Familiens bestilling til gårdsdrifta

Starten på et fjøsprosjekt må være at familien sammen setter seg ned og finner ut hva de ønsker for framtida. Dette betyr å diskutere bruk av gården ressurser, verdivalg i drifta, familiens forventninger til økonomi, ferie og fritid, økonomi og om to skal ha sitt arbeid på gården eller om en eller begge skal hente inntekter utenom melkeproduksjonen. Kort sagt hva slags liv ønsker de seg.

- Det er en fryktelig dårlig start på en prosess at bonden begynner dialogen med fjøsselger før familien i det hele tatt er involvert, slår Lyder fast.

Han forteller at Innovasjon Norge ikke bare vil være en søknadsbehandler, men ønsker å være en sparringpartner i prosessen.

Største stopperen er gjeld

– Største stopperen for å realisere løsdrift for 20–25 kyr er gjeld, sier Lyder. – Hvor mye gjeld tåler den som skal investere for at det fortsatt skal være igjen noe til arbeidsvederlag?

- Det er vanskelig med tommelfingerregler her, for mens et bruk med et høyt kostnadsnivå bare tåler totalt 18 – 20 kroner pr. kvoteliter, kan et bruk av tilsvarende størrelse men med nøkternt kostnadsnivå og god drift tåle 35–40 kroner pr. kvoteliter, svarer Lyder.

Gjeld brukeren allerede har skal også betjenes. Derfor advarer Lyder mot å overdra gården til en pris som gjør at de som tar over ikke har mulighet til å investere i fjøsombygging fordi den totale gjeldsbelastningen blir for stor.

- Det kan bety at de som selger gården knapt sitter igjen med mulighet til å kjøpe seg en bolig, men slik er realitetene.

Realistisk vurdering av arbeidstimer

Lyder er videre opptatt av at det må være realisme i beregningene av arbeidskraft. Hvis besetningen skal utvides med flere kyr krever det arbeidstimer, og det er begrenset hvor mye en person kan klare. Uten å anslå det eksakt mener Lyder en årlig arbeidsinnsats på over 3 000 til 3 500 timer over flere år er urealistisk, men at 2 500 timer er innenfor det mange vil kunne klare.

I vurderingen av søknader om investeringsstøtte forteller Lyder at de bruker en timesats på 200-250 kroner i arbeidsvederlag for melkeproduksjon. For å anslå timeforbruket bruker de erfaringstall fra Fram Agro og tall fra Nibio (NILF).

Må inngå kompromisser i planleggingen

- Mens vi tidligere tenkte robotfjøs med velferdsavdeling pluss, pluss må vi nå finne kompromisser, understreker Lyder.

Kompromisser kan bety å utnytte det gamle fjøset i kombinasjon med noe nytt og satse på en trinnvis investeringsprosess. En slik prosess kan begynne med en liggeavdeling sammenkoblet med det gamle fjøset, bygg for ungdyra i trinn to og så mekanisere opp med for eksempel en melkerobot i trinn 3.

- Med et slikt løp over 5–7 år reduseres risiko og bonden rekker å ned betale noe på trinn 1 før neste trinn skal realiseres. Det er mer betryggende å iverksette trinn 2 og 3 når en for seg selv og banken har vist at en «klarer» driftsplanen, og kanskje litt bedre. Driftsplanen er tross alt bare en antagelse om fremtiden, avslutter Lyder.

Selv med kompromisser kan det være nødvendig å utnytte ledig arbeidskapasitet til andre ting på gården som gir inntekt som for eksempel skogsdrift og snøbrøyting. Men husk at slike kompromisser ikke går på tvers av familiens forutsetninger for gårdens utvikling.

Realisme i økt ytelse

Besetningsytelsen er en svært viktig faktor for lønnsomheten i et fjøsprosjekt. Kan ytelsen økes fra 8 000 til 12 000 kg kan en klare seg med å bygge 2/3 så stort fjøs til samme kvoten, men Lyder maner til nøkternhet. Han mener en bonde som legger inn en slik økning skal argumentere svært godt for å nå fram. Da gir det mer realisme å vise at en klarer å øke ytelsen i båsfjøset før en søker om investeringsstøtte.

Store krav til bonden

Lyder mener det stilles store krav til bonden som skal få til et funksjonelt løsdriftsfjøs for 20 til 25 kyr – en må være dyktig i alle ledd av drifta. I tillegg må en være nøktern og ha stor egeninnsats i alt som gjøres.

Med god drift før en går til Innovasjon Norge har en rygg til å bære en større gjeldsbelastning

Det er aldri lønnsomt å kjøpe en ny plog, men før eller senere må du gjøre det, før den ramler sammen. Lyder bruker dette som eksempel for å vise at en investering for å ta skrittet fra båsfjøs til løsdrift for 20–25 kyr ikke vil være lønnsom fra dag en, men på et tidspunkt må det skje om det fortsatt skal være melkeproduksjon på gården. Med god drift før en går til Innovasjon Norge har en rygg til å bære en større gjeldsbelastning, og det kan være det som gjør det mulig å realisere slike prosjekter uten særlig økning i kvote og dyretall.