvendig å sette ei kapasitetsgrense.

- Vi skal drive på en slik måte at vi skal kunne tåle ei framside i VG, sier Steffen.

Vi skal drive på en slik måte at vi tåler å stå på forsiden av VG

Avslutningsvis kommer de på alle de bør takke, og det handler om familie, rådgivere, entreprenører, bankforbindelser – i det hele tatt hele laget. Neste steg er på planleggingsblokka er nybygg til sauene.