HMS når ku og kalv skal gå sammen

Storfe er årsaken til svært mange ulykker og i tiden rundt kalving er kua særdeles sårbar og kan reagere med aggresjon som kan føre til alvorlige skader. Et eksempel på dette er følgende historie:

En gårdbruker gikk kveldsrunde for å sjekke om det var noen kyr som var nær kalving. Han så det var ei ku som hadde kalvet. Dette var ei av de snilleste kyrne han hadde. Han gikk inn i bingen for å strø med litt mer halm, snudde seg fra ku og kalv og skulle gå ut av bingen, og der kom kua og stanget han rett i ryggen. Bonden falt og kua gnudde han mot gulvet. Kua drev på til kalven ga fra seg en lyd, da snudde kua seg mot kalven, bonden klarte da å krabbe seg bort til bingeskillet og begynne å krabbe over, da kom kua tilbake og gikk til et nytt angrep, men heldigvis hadde bonden kommet litt opp i bingeskillet, så kua traff beinet. Hadde kua truffet annet sted på kroppen ville dette gått galt sa sykehuspersonellet. Dette endte med kragebensbrudd, punkterte lunger, ribbeinsbrudd og skadet kne. I tillegg en mørbanket kropp. Her kan en virkelig si at det var kalven som ga fra seg lyd som reddet denne personen fra å miste livet. Hvis ikke kua snudd seg bort et øyeblikk hadde denne hendelsen fått et annet utfall. Disse historiene er det dessverre for mange av, og vi har ingen bonde å miste.

Tilrettelegging

Tilrettelegging og planlegging av arbeidet er viktig for å gjøre dyrehåndteringen så sikker som mulig. Det finnes mange gode innredningsløsninger for å kunne fiksere kyrne når man skal håndtere kalven. Fanghekker og grinder er til god hjelp. Når man skal planlegge arbeid som skal utføres sammen med andre må de involveres slik at man har samme forståelse av hvordan oppgavene skal utføres. Det er enkelte situasjoner som er mer risikofylte enn andre hvor man bør være ekstra oppmerksom.

Tiltak ved situasjoner som medfører risiko

• Inseminering.

Tilrettelegg slik at den som inseminerer kan arbeide trygt. En del inseminører kvier seg for å utføre jobben sin da de innimellom kommer til fjøs hvor det ikke er lagt til rette for at arbeidet kan foregå på en trygg måte. Alle fjøs skal ha sykebinge med fanghekk hvor kua kan settes fast eller sørg for at kua settes fast på annen måte.

• Henting av kalv som blir født i løsdrifta.

Tiltak: Følg ekstra med på de andre kyrne som vil stelle med kalven. De blir ofte oppfarende når det kommer en kalv i løsdriften som kan føre til farlig situasjoner. Strø gjerne litt kraftfor på fôrbrettet for å få de unna så du kan jobbe tryggere. Se deg ut en retrettmulighet for å komme så raskt ut av løsdrifta som mulig om noe skulle oppstå.

• Melking første gang etter kalving.

Tiltak: Fikser ku og avled med kraftfôr. Når kvigene melkes første gang er dette helt nytt for dem og det er viktig å opptre rolig for ikke å stresse dyrene. Bruk bøyle på kua hvis mye sparking, men pass da på fare for at kua kan miste balansen og skade seg.

• Veiing eller merking av kalven.

Tiltak: Fikser kua hvis mulig eller sett opp stengsel mellom ku og kalv. Har du et kalvegjemme kan du lettere håndtere kalven uten at kua kommer seg inn. Rolig håndtering er viktig for ikke å stresse kua. Kan du unngå at kalven lager mye lyd vil det stresse kua mindre.

• Løfting av kalv.

En nyfødt kalv veier nok til at den er tung å håndtere. De er også glatte og vanskelige å få tak på, noe som gjør det ekstra utfordrende. Det kan føre til belastninger som går utover ryggen til røkteren. Noen har konsentrert kalving og har en del kalvehåndtering i den perioden. Hvis du kan unngå å bære de er det best. Det finnes hjelpemidler i form av traller, seler som kan henges på skinnebanen til melkeanlegget eller “på hjul” og mange andre kreative hjemmelagde løsninger som kan avlaste. Må du likevel løfte kalven er det viktig å bøye knærne og løfte med beina og ikke ryggen. Hold kalven tett inntil deg og få et godt tak så du ikke glipper den og får uheldig vridning i ryggen.

• Flytting av ku med kalv.

Gi kyrne tid til å finne igjen og gjenforenes med kalven sin før du begynner. Benytt medhjelpere som kan dyrehåndtering. Mange velger å bare ha med seg de som er kjente med dyrene da dyra kan reagere på fremmede mennesker. Om du må flytte dyrene alene er det viktig at du har mobilen lett tilgjengelig og har avtale med noen om at du ringer når du er ferdig med jobben.

• Ingen mulighet for å sette fast kua.

Tiltak: Dersom man skal håndtere dyr der det ikke er fanghekker kan man tilrettelegge ved å sette opp grinder slik at man kan ha et fysisk skille mellom seg og kalven. Skal håndteringen foregå ute på et beite bør man sørge for å ha et kjøretøy eller annet stengsel man kan søke tilflukt bak om nødvendig.

• Uoppmerksomhet.

Tiltak: Man skulle helst hatt øyne i nakken når man håndterer dyr. Et uoppmerksomt øyeblikk kan være nok til at uhellet er ute. Kyrne reagerer fort og du må være klar til å komme deg unna. Se deg ut en retrettmulighet om noe skulle oppstå. Ikke bruk hørselvern under dyrehåndtering da det gjør deg mindre oppmerksom.

• Travle situasjoner.

Tiltak: Rolig dyrehåndtering er alltid viktig og reduserer faren for farlige situasjoner betydelig. Dette gjelder all dyrehåndtering. Dyrene husker negative opplevelser. Dersom de blir stresset vil enkelte dyr forsøke å flykte. Det er lett å bli stresset selv når man er utsatt for tidspress, men ofte vil det føre til merarbeid og ta lengre tid enn rolig dyrehåndtering. Husk at storfe som blir stresset vil bruke minst tjue minutter på å roe seg ned igjen. Rolig dyrehåndtering er tidsbesparende i tillegg til at det er god dyrevelferd.

• Hunder, både løse og i bånd.

Tiltak: Hold hunder unna både beitet og fjøset når du skal håndtere dyr dersom det ikke er snakk om en trent gjeterhund og kyrne er vant til dette. Hunder kan gjøre særlig ku med kalv stresset og flere ulykker har skjedd i forbindelse med dette.

• Krevende arbeidsperioder.

Tiltak: Dersom du er sliten vil oppmerksomheten reduseres, vurderingsevnen blir dårligere og faren for at uhell kan oppstå øker. Enkelte perioder er mer hektiske enn andre. Sørg for nok mat og ta noen pauser for å opprettholde best mulig fokus. Ha med deg hjelp dersom du har mulighet til det.

• Arbeid alene.

Forsøk å unngå at du må arbeide alene med de mest risikofylte oppgavene. Noen driver gården alene, men avtaler med en kollega at de hjelper hverandre med krevende arbeidsoperasjoner. De fleste vil likevel måtte håndtere dyrene alene innimellom. Da er det ekstra viktig å tilrettelegge og være ekstra oppmerksom. Risikovurder alltid før du setter i gang. Ha alltid med deg mobiltelefonen slik at du kan få hjelp om du trenger det. Gi gjerne beskjed til noen andre om at du skal utføre oppgaven og at du bekrefter at alt gikk bra når oppgaven er utført. Benytt gjerne overvåkningskamera dersom du må jobbe alene som for eksempel ved kalving om natta slik at andre kan følge med på at det går bra med deg.