Kostholdsråd på ville veier

Rasmus Lang-Ree

veterinær, Ansvarlig redaktør

rlr@geno.no

Mens diskusjonen går høyt om kostnadsutvikling, tetting av inntektsgap og avkastning på egenkapitalen dukker det opp en annen sak i horisonten som kan få store konsekvenser for norsk husdyrbruk. Arbeidet med felles nordiske kostholdsråd har tydeligvis kommet svært skjevt ut fra hoppkanten, og det er åpenbart behov for at noen trekker i nødbremsen.

Nordisk samarbeid om ernæringsråd er ingen dårlig idé. Heller ikke unaturlig at bærekraft inkluderes, selv om forutsetningene for matproduksjon er svært forskjellige fra Jylland og Skåne til Vestland og Finnmark. Det er når bærekraft innsnevres til kun å dreie seg om klima det bærer feil av sted. I lys av dagens virkelighet med krig, kriser og sviktende forsyningslinjer blir det feil å utforme en matpolitikk som ser bort fra hensynet til matsikkerhet og matvareberedskap.

Det virker unektelig sært når Nordisk råd har satt bort arbeidet med grunnlaget for de nye kostholdsrådene til den engelske tenketanken Chatham House. Denne har ingen spesiell kompetanse på nordisk matproduksjon, og fagekspertene som er involvert beskyldes for å ha klare ideologiske skylapper. De har da også vist seg lite villige til å lytte til innspill fra tunge nordiske fagmiljøer.

Som et forvarsel om det som kan komme har kostholdsrådene i Danmark kuttet ned til 350 gram rødt og hvitt kjøtt i uka, som er en halvering av dagens norske kjøttforbruk. For meieriprodukter vil danske anbefalinger innebære en reduksjon på 60 prosent. En trenger ikke være klarsynt for å se at dette vil innebære en voldsom nedskjæring i et norsk husdyrhold som nesten utelukkende forsyner hjemmemarkedet. Nibio har beregnet at 45 prosent reduksjon i forbruket av rødt kjøtt vil føre til at 30 prosent av jordbruksarealet går ut av drift.

spenne bein for muligheten til å utnytte grasressursene våre til nasjonal selvforsyning

I dag har vi en norskandel på animalske produkter på 90 prosent, mens den er bare 22 prosent for vegetabilske. For nøtter og belgvekster, som må erstatte mye av kjøttet hvis det fases ut, har vi en selvforsyning på fattige 1 prosent. En omlegging i retning et langt mer vegetabilsk kosthold vil uvegerlig føre til en reduksjon i norsk selvforsyning. Det er mulig å lage teoretiske scenarioer der poteter, rotfrukter og havregrøt kompenserer for bortfall av kjøtt, men det vil kreve en statlig sentraldirigering av folks kosthold som hverken er tenkelig eller ønskelig.

Til det kjedsommelig må det gjentas at vi bare har tre prosent dyrket jord i Norge og bare en tredjedel er egnet til matkornproduksjon. Det vi har mye av er gras, både på dyrket areal og i utmark. Skal graset bli til mat trengs det drøvtyggere, og hvis bærekraft reduseres til å dreie seg kun om CO₂ og metan vil det spenne bein for muligheten til å utnytte grasressursene våre til nasjonal selvforsyning.

Svært kompetente norske fageksperter har trukket seg fra arbeidet med kostholdsanbefalingene fordi deres innspill overhodet ikke ble hensyntatt. Nå har Norges Bondelag i samarbeid med sju andre nordiske organisasjoner sendt bekymringsbrev til Nordisk råd med sterk kritikk av valg av eksperter og mangelfunn metodikk i arbeidet. Det er på høy tid at nordisk samarbeidsminister Tvinnereim følger opp denne kritikken med handling. Det er uholdbart at eksperter fra en engelsk tenketank skal legge premissene for en matpolitikk for Norge som i verste fall ødelegger mulighetene vi har for å produsere mat til egen befolkning.