To alternativer

De to alternativene som nå utpekte seg var at Karianne gikk ut i annet arbeid, mens Bjørgulf fortsatte som mjølkeprodusent og tilpasset produksjonen. Det andre alternativet var å bygge et velferdsfjøs både for mennesker og dyr slik at de sammen kunne drifte enheten, utvikle den og gjøre den enda mer bærekraftig for framtida. Med to tenåringsdøtre som ikke var opplagt interessert i å videreføre gårdsdrifta innså de samtidig at garden kanskje ikke blir i slekta selv om de er 10. generasjon på gården. Selv kjøpte brukerparet gården av en barnløs onkel til Bjørgulf i 2000. Da var Bjørgulf nylig ansatt som jordbrukssjef og Kariannesom rådgiver i Tine. Meningen var at de skulle drive noen år sammen med onkel Jørn, men han var en kar uten beslutningsvegring og fant ut at han ville selge uten å vente på at han skulle oppnå alder for å ta ut tidligpensjon for bønder.

Jordhelse, dyrehelse og etnologi

Brukerparet la om gården til økologisk drift 2008. En skifteplan med vekstskifte for å forebygge nematoder på kløveren, der to år med åpen åker er viktig for å holde unna ugras og unngå kløvertretthet. Det å være i forkant og styrke både jordas helse og dyras helse motiverer. Karianne utdannet seg som dyrehomøopat i 2006. Da startet hun egen praksis og sluttet samtidig som rådgiver i Tine.

Fjøset var et rasjonelt velfungerende båsfjøs fra 1973. De fortsatte med høstkalving og begynte med ku/kalv sammen på beite på dagtid for deretter å stenge kalvene inn i binger når kyrne kom inn til kvelds. Karianne og Bjørgulf ga alltid kalvene et mål melk fra melkebar under morgenstellet før de fikk bli med kyrne ut igjen mette og gode. Det å jobbe på lag med dyra ved hjelp av stemmebruk og egen atferd er et spennende område å bruke som arbeidsredskap.

- Storfe er utpreget flokkdyr og det har vi alltid hatt god nytte av, jamfør i seterområdet i Gammeldalen, der vi kan lokke inn flokken med stemmen, sier Bjørgulf.

Velferdsfjøset tar form

Alle planleggere som har vært inne for å hjelpe brukerparet i planlegginga har blitt utfordret til å planlegge et «alternativt» fjøs. Fjøset er bygd i tre med fôrbrett langs vegg i 90 grader på gamlefjøset. Langs fôrbrettet er det spalt over flyterenne som er 1,5 m dyp der gjødsla flyter inn i den gamle kjelleren som ellers er utbedret med nye stolperekker og reparasjon av dragere. Velferdsavdeling som har to fødebinger og seks liggebåser med tilknytning til kalvegjømmet har direkte forbindelse til gammel kjeller, mens området rundt roboten har flyterenne.

Nyfjøset ellers er et stort areal med talleavdeling med brede trapper både mot fôrbrett og robot. Kortreist flis fra egen skog pluss innkjøpt halm skal brukes i talla. Det er tatt et lite forbehold, slik at dette området kan bygges om til tre rekker med liggebåser, hvis talle ikke vil fungere. Bred dobbeltdør ut til et stort lufteområde er viktig for dyreflyten. Karianne og Bjørgulf har ingen planer om å slutte å lufte kyr selv om de nå ikke har noe krav om det i Debioregelverket.

- Vi legger merke til at både kyr og kalver gjerne vil ut på beite/lufteareal og «steppene» (talleområdet) for så å søke inn i «skogen» (velferdsavdeling med binger), sier Karianne.

Økonomi i prosjektet

Prosjektet ble støttet med 22 prosent (1,7 millioner) fra Innovasjon Norge, derav 400 000 kroner fordi de har bygd i tre. Driftsplan er utarbeidet av regnskapskontor, og de har i tillegg hatt en gjennomgang med økonomirådgiver i Tine. Fjøset er prosjektert av Tine og FK og det er brukt lokale bedrifter til alt arbeid. Karianne og Bjørgulf mener at det er svært viktig for lokale bygdesamfunn at slike prosjekt gir arbeid lokalt. Erfaringene er at de konkurrerer både på pris og kvalitet og er løsningsorienterte. Fjøset er nå sluttført, og omgjøringen av det gamle fjøset er en helt vesentlig del av prosjektet. Gode romslige binger med gode grindløsninger gjør det lettstelt og enkelt å flytte dyr.

Ku/kalv/robot

I nyfjøset får kalvene være sammen med mor i fødebingen før de flyttes videre i velferdsavdeling der det er kapasitet til seks kyr med kalv. Karianne og Bjørgulf har videreført praksisen med å stenge fra kalvene i kalvegjømme på natt. Dermed vennes de til melkebar og kyrne oppsøker roboten. Kalvene får være sammen med mor på dagtid. De kan gå fritt i velferdsavdeling/talleområdet. Planen var opprinnelig å holde ku og kalv sammen i lukket velferdsavdeling den første måneden, men de har ikke sett at det er nødvendig. Kalvene avvennes fra mor ca. sju uker gamle, men får samvær (med neselapp for å hindre amming) i et par uker til. Når kalven ikke lenger får mjølk fra kua gir Karianne og Bjørgulf mjølk fra bar fram til de er tre måneder gamle.

Ingen har noen klar «oppskrift» på hvordan robot/ku/kalv kan løses. En idé er å reservere en spene til kalv, men Karianne og Bjørgulf ser foreløpig ikke behov for det. Celletallet lavt, så det er eventuelt bare alarmene om at det er liten mjølkemengde i kjertler fra enkeltspener som kan være irriterende. Det er normalt i et slikt driftsopplegg.

Bondevelferd i nyfjøset

Karianne forteller at arbeidshverdagen er totalt endret. I det nye driftsopplegget føler hun mer på at hun er en servicearbeider… Mye av arbeidet består i å legge merke til hva enkeltdyra trenger. Tungt arbeid som møkkskraping er nesten borte. Grindløsningene er hun veldig fornøyd med. Det er lett å flytte dyr.

Bjørgulf og Karianne mener at de nå har bygd en arbeidsplass for framtida. Det er mye de må lære seg, som trigger… Fjøset gir mulighet til å ta vare på helsa både fysisk og mentalt.