100 prosent semin

Frode er eierinseminør, og det er 100 prosent semin i besetningen. Han synes det er en fordel å kunne bestemme inseminasjonstidspunktet selv, og legger gjerne inn ei sæddose midnatt lørdagskvelden hvis det er det optimale. De 120 SenseHub-halsbåndene brukes aktivt i brunstkontrollen i begge fjøsene. Frode synes det er et fantastisk hjelpemiddel han varmt anbefaler til andre.

- Jeg hadde ikke hatt en sjanse til å holde styr på brunster og inseminasjonstidspunkt uten SenseHub, slår han fast.

SenseHub viser anbefalt inseminasjonstidspunkt både for ordinær sæd og kjønnsseparert. På Hegnes brukes det hunnsæd på kyr det skal rekrutteres etter og hannsæd på dyr som skal produsere slakt. Frode er opptatt av å matche ku med riktig okse og slik lage kua slik han vil ha henne. Etter litt problemer med inseminasjonsteknikken i starten forteller en ikke-omløpsprosent på 74,4 at nå går det på skinner.

Investerer tid på dyra

– Jeg er ni timer i fjøset hver eneste dag. I kalvinga flytter jeg fra kjerringa og sover på fjøskontoret, forteller Frode.

Han understreker at det er mye arbeid med ammeku. Ikke minst er han opptatt av å bruke tid på dyra. Selv med stort arbeidspress prioriterer han å bruke tid på å stelle, kose og håndtere dyra helt fra kalven blir født, og det betaler seg i rolige og letthåndterlige dyr. Etter avvenning om høsten brukes mye tid på dyr som er sky. Kvigene får også rikelig med omsorg – for som Frode sier er de jo framtidas produksjonsdyr. Kjøpere av livdyr har gitt mange tilbakemeldinger på hvor tillitsfulle dyra fra Hegnes er.

Med fireårsverk på storfe og nesten ett på sau blir det enormt mye å gjøre selv med god hjelp av faren, en avløser og sønnen. Ferie har det ikke vært siden 2013.

- Jeg hadde ikke kunne drive slik hvis jeg ikke var genuint interessert i ammeku. Eller for å si som en kollega: En må ha litt kugalskap for å holde på med dette!

Åpner spenene

Når det nærmer seg kalving sluser Frode kua inn i fødebingen der det er rikelig med strø. Etter kalving kontrollerer han at alle spenene er åpne og at kalven er oppe og drikker. Vekta registreres og øremerke settes inn. Navlepensling har ikke vært nødvendig. Infeksjoner i navle eller ledd har det ikke vært i nyfjøset. Frode tilskriver det god hygiene med kalvingsbinger med rikelig med tørt strø. I fjor var det null tap av kalv. I år har det vært ei ku med børslyng der kalven var død og ei ku som kastet tvillinger.

Ku og kalv er sammen i kalvingsbingen i fire døgn. Lenger vil ikke Frode de skal gå alene, for han mener kua er bedre til å passe på kalven når de kommer over i fellesarealet. Det er tre avdelinger med ku-kalv i fjøset for å unngå for stor aldersspredning på kalvene.

Kalvingene skjer i to puljer, fra sist i september til 30. november og 12. januar og ut februar. Frode ser store fordeler med å få konsentrert arbeidet med inseminasjon og kalving.

Bygde for god dyrevelferd – og egen trivsel

Før spaden ble satt i jorda i 2017 reiste Frode rundt og besøkte mange fjøs. Han endte opp med en planløsning han ikke har angret en dag på. Han valgte to rekker med liggebåser framfor tre for å få eteplass til alle. Resonnementet er at kyr er sosiale dyr som liker både å ete og legge seg til samme tid. Det er romslig avstand mellom fôrbrett og liggebåsrekke for å unngå knuffing. Møkkjeller og spaltegulv ble valgt for å unngå møkkskraper som kan ta med seg en nyfødt kalv på natta. Det er drivgang rundt hele fjøset. Bredt hovedfôrbrett og et fôrbrett ved kalvingsbingene ut mot langvegg der det kan kjøres inn rundballer med minilaster.

På motsatt side kan båsarealet med lettgrinder lages om til kalvingsbinger med et kalvegjømme ut mot yttervegg (se bilde). Det er fanghekk over alt (også i kalvingsbingene mot det andre fôrbrettet) slik at alle kyr kan fikseres. For å unngå fuktig klima vil Frode heller ha det litt kjøligere på vinteren, og på det kaldeste er det ikke mer enn 3–4 grader i fjøset. Det er litt for kaldt for nyfødte kalver som får kalvedekken de første fjorten dagene. Kalvedekken til 25 000 kroner synes Frode var ei god investering. For å få en hygienisk utlastingsavdeling ble det lagd et påbygg i ene enden med lasterampe utenfor.

Nyfjøset har 104 liggebåser. 100 okser og kviger holder hus i det eldre ammekufjøset. Stålbuehallen til lamming om våren og ellers til redskapshus.

Enorme utmarksressurser

Beiterettighetene til Hegnes ligger i området til Meraker Brug som nettopp har blitt kjøpt av staten (Statskog).

- I år hadde vi 207 dyr på utmarksbeite, og fikk sanket alle med mjølbøtte. Vi har en slipp-plass ikke langt fra fjøset og tre sankeplasser med kveer. Når vi ser om dyra to til tre ganger i uka, går sankinga lett. Jeg lokker også alltid på dem når de får kraftfôr på fjøset slik at de skal lære at lokking betyr godsaker, forteller Frode.

Utmarksområdet er på omkring 750 000 dekar. Dyra slippes tidligst 13. mai og tas inn i månedsskiftet september/oktober. Alle kvigekalvene slippes på beite med mora. Da blir det naturlig avvenning og de læres de opp av mora til å beite.

- Veterinæren min har beregnet at fôropptaket tilsvarer 1 000 rundballer. I tillegg slipper jeg arbeid med gjerding, vanning og gjødsling.

Innefôringen skjer etter fôranalyser og fôrplaner som Ann-Lisbeth Lieng i Felleskjøpet setter opp for høst- og vårbære kyr. Førsteslått, andreslått, ubehandlet halm og mineraler blandes og kjøres ut med fullfôrvogn. Slik blir det stabil fôring hele vinteren.

Bekymret for økonomien i ammekuproduksjonen

Ammeku ble ingen vinner i jordbruksoppgjøret, og Frode opplever at en del produsenter gir seg. Slakteriet i Malvik har ventelister med dyr som skal slaktes, og livdyr er det null etterspørsel etter. Tidligere har han årlig blitt solgt ca. 20 drektige kviger og 10–12 avlsokser.

Frode er glad han er i sone 5 som betyr et distriktstilskudd på 5,25 kroner pr. kg slakt. Men et irritasjonsmoment er det nye klassifiseringssystemet, som har medført at dyra som leveres har gått ned fra U og U- til R og R+.

Godt utgangspunkt

De første årene etter at han tok over arbeidet Frode som slakter og kjøttskjærer attåt gården. Alt han tjente ble brukt til kontant kjøp traktorer og utstyr og oppbygging av besetning. Med støtte fra Innovasjon Norge og stor egeninnsats ble lånebehovet til nyfjøset begrenset til 9 millioner. Lite gjeld og store utmarksressurser gjør at Frode tross alt er godt posisjonert for framtida. Selv om det er noen mørke skyer i horisonten akkurat nå er Frode optimist med stor tro på norsk grasbasert storfekjøttproduksjon.