Velg å lage en god besetning

Ta et valg på hva en god besetning inneholder for akkurat deg og hvordan det er mulig å oppnå dette. Sammenlignet med å velge hva en god dag inneholder for akkurat deg. Lager du gode kviger, eller håper du at kviga blir god? I stedet for «Ha en god besetning», som kan oppstå litt tilfeldig, velger jeg å si: «Lag en god besetning».

Flåsete? Ja vel. Men jeg velger likevel denne sammenligningen fordi jeg syns det er viktig at det er du som bestemmer. Resultatet kan bli både flere gode dager og enda bedre besetning.

Hvor vil du?

«Lag en god besetning». Hvordan skal man gjøre det? Kanskje har du allerede et utrolig godt dyremateriale i fjøset og er fornøyd med det. Fint! Da kan du bygge videre på det. Stein for stein. Eller kanskje du bruker gardsokse på kvigene og vurderer litt om du skal fortsette med det?

Et godt råd er å bestemme seg for hvor du vil med dyra dine, med besetningen din. Hvor vil du? Hva vil du oppnå? Er du ute etter mer fettinnhold i melka, eller yster du kanskje ost og trenger melk med optimal sammensetning av kaseinvarianter til dette formålet?

Hva om noen av kyrne dine har dårlige bein eller noen har svakt jurfeste? Da er det mulig å bestemme seg for å lage avkom som er bedre på disse egenskapene enn det mordyret er.

Hvordan lage en god besetning?

Med semin kjenner du farens egenskaper – du kan velge en far som oppveier mordyrets svake egenskaper slik at neste generasjon blir bedre enn foreldregenerasjonen. Det er et selve kjernen når vi driver med avl på NRF. Ved å velge hvilke gener du ønsker å benytte i besetningen din, kan du ta et aktivt valg. Det er du som bestemmer i hvilken retning du vil gå.

Velger du å bruke gardsoksen, finnes det ingen informasjon om hvilke egenskaper oksen er god eller dårlig på. Fars egenskaper er ukjente, og du kan risikere at mordyrets svake egenskaper forsterkes slik at neste generasjon blir dårligere enn foreldregenerasjonen. Det er mer tilfeldig hvordan avkommene blir, og retningen for avlsarbeidet er usikker.

Veien blir til hvis man går

Valget er ditt. Du kan selv bestemme retningen. Du kan lage en enda bedre besetning med framgang i bruksegenskaper og økt lønnsomhet.

Avlsarbeid er langsiktig arbeid, men det er en av de få tingene du som storfeprodusent ikke trenger å gjøre i reprise. Har du først løfta det genetiske potensialet hos dyra i besetningen din ett hakk, så kan du bygge videre på dette. Stein for stein. Da kan du fortsette å utnytte det genetiske potensialet som allerede er i besetningen. Men ikke minst vil bedre genetikk gi høyere fortjeneste i form av bedre bruksegenskaper. Man kan utnytte det genetiske potensialet som ligger i dyret og dermed få en økt fortjeneste.

Men, kan vi være sikre på det, da? At semin gir økt fortjeneste?

Tabell. Økonomisk sammenligning av ku etter seminokse og gardsokse som får tre laktasjoner.

I første kolonne vises forskjellene i melkeytelse, slakteverdi på oksene og verdi på livdyr. I andre kolonne er denne forskjellen omregnet i kroner.

Vi har tatt utgangspunkt i ei seminoksedatter som står i besetningen i tre laktasjoner og melker helt gjennomsnittlig. Vi har tenkt at denne kua får tre kalver, en kvigekalv og to oksekalver.

Vi har kun tatt hensyn til forskjell i inntekter ved sammenligning seminoksedatter kontra gardsoksedatter. Utgifter til fôr og hold av egen okse er ikke tatt med i beregningen. Kostnadene til semin beregnes til kr 1 224 i gjennomsnitt pr. drektighet, basert på snittet på 1,6 inseminasjoner pr. påbegynt ku/kvige. Da er lørdags-, helge- og helligdagstillegg inkludert i beregningen, samt dagens sædpris for ordinær NRF-sæd.

Detaljene i regnestykket forklares nærmere i et videoforedrag som dere finner på https://www.geno.no/fagstoff-og-hjelpemidler/fagstoff/hvorfor-benytte-semin/ Dere kan også se dette videoforedraget ved å skanne denne QR-koden.

Verdien av avlsframgang

Hvordan synliggjøre verdien av den avlsmessige fremgangen? Det å omforme avlspoeng og avlsverdi i kroner og øre er ikke noe enkelt regnestykke, for det er så mange faktorer som spiller inn. Her er det selvsagt variasjoner fra gard til gard. For å si det enkelt: bruk av gardsokse handler ikke mest om penger som tapes, men om penger du ikke tjener.

Gardsoksene vil også oppnå stadig bedre genetikk, selvsagt, men vil alltid henge etter i avlsverdi. Og ikke minst er det ukjent hvilke enkelt-egenskaper de arver videre.

Det er for dyrt med semin

Dette argumentet dukker ofte opp når det skal tas valg om semin eller gardsokse, men det er ingen tvil om at døtre etter seminokser gir vesentlig høyere inntekter enn døtre etter gardsokser.

Data fra Kukontrollen viser at avkom etter semin i gjennomsnitt presterer bedre enn avkom etter gardsokse. I eksemplet i tabellen har vi tatt utgangspunkt i ei gjennomsnittlig ku med tre laktasjoner som føder to oksekalver og en kvigekalv som settes på til liv. Tabellen viser at du kan tjene over 16 000 kr mer på ei semindatter som får tre laktasjoner sammenlignet med om hun var etter gardsokse.