Det lure med juret
Skal kua få en ny laktasjon?
Når ei ku viser fin brunst, plukker mange fornøyd opp telefonen og bestiller inseminering. Men på dette tidspunktet tas også viktige avgjørelser for jurhelsa. Det er lurt å stoppe opp og tenke over kuas rulleblad, og hvordan nettopp denne kua bidrar til besetningens jurhelsestatus og celletall.
Veterinær/Næringsstipendiat Tine Mastittlaboratoriet
Laboratoriebestyrerinde Tine Mastittlaboratoriet
Vurder kuas jurhelsehistorikk før du inseminerer. Unngå å inseminere kronikere!
Foto: Rasmus Lang-Ree.
Kronisk infiserte kyr er viktige smittekilder i en besetning. Disse kyrne har også ofte ustabilt celletall og kan periodevis bidra mye til tankcelletallet. De kan ha et lovende lavt celletall den ene måneden, og ødelegge for elitemelken den neste. Kronikere har dårlig prognose for å bli bra av behandling, og bør derfor utrangeres på et økonomisk gunstig tidspunkt.
Hva kjennetegner fiaskokyr?
Svaret på om kua er en kroniker («fiaskoku») ligger i historikken hennes. Celletallshistorikk, speneprøvesvar og tidligere mastittbehandlinger vurderes sammen, og vil gi en god indikasjon på om dette er ei ku som vil levere god jurhelse i neste laktasjon og dermed skal insemineres. Kyr som har hatt høyt eller ustabilt celletall i store deler av forrige laktasjon, eller ikke har respondert på tidligere behandlinger, bør settes på utrangeringslista.
Når skal fiaskokyr utrangeres?
Hvor lenge kronikerne skal få gå i besetningen avhenger av hvor høyt celletall de har, hvilke mastittbakterier de har, om man har mulighet til å melke dem til slutt og om det er mange andre kyr som går med smitte i juret. Med unntak av smittsom mastitt (S. agalactiae), så vil de fleste besetninger fint tåle å ha en eller få kronikere som får gå i besetningen til de har passert topplaktasjonen. Poenget er at kronikere ikke skal insemineres. Så fort disse kyrne blir inseminert (og fiaskokyr vet å bli drektige) vil trøbbelet bli med et nytt år, og det er økt risiko for at jurhelseproblemene hoper seg opp.