Skape bevissthet om smittevern

Et av hovedformålene med kontrollprogrammet har vært å skape bevissthet og forståelse om smittevern. Storfenæringen har ligget langt bak fjørfe- og svinenæringen både når det gjelder kunnskap, men også «forpliktelsen» i det daglige til å utøve god smittebeskyttelse i egen drift. Selv om det er gjort store fremskritt siden kontrollprogrammets oppstart så er vi ikke i mål, spesielt i enkelte produksjonsformer og en del eldre driftsbygninger. Det presiseres at programmet var et verktøy for å iverksette fokus og bevissthet rundt smittevern, og at dette videreføres gjennom andre programmer. Et eksempel er dyrevelferdsprogrammets (DVP) regelmessige gjennomgang av smittevern i «alle» landets fjøs.

Smittevern blir viktigere

Viktigheten av en god smittevernskultur vil forsterkes i fremtiden. Vi har dessverre bakterier og virus i våre naboland som kan få store konsekvenser for storfenæringen i Norge om de kommer over landegrensene, eksempelvis bakterien Mycoplasma bovis som blant annet gir alvorlige mastitter og leddbetennelser. Å etablere gode smittevernsrutiner er en investering i fremtiden, og vil gjøre produsentene bedre rustet til å forhindre å få morgendagens «fiender» inn fjøsdøra.

Beredskapstelefonen

Smittebekjempelse er en dugnad hvor vi er avhengig av tillit og oppslutning. Vi klarer aldri å sikre oss 100 prosent, men vi kan redusere risiko betydelig gjennom kunnskap og handling. Humant coronavirus har mange fellestrekk med BCoV og BRSV. De er høyst dynamiske ved at de smitter lett og fort, immunitet er kortvarig, sykdomsforløpet varierer stort og symptomløse smittebærere bidrar til virusets sirkulasjon.

På tross av dette har vi sett en veldig positiv utvikling på innringte tilfeller til Tines beredskapstelefon. Innmelding og varsling av kliniske mistanker til beredskapstelefonen er et svært viktig tiltak for å hindre smittespredning av BRSV og BCoV. Som tabellen viser er forekomsten av slike tilfeller kraftig redusert siden vinteren 2017/2018. Oppgangen de første årene er antatt å delvis skyldes bevisstgjøring og økt tilbøyelighet til å melde fra om kliniske mistanker.

Beredskapstelefonen er og vil fortsatt være et av våre viktigste smittebekjempende verktøy, og vi anbefaler på det sterkeste å melde fra ved mistanke om smittsom sjukdom.

Endrer fokus

At kontrollprogrammet avsluttes nå betyr at fokuset endrer seg til smittevern på et mer helhetlig nivå, men også en mer målrettet innsats mot smittsomme klauvsjukdommer. Vi ser dessverre en økning i antall besetninger med påviste smittsomme klauvlidelser, og for mange er dette en mer prekær «kamp» på nåværende tidspunkt.

Opprinnelig var programmet tenkt å kun strekke seg frem til 2020, men man så på daværende tidspunkt at det var hensiktsmessig å videreføre innsatsen da det ikke var etablert «andre tiltak» som videreførte målsettingen om å forbedre smittevernskulturen i storfenæringen.

Vi ser nå at andre tiltak som DVP, bransjeretningslinje for livdyrhandel, bekjempelse av andre smittsomme sjukdommer som digital dermatitt og Tines beredskapstelefon kan videreføre innsatsen.

Kontrollprogrammet har vært viktig

Innsatsen og ressursene som har vært lagt ned i kontrollprogrammet har vært viktige og hensiktsmessige. Næringen som helhet har en helt annen smittevernskultur nå enn tidligere. Kontrollprogrammet har også bidratt til å forebygge spredningen av andre smittsomme sykdommer, eksempelvis digital dermatitt og ringorm. Kontrollprogrammet har bidratt til at ringorm ikke har fått utvikle seg mer i Rogaland fordi mange produsenter allerede hadde gode smittevernrutiner. Dette har spart næringen for store økonomiske tap og derfor har kontrollprogrammet vært viktig, og økonomisk sett «god butikk» for storfenæringen som helhet.

Synd at kontrollprogrammet avsluttes

Hallstein Holen

Stasjonsveterinær og driftskoordinator Geno Øyer Testingsstasjon

hallstein.holen@geno.no

Flere av veterinærene i Geno synes det er synd at kontrollprogrammet avsluttes. Det er liten tvil om at arbeidet som har vært gjort har hatt effekt, jamført innmeldte tilfeller til Tines beredskapstelefon med kliniske symptom på smittsom diare eller luftvegssykdom. Målingene har vært kvalitative (rød eller grønn). Det har gjort at mange har blitt mer bevisste på risikoen ved livdyrhandel og betydningen av god biosikkerhet i egen besetning. «Grønn» besetning har vært et kvalitetsstempel for produsentene som har oppnådd en slik status.

Store tap

I besetninger med utbrudd anslås et tap på 100 000-300 000 kr (tall fra 2016) avhengig av besetningsstørrelse. Dette er tap i form av sjukdomsbehandling, kalvedødelighet, redusert tilvekst og redusert avdrått.I tillegg kommer selvsagt fokus på dyrevelferd og uønsket antibiotikabruk.

Livdyrhandel er den viktigste årsaken til opprettholdelse av smitte i populasjonen. Om du kjøper livdyr fra andre besetninger så bør det være obligatorisk med en veterinærattest på både dyr og besetningen. Denne skal være kjøper i hende i før transporten planlegges. En veterinærattest som kommer samtidig med dyret har liten effekt. Aller helst bør innkjøpte dyr stå i karantene før introduksjon i besetningen.

Alle kalver i 30 dager karantene

I og med at produksjonen i Geno er helt avhengig av livdyrhandel, vil jeg si litt om dyreflyten vår for å unngå introduksjon av smittestoff i hovedbesetningen på Øyer og Store Ree.

Geno Øyer Testingsstasjon rekrutterer årlig ca. 150 NRF oksekalver, 15-20 gamleraser og 120 NRF kvigekalver. På grunn av risiko for stadig introduksjon av smitte i Genos besetning, har vi etablert prosedyrer for å minimere risikoen. Dyrene kjøres inn i puljer og settes i karantene i minst 30 dager før de flyttes inn i hovedfjøset på Øyer. I denne tiden skal det ikke kjøres inn nye dyr. Røktere og veterinærer som har oppdrag i karantenefjøset må dusje og skifte klær før de kan reise til hovedfjøset på Øyer. Tidligere var karantenetiden 14 dager, samtidig som karantenen stod kloss inntil hovedfjøset. Dette viste seg å være for kort tid, og vi klarte ikke å unngå å få inn ny smitte i besetningen.

Utbrudd i 2011

I 2011 hadde vi et større utbrudd av BRSV. Forskere fra NMBU gjorde registreringer under og etter utbruddet. Vi hadde et stort tallmateriale med kraftfôropptak og daglige vektregistreringer. Det var statistisk sikker lavere tilvekst etter åtte måneder på dyr som hadde hatt kliniske symptom. Det var også lavere tilvekst på dyr som ikke viste tydelig kliniske symptom i samme periode.

Kontrollprogrammet har fått opp fokus på dyrehelse og smittevern.

Det er dessverre slik at man senker skuldrene når alt går godt. Når smitteutbrudd gir kliniske symptom, heves guarden igjen. Men det er for seint. Skaden har allerede skjedd.

Verktøy som beredskapstelefonen og dyrevelferdsprogrammet vil forhåpentligvis bidra til å holde fokus på biosikkerhet. Det har blitt mange godt fungerende smittesluser rundt om i norske fjøs. Mange har også et potensial til å forbedre smitteslusa for å unngå at fjøsvandrere drar med seg smitte mellom besetninger. Har du som produsent gode og reine forhold i smitteslusa? Bruker du smitteslusa selv? Er dressen, frakken og støvlene reine? Se for deg at du går inn i din egen smittesluse. Er slusa innbydende og lett å bruke? Er svaret ja, så har vi en god start på bevaring av biosikkerhet.