Kostnadsjakt

Kostnadsjakt er et ord som har festet seg hos mange i disse krevende tider. Kraftfôrleverandørene våre rapporterer om en tydelig dreining i salget av kraftfôr i løpet av året. Totalsalget har gått noe ned og de billigste variantene øker merkbart i omfang.

Man kan jo være optimistisk og håpe på at det skyldes mangeårig innsats og til dels masing om å øke norskandelen og bruken av norskproduserte råvarer på bekostning av importert. Galopperende kraftfôrpriser kombinert med den generelle kostnadsøkningen på innsatsfaktorene i landbruket som ellers i samfunnet, er nok den viktigste årsaken til at flere nå velger de billigste kraftfôrtypene.

For noen blir dette sparket i baken for å ta tak og gi det norske kornet en sjanse og redusere kraftfôrkostnadene. Rogalendingene som i år oppnådde 75 prosent fordøyelighet (OMD) i gjennomsnitt (Tabell 1), og mange som ligger rundt 80 har gode muligheter for å gjøre nettopp dette.

For andre kan det være et risikoprosjekt med tanke på å fylle kvota. Vi ser tydelig på i tabellen at så godt som hele kystlinja har slitt og må handle deretter.

Vombelastning

For de som måtte være i tvil; begrepet vombelastning i NorFor/Tine OptiFôr sier noe om forholdet mellom lettløselige karbohydrater (sukker og stivelse) i forhold til fiberinnholdet i rasjonen.

Er fiberandelen høy blir vombelastninga lav og motsatt. Vi bruker vombelastning som et uttrykk for hvor stor risiko det vil være for at dyra skal utvikle sur vom. Registrere om møkka er blaut og lukter surt og dyra litt gustne er en god avsjekk i praksis. Blir vom-miljøet for surt virker ikke lenger de gode bakterienesom hjelper drøvtyggerne våre så de kan utnytte fiberrikt grovfôr like godt.

Det kan være lett å tenke at når grovfôret blir slått litt for seint på grunn av krevende værforhold i slåtten, så vil det i alle fall bli rikelig med fiber i totalrasjonen. Det er slett ikke sikkert, faktisk blir det ofte helt motsatt.

Fordøyeligheten bestemmer

Clementina Alvarez i Tine/NorFor fant i sitt doktorgradsarbeid betydelig forskjell i responsen på melkeytelsen av å gi mer eller mindre kraftfôr, avhengig av fordøyeligheten på grovfôret (figur 1). Du kan lese mer om dette i en artikkel i Buskap nr. 3 i 2020 (buskap.no->søk på Clementina Alvarez ).

Hvorfor blir det slik?

Fordøyeligheten av det organiske stoffet (Organic Matter Digestibility eller OMD på utabygds) beskriver på en veldig god måte hvor stor prosentandel av grovfôret drøvtyggerne kan utnytte. Viser analysen en fordøyelighet på 80 kan dyret, hvis rasjonen ellers er godt tilpasset og balansert, omdanne 80 prosent av det organiske materialet til energi og protein. I tillegg vil dyret ha plass i vomma og fordøyelseskanalen til å ete adskillig mer av et surfôr med høy fordøyelighet enn ett av mer middelmådig karakter. Surfôr med høy fordøyelighet inneholder vanligvis i overkant av 400 gram fiber (NDF per kg tørrstoff), mens et middelmådig fôr har rundt 500.

Kurvene til Clementina (se Figur 1) viser at kyrne som fikk surfôr med høy fordøyelighet (blå kurven) melka betydelig bedre og det selv med betydelig lavere kraftfôrmengder enn tilfellet var for de kyrne som fikk dårligere sent slått surfôr. Det har ingen annen årsak enn at de klarte å få i seg langt mer surfôr, gitt at de hadde fri tilgang. Selv om fiberandelen i surfôret var lavere, ble det kompensert med høyere opptak.

Litt forenklet sagt kan du spare 25 prosent kraftfôrmengde på å øke fordøyelighet i surfôret med 5 prosentenheter. Ligger grovfôret ditt rundt snittet på 72 prosent fordøyelighet (OMD) i dag og du bruker 30 kg kraftfôr per 100 kg energikorrigert melk, kan du redusere kraftfôrandelen til 22,5 eller med ca. 700 kg kraftfôr per årsku.

Kraftfôr er ikke kraftfôr

Statistikken over innsendte grovfôrprøver i Norge, enten til Eurofins, Ofotlab eller Felleskjøpet Agri viser en gjennomsnittlig fordøyelighet (OMD) på ganske nøyaktig 72 prosent.

Om vi følger kurvene og tenker oss at 72 ligger nokså midt imellom den gule og grønne kurven i Figur 1, ser vi at det vil kreves ca. 9 kg tørrstoff eller ca. 10 kg kraftfôr for å få ei gjennomsnitts NRF-ku til å melke 30 kg energikorrigert melk. 10 kg av de billigste kornbaserte kraftfôrtypene med høy norskandel vil faktisk gi for høy vombelastning i totalrasjonen. Begrenset fordøyelighet og surfôropptak vil kreve mer og dyrere kraftfôr for å opprettholde produksjonen.

Sliter du med at grovfôrkvaliteten ikke helt ble som planlagt kan du ikke regne med å opprettholde melkeytelsen med et rimelig kornbasert kraftfôr alene. Da vil ytelsen gå ned. For dem som endelig har hatt et år hvor pila peker oppover og fordøyeligheten har bikka 75 og kanskje opp mot 80, får du liten nytte av potensialet dette surfôret representerer uten å samtidig redusere kraftfôrmengden vesentlig. Da får du også fordelen av å kunne velge blant de rimeligste kraftfôrtypene uten samme risiko for høy vombelastning.

Protein må følge på

Det har liten hensikt å fokusere veldig på proteininnholdet i graset uten å se det i sammenheng med fordøyeligheten. Ettersom fordøyeligheten bestemmer grovfôropptaket, må du først tilpasse riktig kraftfôrnivå etter den. Du kjenner ikke behovet for protein før du har fastsatt grovfôropptaket riktig. Det skader ikke å gjøre enkle kontrollmålinger på grovfôropptaket. Det kan se ut som om spesielt Rogalandsområdet har fått til fordøyeligheten veldig bra, men at proteininnholdet ligger lavere enn man kunne ønske ut fra ønsket om å kun bruke kornbasert kraftfôr

Gjæringskvalitet må med

Mange tenker sikkert, hvor har det blitt av gjæringskvaliteten? Selvsagt har vi ikke glemt hvor viktig god ensilering er både for å bevare mest mulig av de gode næringsstoffene fra graset, men også fordi gjæringskvaliteten påvirker smakeligheten og dermed også fôropptaket. Generelt vil ensilering og gjæringskvalitet bety mer jo høyere fordøyeligheten i surfôret er. Rask fortørking er det beste tiltak for å konservere gras på en god måte og sikre gjæringskvaliteten. Det er mager trøst for dem som har slitt med krevende værforhold. Det som er sikkert er at tiltak for å sikre god gjæring vil svare seg best når fordøyeligheten er høy og den fôringsmessige og økonomiske verdien er stor.

Fôringa speiles i melka

Vi står på terskelen til et nytt år med nye muligheter og forventninger. Nytt kvalitetsregelverk bør stimulerer til innsats for å sikre maksimal melkepris. Riktig fôring og ikke minst økt bruk av godt grovfôr er et viktig bidrag for at kyrne skal holde seg friske og produsere mer stabil melk med høyt fett- og proteininnhold uten risiko for frie fettsyrer. I tillegg vet vi at fôringa kan påvirke viktige signalmekanismer som celletallet i melka.