Går det greit på gården?

Jeg er en evig optimist. Og mannen er realist, heldigvis med fremtidstro på gode dager.

Nå har det tvunget seg fram at jeg også må være noe mer realitetsorientert enn jeg er vant med.

Dette jaget må da en gang ta stopp? Hvor skal bondeliv, jordbruk og landbruk egentlig ende? Hvis vi stikker fingeren i jorda er det jammen noe riv ruskende galt! Lønn for strevet er i alle fall et særs ukjent begrep.

Det vil si, at nå feier jeg for vår egen dør. Vi har kjøpt gården, invistert i 2017 i nytt driftsbygg, er unge og hvor all inntekt skal komme fra gården.

Heldigvis er det ikke slik at alle sliter.

Det er stor forskjell på når investerienger er tatt, alder og type drift. Men fellesnevneren er for lav inntjening.

Menneskets behovspyramide

Det er mange som kan jobbe mye i andre næringer enn landbruk også. Enkelte har jobba seg opp fra to tomme hender, og sitter en del år etter virkelig godt i det. Det er den store forskjellen.

De som har jobbet seg opp og fram i et yrke, og til slutt sitter med en solid inntekt.

I landbruket jobber vi mye, og mange av oss trives godt med det, men det må også vises igjen på bunnlinja.

Dette er ikke syting, men en realitet. En realitet som er vond og vanskelig og som må endres! Det er mennesker bak ethvert gårdsbruk, og skal menneskene ha det bra må de grunnleggende behovene dekkes. Blant dem er økonomisk trygghet.

Eller det vil si; i Maslows behovspyramide er punkt nr. 2, altså et behov høyt oppe på pyramiden: Trygghetsbehov, sikkerhet, beskyttelse står det.

Jeg kan med hånden på hjertet si at her skorter det på dette punktet innafor vårt gårds- og bruksnummer.

Og en medvirkende årsak er at vi tok et valg om å jobbe hjemme begge to, så vi var innstilt på stramme linjer, heldigvis. Faktum er at vi begge opplever at både drift og trivsel er bedre hos oss nå etter vi jobber sammen, og kan avlaste arbeidsmengde og ha felles mål. Så det er bra.

Men økonomien var meget stram før vi tok dette valget, og den er ennå stram. Det største problemet er når dette pågår over år … både før og etter vårt valg om at vi begge skal jobbe på gården er dette tilfellet hos oss. Landbruksnæringa sliter og er oppgitt. Ikke uten grunn.

både drift og trivsel er bedre hos oss nå etter vi jobber sammen

Hvor skal økte kostnader hentes inn?

Vi får på fakturaene vi må betale for varer og tjenester, en økning i de fleste kostnadene. Det som undrer meg er hvor vi skal hente det inn igjen? Det er ingen automatikk i at denne økte veksten på kostnadssiden kan hentes inn over en lav sko hos bonden. Da blir jeg noe oppgitt. Det er selvfølgelig ikke vanskelig å forstå at de som kan, må hente inn marginer for å sikre seg og sin bedrift. Hvem hadde ikke gjort det? Jeg bare ser ikke hvor en næring som landbruket, som allerede er så presset skal gjøre dette.

Fagbrev må på plass.

Diskusjoner, politikk og Grytten-utvalg er noe av det som er brennhett om dagen. Jeg har mye jeg bør sette meg inn i. Men uavhengig av hva som diskuteres så holder jeg fast på noe jeg har nevnt før. Noe jeg mener er én av årsakene til at vi er der vi er i dag. Eller i alle fall en medvirkende årsak til at endring er vanskelig. Utdanning!

Alle andre næringer har solide rammer rundt fagbrev og utdanning. Utdanningen fra videregående skole er der, men ingen læretid som ender med et fagbrev i hånda. Det undrer meg veldig.

En «hvermannsen» kan forvalte en titalls millionbedrift uten så mye som å mukke.

Dette kan selvsagt ikke ha tilbakevirkende kraft, men en solid ordning for læretid og fagbrev må på plass. Hvorfor? Fordi jeg tror ikke vi kommer på nivå med andre før vi viser alvor, før vi har respekt for yrket vårt selv, før vi kan klare å vise at vi stiller på minst lik linje som andre i samfunnet.

Det krever enorm kunnskap å være bonde, og det er løpende utvikling i næringa hele tiden.

Og jeg sier ikke det ikke er unntak, for de ser vi flere av hele tiden!

Gründerskaller, pågangsmot og de som får ting til uten så mye som et snev av skole etter fullført grunnskolen. Men det handler for meg om det grunnleggende vi viser utad fra næringa.

Provoserende barnebøker

For ikke lenge siden leste jeg en bok fra skolebiblioteket for guttungen på snart 7. Den handlet om forskjellige yrker, hva man kunne jobbe med som voksen liksom. Da ble de vanlige yrkene omtalt og ramset opp. Smed sto det på en side og det ble fortalt hva man gjorde som smed og at man hadde svennebrev for å arbeide som smed.

Neste side ble Bonde beskrevet med mange, og varierte arbeidsoppgaver. Før siste side ble avsluttet med at man ikke trenger fagbrev eller utdanning for å bli bonde. Og, det er nok ikke alle som reagerer som meg, for jammen blir jeg provosert!

Jeg vet det er mange som er uenige med meg, mange som frykter endring, mange som ikke føler de har kapasitet til å være lærebedrift. Nei, men alle trenger ikke være det, og jeg vet Landbrukstjenester jobber med en løsning. Det synes jeg er skikkelig bra. Hurra for et solid yrke som er fremtidsrettet og klar for en skikkelig løft!

Vinter i anmarsj på Lindesnes Gård

Når alt dette er lirt av meg, så går det mot vinter i sør. Vi har ennå (i begynnelsen av november) gode 10 plussgrader. Gradestokken kryper nedover innimellom, men foreløpig er det varmt og jevnt bløtt. Det er ennå seks gjeldkuer ute, som står for turen inn straks. Bare noe forskjøvet okseslakt og litt logistikk så er de også i hus.

Beitesesongen har vært fin. Greit vær, ingen dyr over gjerde (bortsett fra ei kvige fordi jeg hadde glemt å sette i strømmen), og godt med mat. To dyr kalvet på beite, men det gikk også greit.

Første sesongen på kalver og ungdyr i ny utehage er over og vi er storfornøyd med å ha fokus på å ha mye dyr på beite. Neste år går vi for enda flere dyr, og tidligere ut!

Kostnaden med trestaur og skikkelig solide gjerder er stor. Derfor har vi nå sagt til oss selv at vi skal slå ned litt for hvert år. Begynner med hjørner, og bygger på litt for hvert år. Da blir det bedre og bedre å vedlikeholde gjerdene fremover.

storfornøyd med å ha fokus på å ha mye dyr på beite

Fokusere på menneskene og dyra bak driften

Så nå er dyr inne, kalvinger går hele året hos oss, men det har vært en del nå. Vi klipper litt jur og dyr innimellom. Klauvskjæring skjer til uka. Sommeren er fin, men det er jammen høsten også. Nå får vi konsentrere oss om arbeid på gården og fokusere på menneskene og dyra bak driften på Lindesnes Gård. Det er viktig for oss i litt vanskeligere tider.

Ha en fin høst, og jula kommer snart. Og husk å spis litt «nissegraud»!