Jus
Samlivsbrudd – særlig utfordring i landbruket
For mange innen landbruket er den økonomiske fordelingen ved samlivsbrudd særlig utfordrende fordi gården er både bolig og arbeidsplass for bonden, og bolig for ektefellen/samboeren. Her redegjøres for reglene om økonomisk fordeling ved samlivsbrudd.
Advokatfullmektig
Utgangspunktet etter ekteskapsloven er at ektefellenes formuesordning er felleseie. Ved felleseie er hovedregelen at ektefellenes samlede formuer deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld. Skjevdeling er et unntak og innebærer at verdier som en ektefelle hadde med seg inn i ekteskapet eller senere ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen, kan holdes utenfor delingen.
Kreve skjevdeling
Dersom man ervervet gården før ekteskapsinngåelsen, vil man i utgangspunktet kunne kreve skjevdelt verdien av gården som kan føres tilbake til det man tok med seg inn i ekteskapet. Det vil si at verdi som har oppstått som følge av opprusting og gjeldsnedbetaling under ekteskapet ikke skjevdeles. Regelen om skjevdeling er altså en verdiregel og ikke en regel om rett til å overta konkrete eiendeler. Dersom man velger felleseie som formuesordning risikerer altså bonden et økonomisk oppgjør etter skilsmisse som i verste fall kan medføre at han eller hun må selge gården. Ønsker man å være sikker på å beholde gården og verdien av denne, må det etableres særeie gjennom ektepakt.
Foto: Jumpstory
Fullt eller delvis særeie
Ektefellene kan avtale særeie. Man kan velge mellom fullt- eller delvis særeie. Ved delvis særeie er enkelte eiendeler (for eksempel gården) særeie, mens formuesordningen ellers er felleseie. Særeie etableres ved ektepakt. Eiendeler som er særeie, skal holdes utenfor delingen. Dersom bonden har gården som særeie, vil ikke bondens ektefelle ta del i forventet prisstigning i eiendomsmarkedet. Ektefellen risikerer dermed å havne i en svært ugunstig økonomisk stilling ved en eventuell skilsmisse.
Samlivsbrudd ved samboerskap
Det finnes ikke en egen lov for hvordan det økonomiske oppgjøret skal gjennomføres ved samlivsbrudd mellom samboere. Samboerne må forholde seg til ulike regelsett som dels er ulovfestet. Hvis samboerne har inngått en samboeravtale bestemmer den hvordan delingen skal skje. Dersom samlivsbruddet inntreffer uten at det er etablert slik avtale er utgangspunktet at hver samboer beholder det man selv eier og den gjeld man selv er ansvarlig for. Felles økonomi kan imidlertid ofte medføre at eierforholdene er blitt uklare.
Vederlagskrav
Hovedregelen om at man beholder det man selv eier fører ikke alltid til et rimelig resultat. Den ene samboeren kan i slike tilfeller tenkes å ha krav på vederlag. Vederlaget skal bidra til et mer balansert økonomisk oppgjør. For å ha et slikt vederlagskrav må samboeren ha tilført den andre en økonomisk fordel som «ikke er uvesentlig» – enten gjennom besparelse eller verdiøkning. I tillegg må det etter en konkret vurdering være rimelig å tilkjenne vederlag. Et slikt vederlagskrav kan være av slik størrelse at bonden ikke lenger har mulighet til å beholde gården.
Sameie
For eiendeler som samboerne har anskaffet i fellesskap gjelder sameieloven. Ved sameie er utgangspunktet at ingen har større rett til gjenstanden enn den andre. Sameiet oppløses ved at den ene parten kjøper den andre ut eller ved at gjenstanden selges. Dersom gården er i sameie kan samlivsbrudd medføre at man ikke har råd til å kjøpe ut den andre og at gården må selges.
Rett til å overta felles bolig
Husstandsfellesskapsloven gjelder når man har vært samboere i minst to år, har barn eller venter barn sammen. Loven kan gi en av samboerne rett til å overta boligeiendom som tilhører den andre til markedspris dersom «sterke grunner» taler for det. Dette gjelder likevel ikke når den andre parten har odelsrett til eiendommen eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave. Selv om man har odelsrett, kan likevel den andre parten få bruksrett til den felles boligen når «særlige grunner» taler for det.